Vil ha lik makspris for kostpenger i kommunale og private barnehager

Høsten for to år siden oppfordret byrådsleder Raymond Johansen (Ap) i Oslo daværende kunnskapsminister Jan Tore Sanner (H) om å enten sette en makspris for mat, eller la kommunene gjøre det selv. I byrådsplattformen til Ap, MDG og SV i Oslo, som ble vedtatt samme høst, står det at de vil «søke staten om å få gjennomføre et forsøk med lik makspris for kostpenger i kommunale og private barnehager».

Ved et regjeringsskifte kan det bli en realitet, noe som kan bety at private barnehager blir tvunget ned til en kostpris på 185 kroner i måneden per barn, ifølge en sak publisert i Nettavisen. I 2020 var den gjennomsnittlige kostprisen i Oslo-barnehagene 269 kroner, mens det nasjonale gjennomsnittet var drøyt 285 kroner.

SVs skolepolitisk rådgiver Liv Guneriussen svarer at lik makspris er en god idé, ifølge den samme artikkelen, på spørsmål om partiet vil tillate en slik prøveordning dersom de skulle havne i regjering. Inga Marte Thorkildsen (SV) i Oslo forklarer politikken med å vise til den ene barnehagen i Oslo som har en kostpris på over tusen kroner i måneden, og sier det definitivt ikke er med på å utjevne forskjellene.

– Da blir det i stedet slik at kun familier med høy inntekt har mulighet til å sende barna sine til disse private barnehagene. Det er en utvikling byrådet ikke ønsker og vi vil derfor søke staten om å gjennomføre forsøk med lik makspris for kostpenger i kommunale og private barnehager, sier Thorkildsen til Nettavisen.

16 private barnehager i Oslo har en kostpris på 600 kroner eller mer. I de kommunale barnehagene i Oslo er det satt et tak på 185 kroner.

– Dårligere tilbud

– Det vil gi et dårligere mattilbud i barnehagene, sier Fag- og utviklingssjef Mari Fagerheim i Espira.

Hun kjøper ikke argumentet om at tiltaket vil utjevne sosiale forskjeller.

– Med en kostpris på 600 kroner betaler du i realiteten 10 kroner per måltid. Det skal litt til å klare å komme ned i den prisen om man sender med barna to av dagens tre måltider. Jeg mener tvert imot en slik ordning vil virke motsatt.

Barnehagekjeden har fram til i sommer driftet to barnehager for Oslo kommune: Kommunale Hausmannsgate barnehage Espira og Holmenveien barnehage Espira, som begge har en kostpris på 180 kroner måneden. I de andre fire Espira-barnehagene i Oslo er kostprisen 600 kroner - som også er grensen for hvor mye kostpenger man tar i Espira-barnehagene. I mange Espira-barnehager er kostprisen lavere.

– I de kommunale barnehagene består mattilbudet i et måltid om dagen, mens foreldrene sender med barna mat til frokost og et ettermiddagsmåltid.

Les også:

Økte kostpengene til 800 kroner for å få råd til kokk: – En drøm

Fagerheim forteller at mat og måltider er et av satsingsområdene i barnehagekjeden.

– Det handler om at alle barna hos oss skal få tre måltider om dagen, og at alle skal få frukt og grønt til alle måltider. Samtidig er det viktig at selve måltidet skal være en sosial stund, sier hun.

– Hvorfor er dette et viktig satsingsområde?

– Det er det flere grunner til. En er at foreldrene er opptatt av det, og ønsker seg et slikt tilbud. Samtidig er det veldig mange positive sider ved det å ha et godt mattilbud; som det pedagogiske perspektivet i det å høste råvarer, være med på tilberedningen og å være delaktig i hele prosessen. Vi mener det er med på å legge grunnlag for gode vaner. Samt at det er sosialt utjevnende når alle spiser den samme maten.

Fagerheim forteller om barn som også blir inspirert til å smake på nye ting når de spiser sammen med andre barn.

– Barna får dekket rundt 60 prosent av næringsinntaket i løpet av en dag i barnehagen, og da er det viktig å legge et godt grunnlag for gode matvaner videre i livet.

– Hva blir konsekvensen om dere må gå ned fra 600 til 180 kroner i barnehagene deres?

– Hvis man blir nødt til å fjerne kokken i de barnehagene som har det, betyr det at personalet selv må stå for alt det praktiske rundt mattilbudet. Noe som krever mye ressurser, som igjen betyr tid borte fra barna. Jeg tror ikke det blir verken bedre eller billigere for foreldrene.

– Hva tenker de ansatte om forskjellen på tilbudet i de barnehagene dere har drevet for kommunen sammenlignet med de ordinære Espira-barnehagene?

– Jeg vet at de som jobber der har ytret ønske om å ha et like godt tilbud. I de barnehagene er det personalet som sitter med alt ansvaret, på toppen av alle de andre oppgavene.

Tallene under er fra Basil-rapporteringen 15. desember 2020:

– Se til Trondheim

Skolepolitisk talsperson Kaan Inan for Høyre i Oslo, sier i den samme artikkelen i Nettavisen at byråd Inga Marte Tkorkildsen (SV) må se mot Trondheim. Der er det ikke satt en felles takst for kostpengene, og gjennomsnittet ligger på 314 kroner.

– Du har andre røde kommuner som har høyere kostpriser enn Oslo. I Trondheim er de ikke låst til en kostpris, så der får man bedre mat, sier han om Ap-styrte Trondheim.

Les også:

– Barn vil gjerne ha rene smaker

– I stedet for at de kommunale lærer av tilbudet de har her, så skal alle ned til det kommunale nivået. Jeg håper Inga Marte lærer av de andre røde byene, sier han til Nettavisen.

Oslo-foreldre allerede misfornøyde

En undersøkelse fra 2018 i regi av Kost- og ernæringsforbundet og Forbrukerrådet så på hva foreldre mener om den maten barna blir servert i barnehagen. Der kom Oslo-foreldrene ut som de som var minst fornøyd med mattilbudet.

Leder i forbundet, Arnt Steffensen, har fått med seg utspillet fra byrådet.

– Jeg har fått med meg saken, og rister bare på hodet. Dette er å starte i helt feil ende. Jeg har i utgangspunktet sympati for tanken om å utjevne forskjellene, men i stedet for å ta fra de private muligheten til å gi et godt mattilbud, burde man heller satse på å heve tilbudet i alle barnehagene.

Steffensen forteller at han nylig selv har hatt barn i barnehage.

– Da jeg så hva hun fikk servert var det lite imponerende. Men det handler om flere ting, som lite kunnskap, få ressurser i form av personale og også økonomi. Når man ser hva som ligger av føringer i retningslinjen for mat og måltider i barnehagen, skjønner man at barnehagemat ikke bare handler om noen som kan lage mat. Man skal virkelig vite hva man holder på med, sier han, og legger til:

– Vårt ønske er mer fokus på kompetanse. I de barnehagene der tilbudet er godt, handler det ofte om at de ansatte har både kunnskap og interesse for mat.

Da barnehagene åpnet igjen etter nedstengingen i fjor, satte smittevernreglene stopp for matserveringen. Etter hvert er barnehagene kommet mer og mindre tilbake til normalen igjen: Men:

– Vi er veldig opptatt av barnehagematen, spesielt i et folkehelseperspektiv, og ser akkurat nå med bekymring på situasjonen i kjølvannet av pandemien. Det kan nok være en del barnehager som tenker at smittevernreglene har vært en fin måte å kutte ut oppgaver man ikke er komfortable med.

Kost- og ernæringsforbundet er yrkesorganisasjonen for alle som arbeider med ernæringsbasert matlaging, som for eksempel institusjonskokker og kostøkonomer.

– Har dere mange barnehagekokker i organisasjonen, og er det grunn til å frykte at mange vil miste jobben hvis dette blir en realitet?

– Vi har nok ikke mange organisert hos oss, de fleste barnehageansatte er nok tilknyttet Delta oppvekst. Men at noen risikerer å miste jobben er en reell bekymring. Ikke nødvendigvis fordi de vil stå uten jobb, det er stor mangel på kokker i landet nå. Men de barnehagene som mister gode kokker vil nok kunne slite med å få tak i nye, sier han.

Steffensen sier samtidig at han tenker intensjonen fra byrådet er god.

– Men det er ikke gjennomtenkt. Jeg tror det vil føre til et dårligere tilbud.

Dette står i den rødgrønne samarbeidsavtalen for Oslo

Byrådet vil:

• Legge til rette for at flere har felles menyplanlegging og matinnkjøpsordning, og prøve ut en ordning med kjøkkenassistenter i samarbeid med NAV.
• Søke staten om å få gjennomføre et forsøk med lik makspris for kostpenger i kommunale og private barnehager.

Les også:

Barnehagene går foran når Oslo skal bli bærekraftig: – Mer lettvint enn vi trodde