– Skal vi beholde barnehagelærerne må vi lønne dem etter kompetanse

Det sier Tom Henry Elvedal-Johansen, leder i Utdanningsforbundet Alta.

Under årsmøtet nylig var rekrutteringsutfordringen i barnehagene tema, og forbundet tar til orde for å etablere «...et nasjonalt kompetanselønnssystem for barnehagelærere slik som lærerne i skolen har.»

– Forsvinner rett ut

«Alt for mange lærere i barnehage slutter for å ta seg jobb i andre yrker samtidig som søkertallet til barnehagelærerutdanningen stuper» heter det blant annet i en uttalelse etter møtet, gjengitt av Altaposten.

– Her i Alta ser vi at det er mange barnehagelærere som tar videreutdanning, særlig innen spesialpedagogikk, og så forsvinner de rett ut. De drar til PPT eller til skolen, helt opp på universitetsnivå. I barnehagene får de ingen ting igjen for studiepoengene lønnsmessig, sier Elvedal-Johansen, som har mye kontakt med lærere både i barnehagene og videre i utdanningssystemet.

– Jeg har snakket med flere som sier at om de hadde fått uttelling økonomisk, ville de blitt. Det er synd. Sektoren har i utgangspunktet høyt udanna folk, men de forsvinner, og det er store utfordringer med rekruttering.

Han nevner en kollega i Utdanningsforbundet som gikk opp over hundre tusen i årslønn da hun byttet beite.

– I PP-tjenesten får man avlønning etter kompetanse.

Barnehage.no omtalte så sent som i januar en sak fra iFinnmark (krever innlogging) om problemene med å rekruttere barnehagelærere til de kommunale barnehagene. Der fortalte barnehagefaglig ansvarlig i Alta kommune, Nina Sørensen, om tidligere barnehageansatte som uttalte at de får bedre betalt for å jobbe i butikk.

Flere i private barnehager blir belønnet

Ifølge en rapport ført i pennen av Olav Kasin og Lars Gulbrandsen ved Oslomet, på oppdrag fra Utdanningsforbundet, får to av tre barnehageansatte med masterutdanning ekstra lønn.

Rapporten ble omtalt i barnehage.no da den kom i fjor høst, og viser også at svært mange av de som ikke får lønnstillegg jobber i en kommunal barnehage - mens nesten samtlige ansatt i store private kjeder får. Det vanligste tillegget er 20 000 kroner i året, men lønnsøkningen varierer fra mindre enn 15 000 kroner til over 45 000 kroner.

– Alta er i en litt spesiell situasjon, der 14 av i alt 26 barnehager er private. Jeg vet at noen av de private gir noe kompensasjon, men det er ikke snakk om store summer.

Lederen i Utdanningsforbundet sier Alta har vært i en særstilling blant kommunene i Finnmark, både på bemanning og tilgang på barnehagelærere.

– Kommunen har egentlig vært på offensiven, og setter inn vikar for plantid, samt ekstra personell på topp etter et prøveprosjekt i to barnehager i 2021. Før jul ble det vedtatt å styrke bemanningen i samtlige avdelinger, sier han, og fortsetter:

– Alta har også vært litt bortskjemt med god tilgang på arbeidskraft, sammenlignet med andre kommuner i regionen, siden vi har utdanningsinstitusjon her. Men nå er det færre som ønsker å utdanne seg til lærer, søkertallene går ned. Da får vi de samme utfordringene som resten av Finnmark.

Ansvar for framsnakking

I fjor opplevde barnehagelærerutdanningen en nedgang på 25 prosent i antall førstevalgsøkere sammenlignet med året før. Elvedal-Johansen er spent på årets søkertall, og om konfliktene de siste årene vil ha mye å si.

– Her i Alta har vi vært veldig bevisst på at vi må framsnakke yrket vårt. Der har vi et ansvar. Men så er det en annen kamp, dette med lønn. Å være lærer i barnehage eller skole er en av de mest meningsfylte oppgavene man kan ha, men dette handler om rammebetingelser.

Han er klar på at det er et ansvar som ligger hos myndighetene sentralt.

«For å rekruttere og beholde barnehagelærerne i barnehagen må de sentrale parter finne løsninger som kan bidra til at barnehagelærere får uttelling for relevant og etterspurt kompetanse. (...) Årsmøtet til Utdanningsforbundet Alta mener at det må etableres et nasjonalt kompetanselønnssystem for barnehagelærere slik som lærerne i skolen har. Gode lønnsbetingelser og mulighet for å få lønn for sin kompetanse i barnehagen vil være et viktig virkemiddel for å løse de rekrutteringsutfordringene vi står overfor. Det vil øke kvaliteten på tilbudet som barnehagene skal gi», står det i uttalelsen fra forbundet.

– Uansett om man jobber i barnehage eller skole, er man utdannet lærer. Da tenker jeg det er helt naturlig at man får uttelling for økt utdanning. At det ikke gjelder i barnehagene tror jeg handler mest om tradisjon. Slik har det vært, og slik blir det. Men vi må være mer offensive og tenke at vi må belønne kompetanse. Hvis ikke må vi redusere barnehagen til et tilbud om barnepass uten pedagogisk innhold.

Barnehage.no har tidligere omtalt at Utdanningsforbundet i Sola har landet en lokal avtale med kommunen om et lønnsløft for barnehagelærere med mastergrad; en ordning nabokommunen Sandnes skal ha praktisert i flere år.

– Har det vært aktuelt med lokale avtaler hos dere?

– Vi har løfta det, men kommunen har ikke bitt på. Ennå. De betaler gjerne det som ligger i tariff, som det har vært tradisjon for. Men det kan jo hende vi blir nødt til det etter hvert.

Pedagogstudentene frykter kompetanseflukt

Leder for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet, Lars Syrrist, har tidligere tatt til orde for et kompetanselønnssystem for barnehagelærere, og også advart mot at masterkompetansen kan forsvinne ut av barnehagene.

– Mange barnehagelærere som tar master på eget initiativ opplever dessverre liten eller ingen lønnsmessig uttelling. Da blir det fort slik at man søker seg jobb andre steder, som verdsetter denne kompetansen. Vi mener at barnehagelærere med videreutdanning eller master, må kompenseres for høyere kompetanse på samme måte som i skolesektoren. For oss er det helt ubegripelig at det i dag ikke finnes et tilsvarende kompetanselønnssystem i barnehagen. Det er helt åpenbart at dette må på plass for å sikre at barnehagelærere med masterutdanning blir værende i barnehagene, sa han til barnehage.no i forbindelse med Arendalsuka i fjor.

– Tror du dette vil bli bedre dersom man utvider barnehagelærerutdanningen?

– Vi burde allerede hatt et kompetanselønnsystem i barnehagen, slik som i skolen. Om vi får på plass en barnehagelærerutdanning på masternivå vil det selvfølgelig også måtte følge med tilstrekkelig finansiering av utdanningen, men også et bedre system for lønning av de med masterkompetanse i barnehagen, sa Syrrist da.