«– Jeg mangler muligheten
til å ta vare på de ansatte,
noe som gjør meg provosert»

«Denne siste meldingen fra regjeringen
kan nok oppleves som at de som arbeidstakere
ikke er så mye verdt»

«I sum har regjeringen gjort det umulig
for oss som arbeidsgiver
å sørge for et trygt arbeidsmiljø»

– Ser en økende frustrasjon og oppgitthet blant ansatte i sektoren som gjør oss bekymret

Ulogisk. Unødvendig inngripen. Uforståelig. Utløser politikerforakt. Og, ikke minst: – Karantenereglene setter oss som arbeidsgivere sjakk matt.

Publisert Sist oppdatert

– Én ting er å planlegge driften. Er det noe vi har lært gjennom pandemien, er det at ting er uforutsigbart. På den andre siden må man ta vare på de ansatte. Det blir en vanskelig balansegang, og man står litt midt i mellom.

Det sier Karoline Istad, styrer i foreldreeide Rikeåsen barnehage på Kolbotn. Barnehagen har fire avdelinger, 60 barn og 18 ansatte. Istad har vært styrer i barnehagen i nøyaktig et år - og har dermed ikke fått oppleve å gjøre jobben under normale omstendigheter.

Hun er en av flere barnehageledere som reagerer på de nye karantenebestemmelsene for barnehageansatte.

– Samtidig opplever jeg at jeg som leder har ganske godt spillerom. Jeg har godt samarbeid med de ansatte, foreldrene og styret, noe som nok gjør min hverdag enklere enn mange andres. Jeg opplever å bli hørt av arbeidsgiver, samtidig som jeg alltid tar en runde med personalgruppa før viktige avgjørelser. Når karantenereglene kom, tok jeg en runde med både tillitsvalgt og verneombud.

Det gjorde hun også før jul, da hun måtte stenge en avdeling i to og en halv dag. Og redusere åpningstiden.

– Det er noe av det som er utfordrende på gult nivå. Man har store begrensninger i antall nærkontakter. Når man da får sykdom på toppen, og har både kort- og langtidsfravær, kommer man til slutt dit at man ikke lenger kan drifte forsvarlig. Det er veldig komplekst. Men når vi først kom dit, var det en grei avgjørelse å ta. Vi hadde ikke noe valg.

«Jeg tror det er vanskelig for mange
å forstå det trykket
de barnehageansatte har
stått i gjennom pandemien»

Forventer økonomisk smell

Samtidig vet hun at det kommer til å koste. Så lenge lovverket ikke gir barnehagene anledning til å ta avgjørelsen om å stenge, må de selv ta regninga - i motsetning til da regjeringen beordret nedstenging, og betalte ut tilskudd som normalt, samt kompensasjon for den manglende foreldrebetalingen.

Dette er karantenereglene

  • Alle som er øvrig nærkontakt til en som er smittet kan teste seg ut og gå på jobb eller studier etter tre dagers karantene. På fritiden har man karantene i minst 7 døgn.
  • Ansatte i barnehage, skole og voksenopplæring kan teste seg ut og gå på jobb fra dag 1. Som alle andre nærkontakter må også de i karantene på fritiden, men de er altså unntatt smittekarantene i arbeidstiden, forutsatt at de tester seg på døgn 3 og 7 etter nærkontakten. Unntaket innebærer også at man kan reise for eksempel kollektivt til og fra jobb, Unntaket innebærer også at man kan reise for eksempel kollektivt til og fra jobb, og for å hente og levere egne barn i skole og barnehage.
  • Unntakene fra karantenereglene over gjelder ikke dersom du bor sammen med eller har vært tilsvarende nær den som er smittet.
  • Både ansatte i barnehager og skoler og alle andre med tre vaksinedoser slipper karantene helt så lenge det er mer enn en uke siden de tok siste dose.

Se alle detaljene om karantenereglene på helsenorge.no

Kilde: Regjeringen.no

– Regjeringen har hele veien sagt at det skal komme penger til koronarelaterte utgifter i sektoren. Jeg har spurt etter blant annet penger til ekstra vikarer hos kommunen, men det er ikke noe vi har fått. Det sier seg selv at mange private barnehager, deriblant oss, vil gå med underskudd med de ekstra utgiftene på toppen.

Likevel er hun mer bekymret for de ansatte. Selv om de nye karantenereglene trådte i kraft først 1. januar, og dermed har fungert i bare en arbeidsuke, er hun redd konsekvensene vil bli store.

– Jeg tror det er vanskelig for mange å forstå det trykket de barnehageansatte har stått i gjennom pandemien. Mange har også i utgangspunktet hatt et svært begrenset sosialt liv, i frykt for å ta med seg smitte hjem. Når karantenereglene kom ble de vanskelig å svelge for mange, og oppleves veldig urettferdig. Når man da i tillegg ikke ble prioritert for vaksine, som mange ba om, gjør det også at det tar lang tid før alle har fått tredjedosen, sier hun, og legger til:

– Jeg er redd for hva dette gjør på sikt, når både den fysiske og psykiske belastningen blir så stor. At flere vil konkludere med at de ikke orker å stå i dette lenger.

– Er det mange av dine som har fått dose tre?

– Nei, det er snakk om bare et par stykker. Regjeringen hadde løst veldig mye hadde de utsatt karantenefritaket til alle hadde fått tredje dose.

– Mangler spillerom

Samtidig påpeker Istad at saken også har en annen side:

– Som arbeidsgiver fører jo reglene til at jeg har flere på jobb, når de ikke må i karantene, og dermed har mulighet til å holde åpent. Jeg tenker også at så snart en yrkesgruppe er unntatt karantene, understreker det hvilken betydning yrkesgruppen har for å få samfunnet til å gå rundt. Samtidig tenker jeg at reglene slik de fungerer nå fører til unødvendig høy belastning.

Hun trekker spesielt fram mangelen på mulighet til å beskytte seg mot smitte.

– Det er nesten litt komisk: Foreldrene har på seg munnbind, men hvis vi får smitte i barnehagen er det ikke engang slik at barna skal testes.

– Hva slags spillerom opplever du at du som arbeidsgiver har?

– Jeg mangler muligheten til å ta vare på de ansatte, noe som gjør meg provosert. Det blir spennende å se framover, men det ligger vel litt i kortene at barna skal eksponeres for smitte framover. Men jeg håper virkelig at sektoren blir tatt mer med på råd i beslutningsprosessene, sier hun, og legger til:

– Man må bare stå i det. Samtidig er jeg heldig som har ansatte med stor stå-på-vilje og evne til omstilling. Selv om de er eksponert for smitte, og kommer engstelige på jobb.

«Vi ønsker selvsagt å holde barnehagene åpne,
og at arbeidsplassen er et sted man ønsker å gå til.
Men vi håper det snart kan handle om
å ha fokus på det pedagogiske, og ikke smittevern»

Sendte brev til statsråden

Barnehagestiftelsen Kanvas har 68 barnehager i elleve kommuner. Noen av dem har vært hardt rammet av smitte. Andre ikke i det hele tatt.

Karantenereglene er de samme. Det vil få konsekvenser. Det er daglig leder Robert Ullmann opptatt av at blant andre foreldrene skal forstå.

I et brev til foreldrene i samtlige Kanvas-barnehager, står det:

Vi oppfordrer foresatte til å vurdere muligheten for å holde barn som er nærkontakter hjemme fra barnehagen noen dager, selv om barnet ikke er pålagt karantene. Vi oppfordrer også til at at barn som er nærkontakter testes for Covid-19.

– Med denne oppfordringen går vi nok litt lenger enn regjeringen vil. Men vi mener regjeringen har valgt feil strategi. Vi hadde vært tjent med at både barn og ansatte måtte i karantene ved smitte - og kunne teste seg tilbake til barnehagen, sier Ullmann.

Nå håper han på en endring.

I forrige uke sendte han, i brevs form, klar beskjed til kunnskapsminister Tonje Brenna og leder i Udir, Hege Nilssen, etter å ha drøftet karantenereglene med de hovedtillitsvalgte og hovedverneombudet. Der setter han ord på det mange kjenner på akkurat nå:

«...det nye unntaket fra karantenereglene i kombinasjon med fritidskarantene kan oppleves som svært inngripende og ulogisk. Mange er også bekymret for økt smitterisiko i en arbeidshverdag som allerede har vært preget av mye smitte blant både barn og ansatte», står det blant annet.

– I forrige uke ble vi orientert om at det er oppstått smitte blant barn i en barnehage. Et typisk eksempel på hvorfor vi har sendt dette brevet, sier han, og forklarer:

– Det er en veldig annerledes hverdag i barnehagene nå enn det har vært tidligere. Mange ansatte er mer sårbare nå. Denne siste meldingen fra regjeringen kan nok oppleves som at de som arbeidstakere ikke er så mye verdt. Det blir en instrumentell bruk av arbeidskraften som oppleves provoserende. De er rett og slett litt småforbanna. Ikke på oss som arbeidsgiver, men generelt.

Daglig nye smittetilfeller

Faglig rådgiver i FUS-kjeden, Monica Johnsen, beskriver hverdagen også i deres barnehager som ganske krevende og uforutsigbar:

<span class=" italic" data-lab-italic_desktop="italic">Faglig rådgiver i FUS-kjeden, Monica Johnsen.</span>
Faglig rådgiver i FUS-kjeden, Monica Johnsen.

– Det er daglig flere barnehager som opplever at barn og ansatte oppdager smitte. Dette fører til mye testing i barnehagene, hovedsakelig da på de ansatte. Foreldre oppfordres til å teste barn, og det deles ut hurtigtester som er levert fra smitteteam i de ulike kommunene, sier hun.

Hun forteller samtidig at barnehagene jobber på spreng for å finne god løsninger for å unngå å stenge.

– Men enkelte avdelinger stenger av hensyn til smitteutbrudd, hvor kommunelegen da gir stengevarsel. Andre barnehager er rammet av høyt fravær på grunn av smitte og/eller karantene, og mangel på vikarer. I alle tilfellene drøfter barnehagene med sine SU hvilke tiltak og virkemidler som er fornuftige.

– Hvordan påvirker de nye karantenereglene deres barnehager?

– Dette er litt usikkert akkurat nå, men den viktigste faktoren går på at ansatte og foreldre selvfølgelig ytrer bekymring når det er smitte blant kollegaer, og de øvrige allikevel kan komme på jobb, potensielt da smittet, sier hun, og fortsetter:

– Vi ser at enkelte avdelinger hvor smitte har brutt ut, fører til flere smittetilfeller med dagers mellomrom, og at barnehagene må innskrenke åpningstider, eventuelt stenge enkelte avdelinger for å kunne gi et tilbud.

– Hvilke tiltak og regler mener du ville vært mest fornuftig med tanke på både å holde barnehagene åpne og samtidig sørge for de ansattes sikkerhet med hensyn til smittevern?

– Bemanningssituasjonen i mange barnehager i dag er svært utfordrende, så for mange vil innskrenkede åpningstider være det som både kan ivareta nok voksne på avdeling, samt å sikre smitteforsvarlige tiltak, begrense kontakter etc. Enkelte kommuner er lite rammet, og her er det naturlig at man kan ha åpent som normalt, så det vil være mest fornuftig å kunne vurdere situasjonen for de enkelte kommunene/status i barnehagene, sier hun, og fortsetter:

– Det viktigste tiltaket vi gjør nå, er å oppfordre og anbefale ansatte til å ta vaksiner. Barnehagene opplever som sagt svært ulike situasjoner, og de daglige lederne, sammen med sine ledergrupper, sikrer god dialog med SU og foreldre i barnehagen, for å kunne gi et så godt og forsvarlig tilbud som mulig i disse dager.

«Vi har smitte over alt,
og har hatt mange tilfeller
der vi både har måttet stenge
avdelinger og hele barnehager»

– Sjakk matt

Jens Schei Hansen, kommunikasjons- og organisasjonsdirektør i Espira, reagerer også. Kjeden har rundt hundre barnehager over hele landet.

– Normalt sett stilles det strenge krav til arbeidsgiver om å sørge for et forsvarlig arbeidsmiljø for de ansatte. Når det gjelder korona er vi satt nærmest sjakk matt. Det eneste virkemiddelet vi har fått er muligheten for å redusere åpningstiden for å drive smittevernfaglig forsvarlig drift, sier han, og legger til:

– Alle forstår behovet for å holde barnehager og skoler åpne. Få forstår hvorfor man ikke kan sørge for en viss beskyttelse av de ansatte.

Han mener Espira som arbeidsgiver i praksis er bundet på hender og føtter:

– I sum har regjeringen gjort det umulig for oss som arbeidsgiver å sørge for et trygt arbeidsmiljø. I retningslinjene nå er det tvert imot poengtert at barnehagene skal være åpne, at man ikke skal bruke beskyttelse, og at barnehagene skal drive en normal virksomhet.

Nylig ga blant andre PBL og Utdanningsforbundet innspill til nye oppdateringer i smittevernveilederen. Hansen har spilt inn sine forslag til PBL. Han mener det er flere grep som kunne vært tatt for å avhjelpe situasjonen.

– Blant annet er punktet om når barna kan gå i barnehagen alt for ullent. I stedet for å virke avklarende legger det opp til konflikt mellom hjem og barnehage. Det opplever vi daglig. Man kunne heller sagt at barn som er syke, skal ikke gå i barnehagen. Punktum.

– Det andre er at jeg mener smittevernloven burde vært formulert slik at barnehageeier har mulighet til å stenge hvis man mener det er riktig. I dag er man underlagt den enkelte kommunes forståelse av smittesituasjonen. I enkelte store kommuner kan det også være store forskjeller fra barnehage til barnehage.

– Vil det ikke være vanskelig å vite når man bør stenge og ikke?

– Nå har barnehagene to års erfaring med å håndtere pandemien. Jeg mener det er forsvarlig å la dem bestemme dette.

– Hvordan har det vært hos dere etter at omikron-varianten kom?

– Vi har smitte over alt, og har hatt mange tilfeller der vi både har måttet stenge avdelinger og hele barnehager. Men så lenge det ikke er hjemmel for stenging i lovverket, er det vi som taper pengene.

Hansen sier disse to punktene er det viktigste, i tillegg til at han også mener fritak fra karantene burde vært utsatt til alle barnehageansatte hadde fått den tredje vaksinedosen.

– Det ville ført til flere nedstengte barnehager, men det tenker jeg er prisen man må betale for å holde barnehagene åpne.

Hansen er klar på at de nye reglene på sikt kan gi utilsiktede konsekvenser.

– Dette med fritidskarantene, eller husarrest, er jo bare meningsløst. Det er ingen vanlige mennesker som skjønner logikken her. Det vil heller skape dårlig lojalitet til regjeringen, med meningsløs politikk som folk ikke skjønner. Jeg tror framtidas samfunnsforskere vil dømme regjeringen hardt. De er så desperate, ting må gå så fort - og det er det de barnehageansatte som må betale prisen for.

Vedtok egne regler

<span class=" italic" data-lab-italic_desktop="italic">Trine Ruud er enhetsleder for barnehageenheten i Lindesnes kommune.</span>
Trine Ruud er enhetsleder for barnehageenheten i Lindesnes kommune.

I forrige uke kunne vi lese at frustrerte kommuneleger i Agder reagerte, med tydelig beskjed til regjeringen om å velge om den skal slippe koronapandemien løs, eller stramme inn på karantenereglene. Noe av bakgrunnen er at stadig flere fritas fra ordinær smittekarantene, blant annet barn og lærere. De mener nærkontakter bør settes i karantene frem til sykdomsbyrden av omikronvarianten er avklart.

I den samme saken kunne vi lese at Lindesnes kommune hadde smitte i tre av sine ni kommunale barnehager. Men der har de tatt grep: Før jul ble det vedtatt karanteneplikt for barn og unge under 18 år.

– I disse barnehagene er det snakk om noen få ansatte og barn som er smittet, og det berører bare enkeltavdelinger. Det er ikke slik som tidligere, at barnehagene ble stengt hvis man hadde et smittetilfelle.

Det sier enhetsleder for barnehageenheten Trine Ruud i Lindesnes kommune.

Samtidig er hun ikke i tvil om at karantenereglene skaper utfordringer.

– For vår del akkurat nå handler de utfordringene kanskje mest om at det er usikkerhet rundt hvordan reglene skal håndteres. Jeg har ikke opplevd de sterke reaksjonene fra ansatte som blant annet Utdanningsforbundet beskriver. Når jeg snakker med styrerne, får jeg tilbakemelding om ansatte på hele spekteret: Fra de som ikke bryr seg så mye, til enkelte som er veldig redde.

Smitterutiner

I løpet av de snart to årene som har gått siden pandemien startet, har også barnehagene i Lindesnes opparbeidet seg mye kompetanse på smittevern og beredskap. Når smittealarmen først går, er det kommunens koronateam som i samarbeid med barnehagestyrerne som håndterer situasjonen.

– Jeg opplever at kommuneoverlegen er lett tilgjengelig, og at vi har fått på plass gode rutiner og har et godt samarbeid, sier Ruud.

– Hva tenker du om utspillet fra kommunelegene?

– Jeg bet meg merke i spesielt en ting, der en fylkeslege ikke var enig i dette, og snakket om at lærerne har gode muligheter til å beskytte seg på jobb, i motsetning til de som jobber i helsesektoren. Men det er jo en helt annen situasjon når man jobber for eksempel på en småbarnsavdeling i en barnehage, der man er tett på barna hele dagen, sier hun.

Et av poengene som trekkes fram blant de private barnehagene, er at reglene rundt når barn kan komme i barnehagen eller ikke, er for uklare.

– Jeg tror også det er en del usikkerhet blant foreldrene. Det har vært et tema hos oss, at når det kommer informasjon fra barnehagene, så skal det komme skriftlig. Men vi har også opplevd at foreldrene er uenige i om barna skal i karantene eller ikke, sier hun, og fortsetter:

– Men vi må huske på hva som er vårt fagområde: Vi er ikke helsepersonell. Vi kan ikke sette noen i karantene. Samtidig opplever jeg egentlig at vi har en felles forståelse rundt dette.

– At det ble innført karanteneplikt for barn og unge under 18 år fra 21. desember; hva har det hatt å si for barnehagene?

– Det er litt tidlig å si, etter den første uken etter jul. Vi opplever at det kommer endringer nesten hele tiden. Det blir en balansegang der vi må forstå regelverket og praktisere det riktig. I akkurat dette tilfellet har det vært noen utfordringer rundt å tolke teksten riktig. At når man må vente tre døgn etter negativ test før man kommer tilbake til barnehagen, er det faktisk snakk om tre hele døgn, trekker hun fram som et eksempel.

– Hvordan burde karantenereglene fungert, etter din mening?

– Det er litt vanskelig å si. Hvordan skal man kunne ivareta alle, slik at alle blir fornøyd? Men en ting er sikkert: Hadde vi hatt en ansatt per seks plasser i hele barnehagens åpningstid, ville alt av smittevern vært mye enklere å håndtere. Akkurat det håper jeg regjeringen vil gjøre noe med på sikt.

Powered by Labrador CMS