Barnehage.no har bedt kunnskapsministeren svare på en rekke spørsmål som opptar mange i barnehagesektoren for tiden, og ikke minst i den private delen av sektoren.
Statssekretær i Kunnskapsdepartementet, Synnøve Mjeldheim Skaar (Ap) svarer på vegne av kunnskapsministeren og regjeringen.
– Er du overrasket over motstanden høringsforslaget til
endringer i barnehageloven har møtt?
– Nei, det har hele tiden vært høy temperatur og uenighet i
debatten rundt eierskap og finansiering av private barnehager. Jeg mener
regjeringen har lagt fram et balansert og moderat forslag i forhold til
tiltakene som har vært drøftet i ulike rapporter. Vi har lagt vekk de radikale
forslagene.
– Hva ser du som det sterkeste argumentet imot å la
etterspørsel styre opp- og nedjustering av barnehagekapasitet?
– Kommunene har finansiering per innbygger, og en plikt til
å tilby plass til de barna som har rett på plass. Det løses dels av det
offentlige, dels av private barnehager. Innbyggerne i en kommune må kunne
forvente at det ikke brukes penger på flere barnehageplasser enn det er behov
for i kommunen, og at de pengene heller brukes på eldreomsorg eller skole.
– Private barnehager får ikke tilskudd for plasser som
står tomme. Hvorfor er det da behov for at kommunene skal kunne kutte i godkjente plasser hos private?
– Jeg mener premisset i spørsmålet ditt blir feil. Kommunene
har et overordnet ansvar for å oppfylle retten til barnehageplass for alle
barna i kommunen. I de fleste kommuner fyller private barnehager en viktig del
av dette behovet. Vi må se på hvordan vi på en klok og forutsigbar måte kan ta
ned antall plasser totalt sett i kommunen, hvis det blir store fall i
barnetallet. Vi har fått mange høringsinnspill om dette, som vi skal se grundig
på.
– Forslaget legger opp til at reduksjonen skal tas jevnt.
Så en sterkt etterspurt barnehage, enten den er privat eller kommunal – kan
måtte kutte like mye som et mindre etterspurt tilbud?
– Utgangspunktet er å fordele jevnt, men det skal tas
noen hensyn. Etterspørselen vil sannsynligvis være et slikt hensyn. Og vi må
ha barnehageplasser i områder der folk bor – ikke i en annen bydel, som vi ser
eksempler på i dag. Fordi kommunene får finansiering per innbygger, betyr færre
barn i kommunen også lavere inntekter, og dermed mindre å bruke på de private.
Vi sitter i båten sammen, og må løse utfordringene som følge av synkende
barnetall sammen med sektoren.
– Hvor godt synes du barnehagesektoren fungerer i dag,
sammenlignet med andre deler av velferden?
– Jeg kan bare snakke for egen sektor. Vi har gode
barnehager i Norge, uavhengig av hvem som eier dem. Det er et godt utgangspunkt
for å jobbe med det som kan bli bedre. Vi må møte utfordringen med lavere
barnekull på en måte som gjør at tilbudet ikke svekkes. Det er ganske store
bemanningsutfordringer i sektoren, og vi har hatt synkende rekruttering til
utdanningen. Det må vi snu. Ekspertgruppa som har sett på hvordan barnehager,
skoler og SFO kan bidra til å utjevne sosiale forskjeller, har også pekt på behovet
for å øke kvaliteten, særlig for de mest sårbare barna.
– Hvorfor kan dere være sikre på at lokale
finansieringsforskrifter vil bidra til kvalitet og mer likeverdig behandling av
barn?
– Det er store utfordringer med dagens system for styring og
finansiering av private barnehager. En av dem er at penger til lokale
satsinger, når fram til private barnehager først to år etterpå. En annen
utfordring er at tilskuddene ikke tilpasses de lokale behovene, slik at man kan
styrke én barnegruppe eller intensivere innsatsen på ett område. For eksempel;
hvis en barnehage ser behov for å jobbe ekstra med språkutfordringer, bør de
kunne få finansiering til det. Målet er å få på plass en fleksibilitet som skal
gjelde både private og kommunale barnehager, slik at tilskuddene kan tilpasses
lokale forhold. Men vi skal fortsatt ha felles spilleregler, med tydelige
rammer for hva man kan legge vekt på.
– Spørsmålet var ikke hva som var utfordringene i dag.
Men: Hvor trygg kan man være på at foreslåtte endringer er til det bedre?
– Hensikten er et system som fungerer bedre. Det man trygt
kan slå fast er at dagens system er utdatert, og må fornyes. Forslagene vi arbeider
med har siden 2017 blitt svært grundig utredet, og har vært på flere
høringsrunder for å få sektorens innspill og tilbakemeldinger. Det gir oss et
solid grunnlag for å få på plass et godt nytt regelverk.
– Mange ulike høringsinstanser peker på at lokale
forskrifter vil øke administrativ ressursbruk i kommunene. Er det en pris verdt
å betale?
– Vi må selvsagt vurdere de innspillene. Målet er et godt
tilpasset og forutsigbart system, som gir kommunene rom til å satse mer på
forebyggende arbeid enn de gjør i dag.
– Hva er viktigst for deg: Sette en stopper for at
kommersielle eier stadig flere barnehager, eller gi små privateide og ideelle
barnehager bedre rammevilkår? Begge deler står i Hurdalsplattformen.
– Det siste. Det mener vi at høringsforslaget åpner for.
– Hvordan forklarer du at det har blitt 184 færre private barnehager og 27 færre kommunale barnehager de to siste årene?
– Det kan være flere årsaker til det. Mange kommuner har
allerede fallende barnetall, og noe av forklaringen kan ligge der.
I 2021 var fordelingen nær 50/50. To år senere gikk
cirka 6.000 flere barn i kommunale barnehager enn i private barnehager. Hva
tenker du vil være en bra prosentfordeling?
– For meg er det viktig med gode barnehager. Jeg har ikke
noen formening om de skal være private, ideelle eller offentlige. Det er ikke
et uttalt mål for denne regjeringen å få ned antallet private barnehager. Det
kan du være trygg på.
– Regjeringen har redusert makspris og styrket
kompetanseutviklingstilbudet for barnehageansatte. Er turen nå kommet til å
forbedre bemanningsnormen slik at den sikrer barna nok ansatte?
– Vår ambisjon er å sørge for at bemanningsnormen vi har i
dag skal fungere bedre. Når vi får en større andel av barna inn i barnehage, må
ambisjonen være å sørge for god kvalitet i det tilbudet vi gir ungene. Men jeg
kan ikke forskuttere budsjettprosesser i regjeringen.
– Hva er den viktigste politiske utfordringen å ta fatt i
på barnehagefeltet nå?
– Jeg mener vi sammen må ta tak i bemanningskrisen som mange
barnehager opplever nå. Vi må blant annet se på hva vi kan gjøre for å bidra
til å få ned sykefraværet i sektoren. På dette området har jeg sett at det
gjøres et godt arbeid i flere private barnehager.
– I hvilken grad tror du utfordringer med rekruttering
til utdanning og yrke henger sammen med forhold i sektoren? Og i hvilken grad
med forhold utenfor, for eksempel trender i utdanningsvalg?
– Jeg tror ikke det er noe enten eller. Men jeg tror
bemanningsutfordringene og hvordan vi snakker om sektoren, har betydning. Uro
knyttet til regulering og finansiering av private barnehager spiller sikkert
også inn. Den offentlige debatten blir lett preget av problemene. Det, og fine
ting med yrket og hvor meningsfulle disse jobbene er, kommer lite fram.
– En lovproposisjon har kommet. Hvordan blir veien
videre for resten av høringsforslaget?
– Vi har lagt fram en veldig kort proposisjon som går på
unntakshjemmel fra bestemmelsen om selvstendig rettssubjekt. Så er planen å
legge fram resten for Stortinget i løpet av våren 2025.
– Ingen avklaring før neste år?
– Skal vi yte høringsinnspillene rettferdighet må vi ha en
grundig prosess, før vi kommer med et lovforslag. Vårt mål er et lovverk som
vil stå seg over tid og skape ro i sektoren, med fokus på kvalitet og et godt
barnehagetilbud for alle ungene våre.
– Kommer det snart også barnehagepolitikk som ikke
omfattes av høringsforslaget? Kan det bli endringer i nasjonale rammer knyttet
til bemanning?
– Vi ser på grep vi kan ta for å være med å løse den
vanskelige bemanningssituasjonen.
– Det viktige er at vi bruker skattebetalernes
penger på gode barnehager, har du sagt. Har dere politikere ansvar for å unngå
unødvendig kostbar regulering?
– Vi har mye penger i vår sektor, og jeg mener vi må se på
hvordan vi bruker dem best mulig. Det gjelder også for etter- og
videreutdanning, og det gjelder bemanning. Vi må også sørge for minst mulig til
unødvendig administrasjon.
– Noen hevder for eksempel at kravet om at hver
barnehage må være et selvstendig rettssubjekt tar penger bort fra barna. Og at
lokale forskrifter vil kunne gjøre det samme.
– Når det offentlige finansierer noe, må skattebetaleren
kunne se hva pengene går til. Derfor var selvstendig rettssubjekt et viktig
grep å gjennomføre. Vi vil ikke ha lokale forskrifter som blir unødvendig dyre.
Vi vil selvfølgelig heller ikke ha et unødvendig komplisert regelverk for
verken kommunene eller de private barnehagene.
– Målet er?
– Målet er et tydelig og godt regelverk som kan skape ro,
etter en langvarig debatt om eierskap. Slik at vi kan flytte fokus over på
kvalitet og hvordan vi drifter barnehagesektoren sammen.
