Dette står ikke på menyen i barnehagene i Vindafjord, en av kommunene i landet med de høyeste kostpengene.
Dette står ikke på menyen i barnehagene i Vindafjord, en av kommunene i landet med de høyeste kostpengene.

Kostpenger: – Vi serverer ikke makaroni med ketsjup

Kostpengene er jevnt over høyere i private enn i kommunale barnehager. Men ikke over alt. – Vi sparer ikke på maten, er den klare beskjeden fra Vindafjord kommune, som tar 600 kroner per måned i kostpenger i de kommunale barnehagene.

Publisert Sist oppdatert

I Norge koster det i snitt 51 kroner og 60 øre mer i kostpenger i de private barnehagene sammenlignet med de kommunale. De kommunale barnehagene tar i snitt 295,1 kroner, mens de private barnehagene har en gjennomsnittlig kostpris på 346,7 kroner, viser statistikken fra Udir (tall per 15.12.2021) .

Men det er store forskjeller.

Ser vi på fylkesnivå, er kostpengene i Agder sju kroner høyere i de private barnehagene, mens det på Innlandet og i Rogaland er de kommunale barnehagene som tar marginalt høyere kostpris.

Oslo er det stedet i landet med desidert størst forskjell: Der koster det i snitt 183 kroner og 40 øre mer i kostpenger i de private barnehagene enn i de kommunale.

Går vi ned på kommunenivå er forskjellene enda større.

I Lurøy kommune, der alle barnehagene er kommunale, er kostprisen 550 kroner. Randaberg kommune skiller seg også ut, med en gjennomsnittlig kostpris i de kommunale barnehagene på 589,2 kroner. Der har to av barnehagene en kostpris på henholdsvis 710 og 720 kroner - mens de private barnehagene har en kostpris på i snitt 371,3 kroner.

Helt i den andre enden av lista finner vi blant annet Rendalen, som ikke tar kostpenger i sin ene kommunale barnehage.

Grong har en kostpris på 105 kroner måneden i sine fire barnehager, som alle er kommunale. Også i Ål kommune i Viken er kostprisen lav. Der er det bare kommunale barnehager, og kostprisen er gjennomsnittlig på 106,2 kroner.

– Ulikt tilbud, ulik pris

I Asker har kommunen vedtatt en makspris på 450 kroner i måneden for kostpenger. Men i realiteten var kostprisen mye lavere per 15.12. i fjor: Gjennomsnittlig 84,3 kroner, og svært mange av de kommunale barnehagene hadde da en kostpris på 50 kroner måneden. I stor kontrast til de private barnehagene, som hadde en gjennomsnittlig kostpris på 386,3 kroner ved samme tidspunkt.

<span class=" italic" data-lab-italic_desktop="italic">Bodil Moe, kommunalsjef barnehage i Asker kommune.</span>
Bodil Moe, kommunalsjef barnehage i Asker kommune.

– Etter at pandemien brøt ut i 2020 har vi hatt lange perioder der vi ikke har hatt tilbud om mat ut over frukt og drikke, forklarer Bodil Moe, kommunalsjef barnehage i Asker kommune.

Hun forteller samtidig at forslag til endringer i forskrift om vedtekter i kommunale barnehager akkurat nå er ute på høring; som en del av harmoniseringsprosessen etter at Hurum, Røyken og Asker ble sammenslått 1. januar 2020. Blant forslagene er det fremdeles satt et tak på kostpengene på 450 kroner.

I dag varierer de mellom 230 og 446 kroner når barnehagene serverer mat som normalt.

– Vi har ikke lik sats i de kommunale barnehagene, fordi tilbudet er ulikt. Noen lager mat, noen kjøper ferdig varmmat. Vi har barnehager som ikke har fasiliteter for verken å lage eller varme opp mat. Her er det mange varianter, sier Moe.

Hun forteller samtidig at det i de nye vedtektene er lagt vekt på en høyere sosial profil.

– Vi har et ønske om å utjevne de sosiale forskjellene, noe som blant annet gjenspeiler seg i at vi har et tak på kostpengene. Det er et tema vi ønsker å løfte i forbindelse med høringen.

Kjøkkenassistent i alle barnehagene

I Lillehammer kommune er kostprisen 564 kroner i nesten alle de kommunale barnehagene - nær 150 kroner dyrere enn i de private barnehagene.

– Vi har ansatt kjøkkenassistent i 40 prosent i alle barnehagene våre, som går utenpå grunnbemanninga, forklarer barnehagesjef Marianne Slåen Bruket.

Satsingen på mat går langt tilbake i tid, men barnehagesjefen forteller at det var en diskusjon i de ulike SU-ene i barnehagene knyttet til dette for drøyt ti år siden.

<span class=" italic" data-lab-italic_desktop="italic">Barnehagesjef Marianne Slåen Bruket i Lillehammer kommune.</span>
Barnehagesjef Marianne Slåen Bruket i Lillehammer kommune.

– Vi har hatt kjøkkenassistenter i barnehagene i mange år, men da løftet vi det ut av grunnbemanningen. Det medfører noen utgifter; til mat og til lønn til assistentene. Mesteparten av dette går inn som en del av kommunebudsjettet.

Samtidig gikk kostpengene opp.

– Da var det et ønske fra foreldrene å beholde kjøkkenpersonalet, og heller legge på kostpengene. Foreldrene er generelt opptatt av mat og kosthold, samt at det sparer tid til matpakkesmøring i en hektisk hverdag.

Bruket forklarer hvorfor kommunen satser på dette:

– Fordi vi ønsker at mat og måltider skal være en del av det pedagogiske innholdet, der barna er inkludert, og at vi vil ha fokus på et sunt og variert kosthold.

Kostpenger: Dette sier regelverket

I Merknader til forskrift om foreldrebetaling i barnehager og til § 1 Maksimalgrense for foreldrebetalingen står det:

Bestemmelsen fastsetter at betaling for kost kan komme i tillegg. Dette medfører at barnehageeier som har en foreldrebetaling lik maksimalprisen, i tillegg kan kreve betaling for måltider servert i barnehagen. Eventuelle kostpenger skal i så fall dekke barnehagens faktiske utgifter til måltidene (selvkost), og betaling for mat skal ikke være på et slikt nivå at barnehageeier tjener på dette. Departementet viser til barnehagelovens bestemmelser om foreldremedvirkning, jf. § 1 og reglene om barnehagens foreldreråd og samarbeidsutvalg.

Forskrifta er tydelig på at barnehageeier kan kreve kostpenger i tillegg til makssats dersom barnehagen serverer mat i barnehagetida. Kostpengene skal i så fall dekke faktiske utgifter, som betyr at barnehageeier ikke kan ta mer betalt enn det barnehagen faktisk bruker på mat og drikke til barna.

Dersom barnehagen har ansatt kjøkkenassistent, kan utgiftene til lønn til denne assistenten tas med i beregningen av de faktiske utgiftene til måltida. (Kilde: FUB - Foreldreutvalg for barnehager.)

Faglig nettverk

Satsingen strekker seg også lenger enn til den enkelte barnehage. Alle kjøkkenassistentene inngår i et nettverk, der også de private barnehagene blir invitert med. Der drøftes ulike menyer knyttet opp mot pedagogiske opplegg, samt at det legges planer for fysisk aktivitet knyttet mot kosthold, forteller barnehagesjefen.

– Nettverkene er en nyttig arena for å holde seg faglig oppdatert, og å lære av hverandre og få inspirasjon. Mat og måltider har en sentral plass i rammeplanen, som også slår fast at barnehagen skal være helsefremmende - og at ungene skal medvirke. Kjøkkenassistentene blir en veldig viktig ressurs i dette arbeidet.

Barnehagesjefen forteller at de ansatte blant annet lener seg på ordningen SunnereBarn, som har som mål å bidra til økt kunnskap om mat og måltider i barnehagen, og tilbyr lett tilgjengelige verktøy. Selv om mattilbudet ikke er identisk i alle barnehagene, skal det blant annet serveres varm mat to ganger i uka.

– Men vi har også hatt perioder i løpet av de siste to årene der barna måtte ha med seg matpakke på grunn av pandemien. Det var stor glede når vi åpnet for matservering igjen. Det er jo litt stress for foreldrene å måtte smøre matpakke.

– Sparer ikke på maten

En annen kommune som skiller seg ut er Vindafjord i Rogaland. Der gjorde kostpengene i barnehagen et byks i 2019, og gikk opp fra 400 til 600 kroner.

Barnehagefaglig ansvarlig Inger Kathrine Sundve forklarer hvorfor.

– Vi handler mye lokalt, med fokus på gode og sunne råvarer. Vi sparer ikke på maten, det har vi aldri gjort. Men når vi lå på 400 kroner så vi at vi veldig ofte gikk med overforbruk.

<span class=" italic" data-lab-italic_desktop="italic">Barnehagefaglig ansvarlig Inger Kathrine Sundve i Vindafjord kommune.</span>
Barnehagefaglig ansvarlig Inger Kathrine Sundve i Vindafjord kommune.

– Kom det noen reaksjoner fra foreldrene etter økningen?

– Jeg husker at det var noen spørsmål fra en barnehage. At noen mente det ble veldig mye. Men samtidig: De hadde ikke hatt frokost tidligere; så det ble et måltid ekstra. Selv med 600 kroner i måneden blir det ikke mer enn ti kroner per måltid, sier Sundve.

Hun forteller at mat og måltider er en viktig del av det pedagogiske arbeidet i barnehagene.

– Barnehagene er jevnt over opptatt av gode råvarer, og sunn og god kost. Vi serverer ikke makaroni med ketsjup, men har med oss «fra jord til bord»-tenkningen, der barna får være med på hele prosessen. Vi har mye jordbruk i kommunen, og mange får være med på for eksempel lamming og å hente egg.

Vindafjord har sju kommunale og tre private barnehager. Sundve forteller at selv om prisen er den samme i kommunens barnehager, kan tilbudet variere.

– I utgangspunktet er det ansatte i grunnbemanningen som lager og serverer mat. I en av de minste barnehagene har pedagogene ansvar, sammen med barna. Mens en annen barnehagene har egen kjøkkenassistent. Mens en barnehagen etter pandemien har valgt å fortsette med å kjøpe inn ferdige middager som de får levert to dager i uka. Det blir spennende å se hvordan det fungerer etter hvert.

– Kommuner som tar veldig lite i kostpenger peker gjerne på sosial utjevning som et viktig stikkord. Hva tenker dere om dette?

– Det er vanskelig å sammenligne en kommune som vår med for eksempel Oslo. Som en landbruks- og industrikommune har vi ikke de samme storbyutfordringene. Den barnehagen som ligger mest sentralt og har størst mangfold er en privat barnehage. Hadde den vært kommunal, hadde det kanskje stilt seg litt annerledes, sier Sundve.

Powered by Labrador CMS