Det sa Arbeiderpartiets gruppeleder og ordførerkandidat i Målselv, Ragnhild Furebotten, i forkant av årets første kommunestyremøte.
Sammen med partikollega Siri Sandbakken, som avisa Folkebladet (krever abonnement) gjorde et poeng av begge er barnehagemødre, la hun fram et forslag om å endre vedtektene i kommunens barnehager og legge kostpengene inn i maksprisen.
– Dette handler om sosial profil, barnehagepolitikk og at flere skal ha råd til å ha barna i barnehage. Når vi nå har vedtektene til revidering i kommunestyret, så står dette beskrevet. Vi ønsker å få det inn som en vedtektsendring, het det blant annet i forslaget.
Så startet bråket.
3. februar tok Målselv-ordfører Bengt-Magne Luneng (Sp) til motmæle i et debattinnlegg publisert i avisa Nye Troms (krever abonnement). Temaet er pengebruk: Etter at Ap ifølge ordføreren har beskyldt posisjonen for å bruke opp kommunens oppsparte midler, vil de altså selv bruke fire millioner ekstra på helse, tre millioner ekstra på vei - og nå: Opp mot halvannen million ekstra på barnehage. Furebotten og Aps dobbeltmoral kjenner ingen grenser, skriver Luneng.
Heller ikke i selve kommunestyremøtet var motstanderne spesielt imponerte. Høyres Martin Nymo mener Ap er selektive når det kommer til økonomisk ansvarlighet, men sier likevel han mener det er et godt initiativ. Mens Sp-politiker Bengt Aspmo mener pengene heller bør brukes på å styrke bemanningen i barnehagene. At barnehagene sliter med rekruttering og tilgang til vikarer har vært en sak gjennom store deler av 2022. Målselv har seks barnehager, samtlige kommunale.
Diskusjonen landet med et forslag fra Roar Sollied (V) i samarbeid med Ap: Kostnadene ved å ta kostpengene inn i maksprisen skal utredes med sikte på endring fra neste år, og administrasjonen skal også se på om kostpengene kan avkortes i tråd med nasjonal ordning for reduksjon i foreldrebetaling.
Til slutt var det dette som ble løsningen politikerne gikk for.
Vil løfte debatten om kvalitet
– Burde dere ikke heller diskutere kvaliteten på mattilbudet heller enn økonomi?
– Jo, absolutt. Det burde handle om kvaliteten på både mattilbudet og barnehagene generelt, og det er noe vi ønsker å løfte med denne debatten, sier Ragnhild Furebotten til barnehage.no.
I regjeringens barnehagestrategi fram mot 2030, Barnehagen for en ny tid, er også kostpengene et tema:
Variasjoner i kostpenger kan bidra til ulike vilkår for kvaliteten på mattilbudet i barnehagene og for foreldrenes valg av barnehage. Regjeringen ønsker ikke at kostpenger skal være en driver for sosiale forskjeller og kvalitetsforskjeller. Regjeringen vil derfor vurdere å innføre en tydeligere regulering av kostpenger i barnehager, står det blant annet.
– Det er ikke et av forslagene fra regjeringen å inkludere kostpengene i maksprisen, men det er noe vi mener er et godt tiltak for vår kommune. Vi mener makspris bør være nettopp det, det er enkelt og likt for alle. For foreldrene er det snakk om noen hundrelapper per barn i måneden, det er et grep som vil merkes, sier Furebotten.
Lokal moderasjonsordning
Hun fortsetter med å snakke om det som har vært et av kunnskapsminister Tonje Brennas kjernesaker: At økonomi ikke skal være et hinder for å gå i barnehage.
– I krevende tider er gode velferdstjenester i hele landet avgjørende for å gi folk trygghet i hverdagen. Derfor prioriterer vi å gjøre barnehagene billigere og mer tilgjengelige for småbarnsfamiliene. Det bidrar til å holde de faste kostnadene i en barnefamilie lavere i en tid med høy prisvekst generelt. Samfunnet vinner på at flest mulig barn går i barnehage, da klarer barna seg bedre i skolen og i arbeidslivet og forskjellene i samfunnet blir mindre, sa Brenna blant annet da regjeringen lanserte satsingen på billigere barnehage da statsbudsjettet ble lagt fram i fjor høst.
– Regjeringen har jobbet godt med ulike moderasjonsordninger for barnehagene. Maksprisen er satt til 3 000 kroner, og det tenker vi er nok. Arbeiderpartiet i Målselv har lenge jobbet med prisen for barnehageplasser, og det er tidligere innført en lokal moderasjonsordning for søsken i barnehage og SFO.
Furebotten sier også at Målselv i likhet med mange andre kommuner sliter med nedgang i barnetallene. I dag har kommunen 281 barnehagebarn.
– Vi får en nedgang på 30 barn når 2017-kullet begynner på skolen neste høst. Man kan snakke mye om ulike bolyst-tiltak, men et tiltak som retter seg direkte inn mot småbarnsfamiliene, en veldig attraktiv folkegruppe for alle kommuner, tenker vi er fornuftig.
Ulikt tilbud
Tall fra 2021, som er siste tilgjengelige statistikk, viser at rundt 97 prosent av alle barnehagene tar kostpenger. Andelen barnehager som oppgir at de krever inn kostpenger og andre tilleggsutgifter, er noe høyere for private barnehager enn for kommunale. Det er også variasjon i hvor mange måltider og hva slags mat som tilbys i ulike barnehager. I 2021 var gjennomsnittlig kostpenger i barnehagene 322 kroner per måned. Kommunale barnehager tar i snitt 295 kroner i kostpenger, mens private barnehager i snitt tar 347 kroner.
I Målselv har to av de seks barnehagene tilbud om fullkost, og tar en kostpris på 450 og 350 kroner. De andre har et mer begrenset mattilbud, og der er kostprisen 300 kroner.
– Hvorfor er tilbudet ulikt?
– Jeg ble litt overrasket over det selv, faktisk. Sønnen min går i en barnehage med fullkost, men jeg ble nylig oppmerksom på at det er forskjell. Det handler nok om at barnehagene drifter enhetene sine selv. Det kan være ulike grunner til at de har ulike tilbud, og det ønsker vi å få mer kunnskap om basert på
barnehagenes erfaring. Mindre matsvinn er nevnt som en positiv erfaring, men vi
må også få belyst hvordan personalet løser arbeidsoppgavene.
Ifølge undersøkelsen Spørsmål til Barnehage-Norge 2022, nylig publisert av Udir, kommer det fram at 46 prosent av de spurte styrerne svarer at barna har med seg matpakke i barnehagen. Når det gjelder servering av mat, er både tillaging av måltider på hver enkelt avdeling (68 prosent) og at avdelinger samarbeider om å lage mat (56 prosent), vanlige måter å organisere på. Flere kommunale barnehagestyrere oppgir at barna har medbrakt matpakke, og at personalet på hver enkelt avdeling/base lager mat for sine barn. Det kommer også fram at ni av ti kroner av kostpengene går til mat i barnehagen.
Mat og bemanning
Samtidig: Mens en av fire private barnehager har ansatt kjøkkenpersonale, har bare en av ti kommunale barnehager det samme. I Målselv-barnehagene tas matserveringen av de ansatte i grunnbemanningen.
– Bemanning har vært et tema i Målselv: Bør det være et mål å ha dedikerte kjøkkenansatte i barnehagene?
– Akkurat det er jeg ganske sikker på at vi verken har råd til, eller nok tilgang på folk til. Men hvordan oppgavene løses med fullkost i barnehagene
ønsker vi å få belyst, og med mål om et likt tilbud i alle barnehagene våre. Vikarmangel og kompetanse er en helt annen diskusjon, som også er viktig og som mange kommuner har utfordringer med. Akkurat dette handler først og fremst om ungene, det sosiale aspektet og småbarnsforeldrene, sier hun, og fortsetter:
– Men jeg er veldig interessert i å få tilbakemeldinger fra de som jobber i barnehagene, om det er en belastende oppgave å håndtere matserveringen eller om det går greit.
Ikke sunt nok
I den nasjonale retningslinjen for mat og måltider i barnehagen står det blant annet:
Helsedirektoratet anbefaler å ha et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder av bearbeidet kjøtt, rødt kjøtt, salt, sukker og mettet fett. Et sunt kosthold sammenfaller med et mer miljøvennlig kosthold ved at mattilbudet dreies mot hovedsakelig mer plantebaserte matvarer, samt fisk og mindre kjøtt, spesielt mindre rødt kjøtt.
I tillegg slås det fast at «Alle barnehager bør tilby grønnsaker og frukt eller bær hver dag.»
Men: I en studie gjort på 324 deltakere i SunnereBarn, hentet inn i perioden mars 2018- mars 2020, kom det fram at det fremdeles serveres for lite grønnsaker, fisk, grove kornprodukter og produkter merket med nøkkelhull i norske barnehager.
– Hvordan bør mattilbudet i barnehagene være?
– Jeg tenker det bør være frukt, grønt og vanlig sunn og enkel mat. For sønnen min er det stort sett brødskiver det går i. Jeg synes også det er veldig bra at barnehagene har tilbud om noen varme måltider, og at barna får være delaktige i matlagingen.
Når det gjelder det siste, var også det et tema i Spørsmål til Barnehage-Norge 2022. Der kommer det fram at over halvparten av barnehagene involverer barna i matlaging mellom to ganger i uka og en gang i måneden. 38 prosent av barnehagene involverer de største barna hyppigere enn dette, mens 30 prosent av barnehagene sjelden eller aldri involverer de minste barna.
Ønsket bedre mattilbud
Kommunalsjef oppvekst og kultur Håvard Johnsen forklarer ulikhetene i mattilbud og kostpriser med at det i utgangspunktet er vedtektsfestet en kostpris på 300 kroner per barn i barnehagene.
– Men så var det en diskusjon i noen av SU-ene for noen år siden, der ønsket var et utvidet mattilbud i to av barnehagene. Siden maten er finansiert av kostpenger, ble det gjort en endring i to av barnehagene, sier han.
Han forteller at spørsmålet om å ansette kjøkkenpersonell i barnehagene ikke har vært oppe til diskusjon.
– Det er jo alltid et ønske, men ikke noe som har vært et tema.
Nå blir det hans jobb å sørge for faktagrunnlaget politikerne trenger for å gjøre eventuelle vedtektsendringer, dersom kostprisen skal inn i maksprisen.
– Så blir det opp til politikerne å gjøre eventuelle endringer.
