Barnehagelærer Kristin Berge dro i gang Facebook-siden «Nei til nye karanteneregler i barnehagen og skolen!», som nå har over 24 000 medlemmer.

– Føler fritidskarantenen er som en fotlenke

Da FHI lanserte ideen om fritidskarantene for ansatte i barnehager og skoler, klarte ikke Kristin Berge å sitte stille lenger. – Jeg tenkte at enn så lenge er dette bare et forslag, så nå må vi gjøre hva vi kan for å stoppe det.

Publisert Sist oppdatert

Dermed etablerte hun sin aller første Facebook-gruppe: «Nei til nye karanteneregler i barnehagen og skolen!». Den ble opprettet onsdag 15. desember, og har i skrivende stund over 24 000 medlemmer. Der deler oppgitte og fortvilte skole- og barnehageansatte tanker rundt både smittesituasjonen, åpningstider, bemanning, og ikke minst: Utryggheten knyttet til å ta med seg smitte hjem fra jobben - og frustrasjonen ved at karantenereglene gjelder bare på fritiden.

– Bakgrunnen for å starte gruppen var forslaget fra FHI om å unnta ansatte i skole og barnehage fra karantene ved smitte på jobb, men opprettholde karantene på fritiden. Først lurte vi veldig på hva dette innebar, og det var mange som var forundra, sier Berge, som jobber som pedagogisk leder i en barnehage på Østlandet.

– Presset har lenge vært stort på både barnehager og skoler med tanke på smitte. De ansatte hadde det tøft nok fra før. Så kom dette forslaget på toppen.

Nye karanteneregler

Mandag 13. desember kom de generelle karantenereglene der man kan teste seg ut av karantene fra dag tre, og ut av fritidskarantene mellom dag tre og sju. Dagen etter kom presiseringen om at barn under atten er «unntatt smittekarantene ved nærkontakt med smittede utenom egen husstand og tilsvarende nære».

I løpet av disse dagene oppsto begrepet «fritidskarantene». 15. desember ble Facebook-gruppen etablert.

– Først var det bare meg som drev den, men så ble det så stort at jeg ble nødt til å få med meg noen flere. Jeg lette nøye etter gode med-administratorer, som hadde skrevet ryddige og saklige innlegg - og som var enige i mine regler for gruppen. Nå er vi fem administratorer.

Dette er karantenereglene

  • Alle som er øvrig nærkontakt til en som er smittet kan teste seg ut og gå på jobb eller studier etter tre dagers karantene. På fritiden har man karantene i minst 7 døgn.
  • Ansatte i barnehage, skole og voksenopplæring kan teste seg ut og gå på jobb fra dag 1. Som alle andre nærkontakter må også de i karantene på fritiden, men de er altså unntatt smittekarantene i arbeidstiden, forutsatt at de tester seg på døgn 3 og 7 etter nærkontakten. Unntaket innebærer også at man kan reise for eksempel kollektivt til og fra jobb, Unntaket innebærer også at man kan reise for eksempel kollektivt til og fra jobb, og for å hente og levere egne barn i skole og barnehage.
  • Unntakene fra karantenereglene over gjelder ikke dersom du bor sammen med eller har vært tilsvarende nær den som er smittet.
  • Både ansatte i barnehager og skoler og alle andre med tre vaksinedoser slipper karantene helt så lenge det er mer enn en uke siden de tok siste dose.

Se alle detaljene om karantenereglene på helsenorge.no

Kilde: Regjeringen.no

I romjula kom beskjeden mange var redde for:

  • Fra 1. januar får ansatte i skoler og barnehager unntak fra smittekarantene i arbeidstiden. Ansatte som har vært i nærkontakt med en smittet kan gå på jobb, men må teste seg døgn 3 og 7 etter nærkontakten.

Vil endre reglene

– Hva håper dere å oppnå med denne gruppa?

– I utgangspunktet var det viktig å ikke bare sitte på sidelinja, men faktisk gjøre noe. Det kommer et punkt der grensa går for hva vi skal finne oss i og tåle. Samtidig var det viktig at dette ikke skulle bli en sutregruppe, men at vi holder det ryddig. Vi er ganske nøye på hvilke poster som slipper til, sier Berge.

Men budskapet er ikke til å ta feil av:

– Målet er at ansatte i barnehage og skole skal være underlagt de samme karantenereglene som andre. Vi blir definert som «viktige» for at samfunnet skal gå rundt, ikke «kritiske», og skjønner ikke hvorfor det er andre regler som skal gjelde for oss.

Like før nyttår hadde 50 000 ansatte i skole og barnehage, rundt 20 prosent, fått den tredje vaksinedose mot korona. Både ansatte i barnehager og skoler og alle andre med tre vaksinedoser slipper karantene helt så lenge det er mer enn en uke siden de tok siste dose.

Berge peker på at mange ikke vil ha fått den tredje vaksinedosen før i februar og mars, og er spesielt utsatt. Mens andre igjen av ulike årsaker ikke kan ta vaksine.

– De burde ventet med unntak fra karantenereglene til alle ansatte hadde fått tre doser. Dette ville ført til at fritidskarantene hadde utgått, og ville vært en bedre løsning. Mange føler fritidskarantenen som en fotlenke, sier Berge, og påpeker den manglende logikken i å kreve at ansatte går på jobb, mens de ikke får lov til å gå på kjøpesenteret etter jobb.

– Alt forandret seg litt med omikron-varianten, som vi ikke helt har peiling på ennå. Derfor skjønner man jo at man skal ha strenge regler for å beskytte både seg selv og andre. Det jeg derimot ikke forstår, er at det skal være helt ok for oss å gå på jobb, selv om et av barna i barnehagen eller skolen er smittet. Mange blir jo ordentlig syke, selv om de har fått tre vaksinedoser. Det skaper usikkerhet og utrygghet.

– Bryter arbeidsmiljøloven

Et annet viktig tema i gruppen er opplevelsen av at reglene knyttet til smittevern og karantene bryter med arbeidsmiljøloven på flere punkter. Noe som har resultert i en underskriftskampanje i regi av deltagerne i gruppen.

Der står det blant annet:

Konsekvensen av en to års pandemi med forslag om at barn som er nærkontakter kan komme i barnehage, skole og SFO, samt forslag om at ansatte nå kan unntas fra karanteneplikt og pålegges fritidskarantene oppfattes som:

1. Brudd på arbeidsmiljø som gir grunnlag for en helsefremmende og meningsfylt arbeidssituasjon.

2. Likebehandling i arbeidslivet der barnehagesektor, skolesektor og skolefritidsordningen unntas fra rett til trygg og sikker arbeidshverdag (beskyttelsesvern).

3. Kritikkverdige forhold knyttet til myndighetsmisbruk.

Kampanjen har så langt samlet over 8 000 underskrifter.

– Kampanjen ble i utgangspunktet opprettet kun for barnehageansatte, men det ble endret til også å inkludere ansatte i skole og SFO. Det er et viktig poeng for oss: Her er vi en gruppe som kjemper for samme sak. Dette er ikke et sted for å diskutere hvorvidt assistenter eller barnehagelærere er viktigst, men å stå sammen for å få fram budskapet.

Lufter frustrasjonen

Facebook-siden er også blitt et sted der man kan lufte frustrasjonen uten at for eksempel arbeidsgiver vet hvem som ytrer meningene sine, forteller administratoren.

– Noen tør ikke å legge ut innlegg selv, og ber oss om å gjøre det for dem. Andre har spørsmål de ikke våger spørre arbeidsgiver om. De kommer på vår innboks. Da er det fint å kunne bidra ved å gi den informasjonen vi har, og legge ut innlegg de ønsker vi skal dele på siden og gi dem et klapp på skulderen, sier Berge, før hun legger til:

– Det er trist at mange ansatte ikke tør å være åpne overfor arbeidsgivere, spørre om ting og si hva de mener. Det burde være gode rom for slikt, særlig i en tid som denne. Samtidig viser det at det var både viktig og riktig å starte gruppen.

Test før barnehagestart

I romjulen kom også anbefalingen fra helsemyndighetene om å teste elever og ansatte i barnehager og skoler i forbindelse med skole- og barnehagestart.

– Hvordan var det å komme på jobb denne uka?

– Alle måtte teste seg mandag morgen, så det har alle gjort. Og, dette er viktig: Det er alltid hyggelig å komme på jobb uansett, selv om man har en liten klump i magen. Å se de små menneskene som er glade for å se oss - og som vi er glade for å møte igjen. Det er jo de som gjør at vi er her, sier Kristin Berge, og legger til:

– Barna er uforskyldt i situasjonen og fortjener det beste av oss. Et smil smitter også over på kolleger og foreldre. Vi må ha det så bra vi kan sammen, til tross for en utfordrende situasjon.

– Tror du et initiativ som dette kan bidra til endring?

– Vi har i alle fall et håp om at regjeringen med Tonje Brenna i spissen forstår hvordan vi har det, og at de snur. Det er mange som er frustrert over den nye kunnskapsministeren og at hun viser null forståelse for situasjonen yrkesgruppen vår står i. Vi fikk en takk i nyttårstalen til Jonas Gahr Støre, men mange kjenner nok litt på at den takken ikke er helt ekte. Vi får et takk, og så kaster de oss til ulvene. Det er ikke nok.

Powered by Labrador CMS