Gudrun Jansson jobber med familier og foreldre.

Gudrun har en unik stilling i barnehagen

Nå tar Frelsesarmeen til orde for mer satsing på tilbud som «Teisenmodellen».

Publisert

– Jeg tenker at min viktigste rolle er å støtte foreldrene i det de ønsker aller mest for sine barn: Å være gode støttende foreldre. Småbarnsfasen er en veldig sårbar fase, og jeg møter daglig både små og store sammensatte utfordringer.

Det sier Gudrun Jansson. Familiekonsulent i Teisentoppen barnehage.

Alle typer foreldre

Det siste halvåret har arbeidsgiveren hennes, Frelsesarmeen, varslet at stadig flere barn har foreldre som ikke klarer å forsørge familien – og at flere foreldre dropper klær og utstyr barna trenger. Det er basert på landsrepresentative undersøkelser.

Teisentoppen barnehage ligger i Alna, en bydel hvor befolkningen i snitt bor trangere enn i resten av Oslo. Andelen personer med lav utdanning og andelen som ikke er sysselsatt, er over snittet. Barnehagedeltakelsen under. Men denne saken skal handle mer om folk enn om tall.

– Jeg møter alle typer foreldre, sier Jansson.

Tema varierer også.

– Det kan ofte være utfordringer i selve foreldrerollen. At barnet ikke vil sove, ikke vil spise, at det er vanskelig å sette grenser for barnet. Det kan også være at det er sykdom i familien. Arbeidsløshet. Samlivsbrudd. Hvilke rettigheter har jeg da? Hvordan finner jeg fram i skjemaveldet?

Teisentoppen er Frelsesarmeens barnehage i Oslo. Den har 180 barn, og befinner seg i bydel Alna.

Prioriterer åpen dør

Det å være småbarnsforeldre er uansett en sårbar fase, gjentar hun. Følelsen av å ikke strekke til er ikke god, men det sitter langt inne å innrømme at «nå er det tøft og vanskelig».

Jansson vil møte dette med lave skuldre.

– Vise at det faktisk er mer naturlig enn unaturlig. Mer vanlig enn du tror.

Noe av det hun prioriterer høyest er å ha tid; å være tilgjengelig for de familiene som har behov for henne. Ha mest mulig åpen dør, så det går an å stikke innom.

Jansson er utdannet barnehagelærer, med videreutdanning i barnevern og veiledning.

– Jeg har jobbet med barn og familier i hele mitt liv. Aller lengst som styrer i barnehage, men også innen frivilligheten, forteller hun, og nevner blant annet Home-Start Familiekontakten.

Avlaster kollegaene

Rollen som familiekonsulent i barnehage, har hun hatt i to år nå. I 50 prosent stilling. Tiltaket er finansiert av Frelsesarmeens givere, og så vidt Jansson kjenner til, ikke forsøkt andre steder.

– Det var på bakgrunn av at man så at foreldre hadde sammensatte behov, at barnehagen søkte om en sånn type prosjektstilling, forklarer hun.

En del av tanken bak, er at familiekonsulenten skal avlaste øvrig personale, så de kan konsentrere seg om barnegruppene. Samtidig som familiene har en person de kan henvende seg til også om tema som kanskje ikke omhandler barna direkte, men som i høyeste grad påvirker dem.

– Barnehagen er en helt unik mulighet til å nå ut. Vi møter familiene hver dag i hente- og leveringssituasjon. Vi er der tidlig, og i løpet av barnets første år, forklarer styrer Elisabet Bratlie i Teisentoppen, om hvorfor hun mener barnehagen er så godt egnet som arena for familiekontakt.

Går ut over barna

Alt fra hvordan søke videregående, til barnetrygd, barnebidrag og mekling kan Jansson bli spurt om.

– Spesielt hvis man er fra en annen kultur, og ikke kjenner språk og kultur, kan det være vanskelig å finne fram i systemet. Noen bor faktisk dårlig, og kan trenge forklaring på hvordan søke bostøtte hos Husbanken. Vi har også mange familier med barn med spesielle behov, som trenger å vite hvordan man søker på grunnstønad eller hvordan man klager på vedtak.

Det er naturligvis ikke alt Jansson selv kan svare på. Men hun vet ofte hvem man kan spørre og hvor man bør henvende seg.

– Det er på en måte alle typer utfordringer og alle typer familier jeg møter. Noen har ventet lenge med å be om hjelp. Da har det hopet seg opp. Vi ønsker å bistå så tidlig som mulig, mens det er overkommelig. Så ikke problemene vokser en over hodet. For gjør de det, går det alltid ut over barna.

Tillit krever tid

I Teisentoppen barnehage er det 180 barn. Likevel ble ikke Jansson nedrent av henvendelser i starten.

– Det begynte forsiktig, og så har det gradvis blitt mye større pågang. Det har tatt sin tid å bli kjent, komme i posisjon og bygge tillit. Det spiller også inn at en stor personalgruppe er blitt mye mer kjent med hva min stilling kan bidra til, forklarer hun.

– Vi er mange som er enige om at det er viktig å gi litt ekstra støtte og hjelp til sårbare familier, og at tidlig innsats er viktig. Man kan likevel streve litt med å nå ut. For at noen skal ta den telefonen og spørre, er man avhengig av tillit. Da er det gull verdt å ha et ansikt som presenterer seg i foreldresamtaler. En stemme som ringer hjem til familier som ikke har hatt barn i barnehagen før, og tilbyr hjemmebesøk, sier styrer Bratlie.

– Jeg tror det er veldig verdifullt, å ha et ansikt og et menneske som du får et tillitsforhold til.

 På hjemmebesøk

Alle nye barn og familier, får tilbud om hjemmebesøk, som et første møte med barnehagen.

– Noen vil heller komme til kontoret, av logistiske årsaker. Men de fleste setter pris på at jeg kommer til dem. Da er de på hjemmebane, og kan oppleve møtet som mer likestilt. Tilbakemeldingen er at de kjenner seg betydningsfulle når noen er opptatt av det som er viktig for dem: At barnet skal få en god start, sier Jansson – sikker på at terskelen for senere kontakt senkes, for de foreldrene hun har møtt i denne settingen.

Et annet tiltak hun bidrar med, er å holde refleksjonskurs for foreldre, over 4-5 samlinger høst og vår.

– De velger noen tema, og så har jeg noen som jeg forbereder. Som hvordan møte barn på følelsene sine, hvordan sette positive grenser og gi anerkjennelse. Tema som mat og søvn er gjengangere av det foreldre ønsker seg, forklarer Jansson.

 Prøver og feiler

Det fins mange fine foreldrekurs i bydelen. Men når et slikt kurs gjennomføres i løpet av den siste timen av barnas oppholdstid, mens barna er i barnehagen, senkes barrieren for å delta, tror hun.

– Her deler foreldrene sine erfaringer, og ikke minst gode tips. De kan møte noen som har de samme utfordringene og de samme gledene. Erfare at de ikke er alene. Tilbudet er til alle, og så melder de som ønsker det seg på, forklarer Jansson.

Hun er åpen på at hun prøver seg litt fram, for å finne ut hva som fungerer.

– Jeg har en stilling som ikke har eksistert før. Da må man prøve og feile. Vi har blant annet forsøkt hentekaffe den siste timen, der foreldre og barn kan være sammen. Da har vi gjerne invitert inn en ressursperson, som en barnebibliotekar, for eksempel. Og så har vi hatt familiemiddag, og gjenbruksstasjon. Vi har mange tiltak vi prøver ut. Noe videreutvikles, og noe slutter vi med.

 Sosialfaglig kompetanse

Ifølge Jansson er noen og 30 språk representert i barnehagen. Erfaringen hennes er at uformelle samtaler som regel går greit å ta på engelsk.

– Hvis det er snakk om et mer formalisert samarbeid, har vi alltid tolk.

Foruten dialogen med foreldrene, har Jansson også en viktig rolle overfor sine kolleger.

– Denne stillingen skal være en sosialfaglig ressurs for hele barnehagen, og heve sosialfaglig kompetanse for hele personalgruppa, forklarer hun.

Derfor deltar hun på avdelingsmøter, og vektlegger viktigheten av en helhetlig tilnærming i tilfeller der magefølelsen tilsier ekstra oppmerksomhet rundt et barn.

– Er det noe som skurrer, noe man ikke får helt tak på? Foreldre som virker stressa i hente/bringesituasjon. Hva kan man gjøre for å nærme seg dem?

Oslo-ordfører Anne Lindboe (H) besøkte barnehagen i forbindelse med rapportframleggelsen.
Hun fikk høre om erfaringer fra Teisentoppen.

 Ordfører-besøk

Jansson legger ikke skjul på at hun synes det er spennende å være med og forme en viktig stilling, der all hennes erfaring og kompetanse kommer til nytte.

Kanskje kan også gode erfaringer blant foreldre, bidra til at barnehagedeltakelsen øker i Alna? Familiekonsulenten tror det, og mener allerede å ha sett tegn til det.

– Under en åpen dag for søkere, har vi i alle fall hatt besøk av folk som har sagt at de kommer til å søke barnehageplass her, på grunn av denne stillingen.

Hun berømmer også sin arbeidsgiver for viljen til å sette inn tiltak når behov avdekkes. Per nå er det avklart at familiekonsulentstillingen har finansiering ut juli 2025.

Nylig ble den trukket fram i rapporten «Å gi rett hjelp til rett tid», som rommer Frelsesarmeens politiske innspill til arbeid med tidlig innsats. Den ble lagt fram med Oslo-ordfører Anne Lindboe på besøk i Teisentoppen barnehage tidligere i vår.

– For sent på skolen

Øverst blant kulepunktene på tiltakslista som Frelsesarmeen etterlyser:

* Økt satsing på tilbud som Teisenmodellen: Styrke barnehagene i levekårsutsatte områder med en egen familiekonsulent, som er støtteperson primært for foreldre.

Barnehagedeltakelse er et viktig bidrag for å utjevne sosiale ulikheter. Vi mener imidlertid at det trengs en økt satsing på den sosialfaglige kompetansen i barnehager,» heter det i rapporten.

Pilotprosjektet som Janssons stilling tilhører, står sentralt i rapporten. Bilde fra framleggelsen.

I en artikkel på Frelsesarmeens nettsider, understreker ordfører Lindboe at det ikke holder å begynne innsatsen når barna begynner på skolen, fordi mye av fundamentet legges de første fem leveårene.

– Det å fange opp barn som har utfordringer og eksempelvis trenger spesialpedagog er utrolig viktig. Og ikke minst familier som sliter, som det også understrekes veldig i denne rapporten. Vi må støtte og hjelpe foreldrene til å være gode foreldre allerede fra barna er bittesmå, da sørger vi for gode oppvekstsvilkår, sier Lindboe.

Mer av hva Frelsarmeen etterlyser i barnehagen:

  • Barnehager bør i større grad brukes aktivt som en arena for tidlig innsats for levekårsutsatte familier, mener Frelsesarmeen. Her er resten av lista over ønskede tiltak i barnehagene.
  • Barn med mange vedtakstimer bør være dobbelttellende på samme måte som barn under tre år teller som to. Dette gjelder spesielt i områder hvor det finnes mange barn med vedtakstimer, og er viktig for å ruste barnehagene til å kunne ivareta alle barns behov på en god og forsvarlig måte.
  • Barnehager må kunne øke kompetansemangfoldet ved å ha anledning til å ansette fagpersonell (for eksempel spesialpedagoger eller barnevernspedagoger) i pedagogstillinger. Dette for å styrke den faglige bredden, og for å sikre at barnehagepersonell ikke må strekke seg over evne i arbeidet med å dekke både det allmennpedagogiske og det spesialpedagogiske arbeidet.
  • Kommuner må ha nok midler og ressurser til spesialpedagogisk arbeid: For å sikre barns behov for oppfølging trenger kommunene/bydelene øremerkede midler og et mer fleksibelt handlingsrom til å kunne ansette mange nok støttepedagoger etter behov.
  • Regjeringens satsing fra 2022 må opprettholdes (Kunnskapsdepartementet), hvor man har styrket bemanningen i barnehager i områder med integrerings-, språk- og levekårsutfordringer i de store byene, for å bidra til å utjevne sosiale forskjeller. Tiltaket innebar et øremerket tilskudd for å øke antallet barnehagelærere i de levekårsutsatte områdene.
  • Språkpedagoger er et positivt tiltak for å styrke språkarbeidet i barnehager der hvor utfordringene er spesielt store.
  • Gratis kjernetid betyr ikke gratis barnehage, dette må endres slik at levekårsutsatte i praksis kan få tilbud om gratis heltidsplass for barna sine.
  • Vi mener at forslag om automatisk tildeling av barnehageplass kan øke barnehagedeltakelsen, hvor man som foreldre kan legge inn ønskede preferanser eller takke aktivt nei dersom man ikke ønsker barnehageplassen.

Kilde: Rapporten «Å gi rett hjelp til rett tid – gode vilkår for en god barndom».

 



Powered by Labrador CMS