Forsker Lars Gulbrandsen (bildet) (Velferdsforskningsinstituttet NOVA, Oslomet) står som forfatter av rapporten sammen med førstelektor Olav Kasin (Institutt for barnehagelærerutdanning, Oslomet).
Forsker Lars Gulbrandsen (bildet) (Velferdsforskningsinstituttet NOVA, Oslomet) står som forfatter av rapporten sammen med førstelektor Olav Kasin (Institutt for barnehagelærerutdanning, Oslomet).

De private barnehagene setter større pris på barnehagelærere med master

To av tre barnehageansatte med masterutdanning får ekstra lønn. Svært mange av de som ikke får lønnstillegg jobber i en kommunal barnehage - mens nesten samtlige ansatt i store private kjeder får.

Publisert

Det politiske ønsket om flere barnehagelærere med masterutdanning i barnehagen følges i liten grad opp med konkrete tiltak.

Det kommer fram i en ny rapport ført i pennen av Olav Kasin og Lars Gulbrandsen ved Oslomet, på oppdrag fra Utdanningsforbundet.

De har blant annet sett på hvordan barnehagelærere med masterutdanning erfarer at deres kompetanse blir anvendt, og hvordan det legges til rette for at kompetansen kommer barnehagen til gode. De har sett på hvilke barnehagerelaterte masterutdanninger som finnes og hvor mange som utdannes innen disse studieprogrammene. De har også undersøkt hvor mange av disse som jobber i barnehage, og med hvilke betingelser.

Masterutdannede barnehagelærere:

Oversikt fra 2012 viser at 1974 barnehagelærere hadde en tilleggsutdanning på masternivå. Dette utgjorde 4,3 prosent av alle utdannede barnehagelærere.

I 2012 var 338 (17,1 prosent) av de masterutdannede barnehagelærerne ansatt i barnehage.

647 kandidater fullførte en barnehagefaglig master i perioden 2000 – 2021.

Slike studieprogrammer har økt i antall de siste årene, og det samme har antall utdannede kandidater innenfor disse studieprogrammene.

Kilde: Barnehagelærere med masterutdanning: Omfang, rekruttering og tilrettelegging i barnehagen

Store variasjoner

Når det kommer til det siste, viser det seg at det er store forskjeller. I undersøkelsen svarer 20 prosent, i alt 197 styrere, at de har minst én ansatt med masterutdanning. Samtidig har 12 prosent minst én ansatt barnehagelærer som utdanner seg til master. I tillegg er det 39 prosent av de resterende styrerne som ønsker å ha mastere blant de ansatte.

For et flertall, men langt fra for alle, har masterutdanningen ført til lønnstillegg. For nesten en tredjedel har den ekstra utdanningen ikke gitt noe økonomisk utbytte.

Det vanligste tillegget er 20 000 kroner i året, men lønnsøkningen varierer fra mindre enn 15 000 kroner til over 45 000 kroner.

Samtidig viser undersøkelsen at det klart oftere blir gitt lønnstillegg i private enn i kommunale barnehager:

Mens 59 prosent av de kommunale barnehagene gir en eller annen form for tillegg, rapporterer 83 prosent av de private det samme. Blant de privateide barnehagene er det først og fremst barnehager tilknyttet kjeder som har gitt masterutdannede lønnstillegg. I større kjeder synes dette nærmest å gjelde allment; i alt 95 prosent av de store kjedene svarer at de gir lønnstillegg.

Ønsket, men ikke satset på

Hvor mange ansatte som har master og masterstudenter øker med barnehagens størrelse, viser det seg, men når det kommer til antall er det liten forskjell mellom private og kommunale barnehager. De barnehagelærerne som har masterutdanning fordeler seg jevnt mellom det å være styrer eller pedagogisk leder.

Selv om det er et utbredt ønske blant styrere om å ansette barnehagelærere med mastergrad, har barnehageeierne gjort relativt lite for å realisere disse ønskene: Bare 2 prosent av de som uttrykte ønske om mastere hadde utlyst stillinger der det kreves eller ønskes masterutdanning.

Barnehagene legger også i liten grad spesielt til rette for barnehagelærere med masterutdanning. Bortsett fra barnehagelærere med spesialpedagogisk mastergrad, har for eksempel 9 av 10 med masterutdanning ikke fått tildelt ekstra plantid. Svært få har fått utviklet eller tilpasset sine egne arbeidsoppgaver, står det i rapporten.

Forslag til tiltak i barnehagene

I den avsluttende drøftingen peker forfatterne blant annet på mulige tiltak i barnehagen for å både tiltrekke seg og nyttiggjøre seg denne kompetansen:

Dersom det innføres nye stillinger i barnehagen, slik som barnehagelektor eller liknende, kan det bli lettere å fase inn nye utdanningskrav parallelt med rekrutteringen til slike stillinger. Det vil da kunne gjøre det lettere for den enkelte barnehage å rekruttere masterutdannede barnehagelærere basert på en tydeligere forventning om- og bruk av masterkompetanse.

Aktuelle tiltak kan være:

- ønske eller krav om masterutdanning for å bekle visse stillinger i barnehagen

- kompetansehevende tiltak og andre utviklingsoppgaver der masterutdannede gis en nøkkelrolle i barnehage

- økonomisk satsing som øremerkes til rekruttering og avlønning av barnehagelærere med master

Vi ser for oss at slike tiltak vil gjøre det mer attraktivt for flere barnehagelærere å velge masterutdanninger og deretter søke seg til arbeid i barnehagen. Og det vil antakelig også gjøre det mer attraktivt for barnehagene å rekruttere barnehagelærere med master.

Rapporten peker også på behovet for mer kunnskap om de masterutdannede barnehagelærerne som allerede er der.

Basert på forhold vi har undersøkt i vår survey, er det flere spørsmål å gå videre med: Hva har ledet barnehagelærere til å ta en masterutdanning og etterpå søke seg til stillinger i barnehagen? Hvordan blir deres kompetanse utnyttet? Hva skjer i de barnehagene der det har arbeidet masterutdannede barnehagelærere over tid? Er det for eksempel slik at mange har jobbet i barnehage tidligere, og har erfart at det er behov for mer kunnskap, både for egen del og for barnehagens del?

Sett i lys av vår survey-undersøkelse er det mindre trolig at barnehagelærere med masterutdanninger søker seg til stillinger i barnehagen fordi de møter gunstige betingelser med hensyn til bruk av kompetansen, attraktiv lønn eller andre former for tilrettelegging. De synes heller ikke å arbeide i barnehagen fordi det er gjort en ekstra innsats for å rekruttere dem dit, står det videre.

Revidert strategi fra Brenna

Utgangspunktet for rapporten er myndighetenes mål om å øke andelen barnehagelærere med masterutdanning i barnehagen. Fra 2013 til 2021 har Kunnskapsdepartementet lansert to strategier som berører masterutdanning knyttet til arbeid i barnehagen – «Kompetanse for framtidens barnehage» (2013) og «Barnehagen mot 2030» (2021).

Den første strategien ble revidert i 2017 der det ble formulert et mål om at flere barnehagelærere i barnehagen har kompetanse på mastergradsnivå. Det ble også formulert mål om å utvikle masterprogrammer som bygger på barnehagelærerutdanningen samt å innrette videreutdanningen slik at de kan inngå i ulike mastergrader. I strategien Barnehagen mot 2030 ble disse målene i hovedsak gjentatt, og det ble i tillegg lagt til et mål om å tilrettelegge for ansatte med mastergrad, slik at de blir i barnehagen, står det blant annet i rapporten.

Nylig la kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap) fram nok en revidert versjon av strategien fra 2013: Det overordnede målet er å bidra til at det blir flere barnehagelærere og barne- og ungdomsarbeidere i barnehagen, og at det blir flere styrere og barnehagelærere med utdanning på masternivå.

(Artikkelen fortsetter under faktaboksen.)

Dette sier regjeringens strategi om masterutdanning i barnehagen

Strategiens mål:

(...) Økt kompetanse på mastergradsnivå, vil bidra til å styrke det pedagogiske arbeidet i barnehagen. Det vil også kunne bidra til mer likeverdige partnerskap mellom barnehager og utdanningsinstitusjoner. Regjeringen vil i løpet av strategiperioden innhente mer kunnskap om hvordan mastergradskompetansen benyttes og i samarbeid med partene vurdere tiltak for å beholde kompetansen i barnehagen.

(...)

Delmål

For å nå det overordnede målet vil regjeringen at:

• minst 50 prosent av de ansatte i barnehagen skal være barnehagelærere

• minst 25 prosent av de ansatte i barnehagen skal være barne- og ungdomsarbeidere

• andelen styrere og barnehagelærere med mastergrad i barnehagen øker

• alle ansatte i barnehagen får mulighet til kompetanseutvikling

• alle barnehager utvikler sin pedagogiske praksis gjennom barnehagebasert kompetanseutvikling

(...)

Om aktørenes roller og ansvar:

Universiteter og høgskoler

• tilbyr og videreutvikler barnehagefaglige masterprogrammer og innretter videreutdanningstilbud slik at de kan inngå i ulike mastergrader

(...)

Oversikt over kompetansetiltak og karriereveier:

Statlige kompetansemidler støtter opp om kompetansetiltak for ulike grupper av ansatte i kommunale og private barnehager. Noen tiltak er individuelle kompetansetiltak der målgruppen er ulike grupper ansatte i barnehagen, mens andre tiltak støtter opp om de kollektive utviklingsprosessene i barnehagen. Oversikten over kompetansetiltak inneholder omtale av mastergrader og doktorgrader, men staten bidrar ikke med midler til disse to tilbudene.

(...)

Tilretteleggingsmidler for barnehageeiere:

Tilretteleggingsmidler for lokal prioritering inngår i regional ordning for kompetanseutvikling. Tildeling av disse midlene skal vurderes av samarbeidsforum ut fra lokale behov. I fylker der det er mangel på barnehagelærere benyttes midlene fortrinnsvis til å støtte opp om deltakelse på ABLU eller annen deltidsbarnehagelærerutdanning. Andre studier som kan være aktuelle å støtte med tilretteleggingsmidler er masterstudier og fagskoleutdanning i oppvekstfag.

(...)

Øvrige kompetansetiltak

Lederutdanning for styrere:

Lederutdanning for styrere er et videreutdanningstilbud for ledere og assisterende ledere i barnehage. Studiet skal bidra til kvalitetsutvikling i barnehagen gjennom en styrking av den pedagogiske og administrative lederkompetansen. Studiet har et omfang på 30 studiepoeng og gjennomføres på deltid over tre semestre. Studiet kan inngå i en mastergrad i ledelse. Det er i tillegg utviklet og igangsatt modulbaserte videreutdanninger på masternivå for ledere som har fullført styrerutdanningen.

Videreutdanning for barnehagelærere:

Videreutdanningstilbudene for barnehagelærere skal bidra til at en økende andel barnehagelærere utvikler kompetanse på mastergradsnivå, i tråd med prioriterte områder i rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Studiet skal styrke barnehagelæreres kompetanse i å planlegge og gjennomføre utviklingsarbeid. Utdanningsdirektoratet har i samarbeid med universiteter og høyskoler opprettet tilbud om videreutdanning for barnehagelærere innenfor syv fagområder: Pedagogisk ledelse og læringsmiljø, Realfag i barnehagen, Barns språkutvikling og språklæring, Fysisk- motorisk utvikling og aktivitet, Spesialpedagogikk, Veilederutdanning for lærere og barnehagelærere og Veilederutdanning for praksislærere i barnehagen. I tillegg er det mulig å søke på andre selvvalgte studier rettet mot arbeid i barnehagen. Studiene har et omfang på 30 studiepoeng og er organisert som deltidsstudier. Nye videreutdanningstilbud skal fortrinnsvis innrettes som moduler som kan inngå i ulike mastergrader.

Mastergrader:

Barnehagelærerutdanningen og annen pedagogisk utdanning på bachelornivå kvalifiserer for ulike masterprogrammer som både gir en bredere barnehagefaglig kompetanse og fordypning på særskilte områder. Universiteter og høyskoler tilbyr både barnehagefaglige masterstudier som er særlig rettet mot tidlig barndom, og mer fagspesifikke masterstudier rettet mot flere yrkesgrupper. Masterstudiet har et omfang på 120 studiepoeng og tilbys på heltid og deltid. Universiteter og høyskoler bør innrette masterprogrammer slik at videreutdanning for barnehagelærere kan innpasses i de ulike programmene.

Anbefaler konkretiseringer

Samtidig peker den ferske rapporten på at det politiske ønsket om flere barnehagelærere med masterutdanning i barnehagen i liten grad følges opp med konkrete tiltak. Målet er vagt og lite forpliktende siden en økning ikke er relatert til kunnskap om hvor stor denne andelen er nå, eller en nærmere konkretisering av hvor stor man ønsker at denne andelen skal være fram i tid.

I rapporten foreslås det flere tiltak:

Det mangler en tydelig og helhetlig strategi for å øke barnehagens andel av masterutdannede. På utdanningssiden anbefales det at videre diskusjon om satsning på master i større grad knyttes til hva slags rolle de med master kan spille i barnehagen, herunder også en vurdering av forholdet mellom barnehagefaglige masterutdanninger og et vidt spekter av andre typer masterutdanning.

Tiltak i barnehagene kan være opprettelse av stillinger og oppgaver i barnehagen der masterkompetanse ønskes eller kreves.

Det anbefales også at målet om å øke andelen av masterutdannede i barnehagen konkretiseres nærmere. Dette kan gjøres ved å sette mål om at en konkret andel av ansatte barnehagelærere skal ha en masterutdanning, eller ved at en konkret andel av barnehagene skal ha ansatt én eller flere masterutdannede barnehagelærere.

Om rapporten

«Barnehagelærere med masterutdanning – omfang, rekruttering og tilrettelegging i barnehagen» av Olav Kasin og Lars Gulbrandsen er utarbeidet på oppdrag fra Utdanningsforbundet.

Rapporten «(...) springer ut av et samarbeid med prosjektet «Barnehagefaglig master i praksis» (BaMap), et samarbeid mellom forskere fra OsloMet, Universitetet i Sørøst-Norge (USN) og VIA University College i Århus. Målet med dette prosjektet er å utvide kunnskapen om hvordan barnehagelærere med masterutdanning erfarer at deres kompetanse blir anvendt, og hvordan det legges til rette for at kompetansen kommer barnehagen til gode.»

«Rapporten er også skrevet med det siktemål å gi et kunnskapsgrunnlag for en utdanningspolitisk og barnehagepolitisk satsing på kompetanse blant ansatte i barnehagen.»

Den inngår «(...) i rekken av tidligere rapporter om utdanning blant ansatte i barnehagen. Tidligere rapporter (Gulbrandsen, 2007, 2009 og 2015) har gitt et bilde av utdanningsnivået blant ansatte i barnehagen. Med økende interesse for utdanningskapital i barnehagen, og hvilken betydning denne kan ha for kvaliteten på barnehagetilbudet, er det behov for en oppdatert kunnskap på feltet. Dette gjelder spesielt kunnskap om dem med masterutdannelse.»

«Rapporten tar utgangspunkt i myndighetenes mål om å øke andelen barnehagelærere med masterutdanning i barnehagen, og går igjennom tilgjengelige data om antall barnehagelærere med en slik utdanning. Rapporten tar også for seg barnehagenes rekruttering, bruk og tilrettelegging for denne gruppen. Kildematerialet for rapporten er tidligere analyser av registerdata om barnehagelæreres utdanningsnivå, en gjennomgang av Database for statistikk om høyere utdanning (DBH) for å få oversikt over kandidater med en fullført barnehagefaglig masterutdanning, samt en surveyundersøkelse sendt til styrere i 4713 barnehager.»

(Hentet fra rapporten.)


Powered by Labrador CMS