Knytter ekstra 250 millioner til barnehager

Av en reell økning i kommunenes frie inntekter på 2,3 milliarder kroner, blir 250 millioner forbeholdt barnehager. Det kom fram i en budsjettlekkasje til TV2 i helgen.

Skal dekke ekstra kostnader

Da regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett 2024 og kommuneproposisjonen 2025 ble lagt fram tirsdag, ble tallene bekreftet.

Totalt er økningen i kommunenes frie inntekter i 2025 på 6,4 milliarder kroner. Mesteparten går imidlertid med på å dekke lovpålagte automatiske utgiftsøkninger på grunn av endringer i befolknings- og alderssammensetning (demografi- og pensjonskostnader).

Regjeringen skriver:

«Innenfor den signaliserte veksten for kommunene begrunnes 1,6 milliarder kroner med omleggingen av inntektssystemet til kommunene og 250 millioner kroner til bemanning i barnehager».

–  Regjeringa har satset på barnehage, en har senket prisen for barn i barnehage. Det har gjort at flere har benyttet barnehage, og det har gitt noen kommuner ekstra kostnader, utdypet kommunal- og distriktsminister Erling Sande (Sp) under sin pressekonferanse tirsdag.

Et eksempel kan muligens være Alta, der flere har søkt barnehageplass etter at tilbudet ble gratis, og hvor kommunen nå snur alle steiner i jakten på bemanning.

Vil endre på kriteriene

Går man nærmere inn i budsjettdokumentenes detaljer, kan man lese at barnehagene står for en stor del av kommunenes utgifter, som utgjør over 15 prosent av den samlede kostnadsnøkkelen i 2024. Man kan også fordype seg i hvordan foreslåtte endringer i kommunenes inntektssystem slår ut på barnehagefeltet.

Per i dag består delkostnadsnøkkelen for barnehage, altså hvor mye kommunene får  for å dekke lovpålagt barnehagetilbud, av tre kriterier: Innbyggere 2-5 år, barn 1 år uten kontantstøtte og innbyggere med høyere utdanning. Slik har det vært siden 2011.

Nå vil Kommunal- og distriktsdepartementet forandre dette, så kriteriene blir innbyggere 1-5 år og lønnstakere 25-54 år i heltidsstilling.

Endringene stemmer langt på vei med faglige innspill fra Inntektssystemutvalget, og medfører altså at andelen av kommunens befolkning som har høyere utdanning og/eller mottar kontantstøtte, ikke lenger teller i beregningen.

Inn kommer i stedet lønnstakerkriteriet, dog tillagt noe mindre vekt enn hva utvalget foreslo (16% i stedet for 20%). Det er nærliggende å tro at andre endringer i inntektssystemet kan få vel så stor innvirkning på enkeltkommuners økonomiske evne til både barnehagedrift og annet i årene som kommer.