De private barnehagene setter større pris på barnehagelærere med master
To av tre barnehageansatte med masterutdanning får ekstra lønn. Svært mange av de som ikke får lønnstillegg jobber i en kommunal barnehage - mens nesten samtlige ansatt i store private kjeder får.
Publisert
Det politiske ønsket om flere barnehagelærere med masterutdanning i barnehagen følges i liten grad opp med konkrete tiltak.
Det kommer fram i en ny rapport ført i pennen av Olav Kasin og Lars Gulbrandsen ved Oslomet, på oppdrag fra Utdanningsforbundet.
De har blant annet sett på hvordan barnehagelærere med masterutdanning erfarer at deres kompetanse blir anvendt, og hvordan det legges til rette for at kompetansen kommer barnehagen til gode. De har sett på hvilke barnehagerelaterte masterutdanninger som finnes og hvor mange som utdannes innen disse studieprogrammene. De har også undersøkt hvor mange av disse som jobber i barnehage, og med hvilke betingelser.
Store variasjoner
Når det kommer til det siste, viser det seg at det er store forskjeller. I undersøkelsen svarer 20 prosent, i alt 197 styrere, at de har minst én ansatt med masterutdanning. Samtidig har 12 prosent minst én ansatt barnehagelærer som utdanner seg til master. I tillegg er det 39 prosent av de resterende styrerne som ønsker å ha mastere blant de ansatte.
For et flertall, men langt fra for alle, har masterutdanningen ført til lønnstillegg. For nesten en tredjedel har den ekstra utdanningen ikke gitt noe økonomisk utbytte.
Det vanligste tillegget er 20 000 kroner i året, men lønnsøkningen varierer fra mindre enn 15 000 kroner til over 45 000 kroner.
Samtidig viser undersøkelsen at det klart oftere blir gitt lønnstillegg i private enn i kommunale barnehager:
Mens 59 prosent av de kommunale barnehagene gir en eller annen form for tillegg, rapporterer 83 prosent av de private det samme. Blant de privateide barnehagene er det først og fremst barnehager tilknyttet kjeder som har gitt masterutdannede lønnstillegg. I større kjeder synes dette nærmest å gjelde allment; i alt 95 prosent av de store kjedene svarer at de gir lønnstillegg.
Ønsket, men ikke satset på
Hvor mange ansatte som har master og masterstudenter øker med barnehagens størrelse, viser det seg, men når det kommer til antall er det liten forskjell mellom private og kommunale barnehager. De barnehagelærerne som har masterutdanning fordeler seg jevnt mellom det å være styrer eller pedagogisk leder.
Selv om det er et utbredt ønske blant styrere om å ansette barnehagelærere med mastergrad, har barnehageeierne gjort relativt lite for å realisere disse ønskene: Bare 2 prosent av de som uttrykte ønske om mastere hadde utlyst stillinger der det kreves eller ønskes masterutdanning.
Barnehagene legger også i liten grad spesielt til rette for barnehagelærere med masterutdanning. Bortsett fra barnehagelærere med spesialpedagogisk mastergrad, har for eksempel 9 av 10 med masterutdanning ikke fått tildelt ekstra plantid. Svært få har fått utviklet eller tilpasset sine egne arbeidsoppgaver, står det i rapporten.
Forslag til tiltak i barnehagene
I den avsluttende drøftingen peker forfatterne blant annet på mulige tiltak i barnehagen for å både tiltrekke seg og nyttiggjøre seg denne kompetansen:
Dersom det innføres nye stillinger i barnehagen, slik som barnehagelektor eller liknende, kan det bli lettere å fase inn nye utdanningskrav parallelt med rekrutteringen til slike stillinger. Det vil da kunne gjøre det lettere for den enkelte barnehage å rekruttere masterutdannede barnehagelærere basert på en tydeligere forventning om- og bruk av masterkompetanse.
Aktuelle tiltak kan være:
- ønske eller krav om masterutdanning for å bekle visse stillinger i barnehagen
- kompetansehevende tiltak og andre utviklingsoppgaver der masterutdannede gis en nøkkelrolle i barnehage
- økonomisk satsing som øremerkes til rekruttering og avlønning av barnehagelærere med master
Vi ser for oss at slike tiltak vil gjøre det mer attraktivt for flere barnehagelærere å velge masterutdanninger og deretter søke seg til arbeid i barnehagen. Og det vil antakelig også gjøre det mer attraktivt for barnehagene å rekruttere barnehagelærere med master.
Rapporten peker også på behovet for mer kunnskap om de masterutdannede barnehagelærerne som allerede er der.
Basert på forhold vi har undersøkt i vår survey, er det flere spørsmål å gå videre med: Hva har ledet barnehagelærere til å ta en masterutdanning og etterpå søke seg til stillinger i barnehagen? Hvordan blir deres kompetanse utnyttet? Hva skjer i de barnehagene der det har arbeidet masterutdannede barnehagelærere over tid? Er det for eksempel slik at mange har jobbet i barnehage tidligere, og har erfart at det er behov for mer kunnskap, både for egen del og for barnehagens del?
Sett i lys av vår survey-undersøkelse er det mindre trolig at barnehagelærere med masterutdanninger søker seg til stillinger i barnehagen fordi de møter gunstige betingelser med hensyn til bruk av kompetansen, attraktiv lønn eller andre former for tilrettelegging. De synes heller ikke å arbeide i barnehagen fordi det er gjort en ekstra innsats for å rekruttere dem dit, står det videre.
Revidert strategi fra Brenna
Utgangspunktet for rapporten er myndighetenes mål om å øke andelen barnehagelærere med masterutdanning i barnehagen. Fra 2013 til 2021 har Kunnskapsdepartementet lansert to strategier som berører masterutdanning knyttet til arbeid i barnehagen – «Kompetanse for framtidens barnehage» (2013) og «Barnehagen mot 2030» (2021).
Den første strategien ble revidert i 2017 der det ble formulert et mål om at flere barnehagelærere i barnehagen har kompetanse på mastergradsnivå. Det ble også formulert mål om å utvikle masterprogrammer som bygger på barnehagelærerutdanningen samt å innrette videreutdanningen slik at de kan inngå i ulike mastergrader. I strategien Barnehagen mot 2030 ble disse målene i hovedsak gjentatt, og det ble i tillegg lagt til et mål om å tilrettelegge for ansatte med mastergrad, slik at de blir i barnehagen, står det blant annet i rapporten.
Nylig la kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap) fram nok en revidert versjon av strategien fra 2013: Det overordnede målet er å bidra til at det blir flere barnehagelærere og barne- og ungdomsarbeidere i barnehagen, og at det blir flere styrere og barnehagelærere med utdanning på masternivå.
(Artikkelen fortsetter under faktaboksen.)
Anbefaler konkretiseringer
Samtidig peker den ferske rapporten på at det politiske ønsket om flere barnehagelærere med masterutdanning i barnehagen i liten grad følges opp med konkrete tiltak. Målet er vagt og lite forpliktende siden en økning ikke er relatert til kunnskap om hvor stor denne andelen er nå, eller en nærmere konkretisering av hvor stor man ønsker at denne andelen skal være fram i tid.
I rapporten foreslås det flere tiltak:
Det mangler en tydelig og helhetlig strategi for å øke barnehagens andel av masterutdannede. På utdanningssiden anbefales det at videre diskusjon om satsning på master i større grad knyttes til hva slags rolle de med master kan spille i barnehagen, herunder også en vurdering av forholdet mellom barnehagefaglige masterutdanninger og et vidt spekter av andre typer masterutdanning.
Tiltak i barnehagene kan være opprettelse av stillinger og oppgaver i barnehagen der masterkompetanse ønskes eller kreves.
Det anbefales også at målet om å øke andelen av masterutdannede i barnehagen konkretiseres nærmere. Dette kan gjøres ved å sette mål om at en konkret andel av ansatte barnehagelærere skal ha en masterutdanning, eller ved at en konkret andel av barnehagene skal ha ansatt én eller flere masterutdannede barnehagelærere.
