Barnehagene går foran når Oslo skal bli bærekraftig: – Mer lettvint enn vi trodde

Svaret er: Så absolutt. 

Det viser et prosjekt som ble gjennomført i bydel St. Hanshaugen i Oslo fra høsten 2017, og videreført i bydelene Søndre Nordstrand og Østensjø fra høsten 2019. 

En av barnehagene som deltar i satsingen er Hallagerbakken barnehage i Søndre Nordstrand.

– Jeg begynte som styrer i august 2018. Barnehagen hadde alltid servert mat, men det var ikke noe særlig fokus på økologisk mat, eller at den skulle være spesielt sunn. Vi var nok en typisk A4-barnehage, med servering av varm mat en gang i uken og der hver avdeling selv bestemte hva og hvordan. 

Det sier styrer Pia Jakset, og fortsetter:

– Det slo meg ganske tidlig at her trenger vi å jobbe litt mer med mat og måltider. Vi begynte allerede da med å jobbe med mattilbudet. 

I år har barnehagen 54 barn og 13 ansatte fordelt på to småbarns- og to storbarnsavdelinger. Barnehagen ligger på Ravnåsen, nær Holmlia senter og med kort vei til Lusetjerndalen, fotballbaner, skog, bibliotek og store lekeplasser. Sentralt i arbeidet står språk, vennskap og sosial kompetanse - i tillegg til en stadig større bevissthet rundt bærekraftige måltider, næringsrik og god mat, og å redusere matsvinnet. 

• Les også: – Det ligger mye kjærlighet i en sunn matpakke
• Les også: Satser på kjøkkenassistent: – Frigjør tid til de ansatte på avdeling
• Les også: – Matpakke er blitt nær sagt et eget fag for enkelte familier
• Les også: – Spørsmålet om matservering bør være opp til den enkelte barnehage
• Les også: Tilbyr alle barnehageansatte gratis kurs i kosthold og ernæring

For store økologiske fotavtrykk

I en studie fra 2006 kommer det fram at hver innbygger i Oslo hadde et økologisk fotavtrykk på om lag 80 000 kvadratmeter, noe som tilsvarer 11 fotballbaner. I sum beslaglegger Oslos innbyggere gjennom sitt forbruk om lag 4 000 000 hektar biologisk produktivt areal, eller nesten 90 ganger kommunens samlede flateinnhold.

Husholdningenes forbruk står for 95 prosent av det samlede fotavtrykket.

Forbruket av mat utgjør den desidert største komponenten i fotavtrykket for Oslo, og står for halvparten av det samlede fotavtrykket, kommer det fram i studien. 

Det er noe av bakteppet for den politiske plattformen Ap, SV og MDG-byrådet i Oslo kom med i 2015, som blant annet inneholdt et mål om 50 prosent økologiske matinnkjøp i sine institusjoner. 

Veiledningstjenesten Matvalget har fått oppgaven med å tilby hjelp til økologisk omlegging. For barnehagenes del begynte arbeidet i alle de tolv kommunale barnehagene i bydel St. Hanshaugen, med

et mål om å redusere matsvinn med 20 prosent og øke andelen økologisk mat til 50 prosent.  

Da prosjektet startet høsten 2017, hadde bydelen allerede innarbeidet en modell der mat- og menyplanlegging for alle barnehagene ble løftet til bydelsnivå, for å sikre at alle barn spiser fullverdige måltider med god smak, i tråd med helsemyndighetenes anbefalinger, hver eneste dag. Da Matvalget kom inn i arbeidet, ble prosjektet utvidet til å innarbeide økologi i menyplanleggingen og å teste ut om en slik modell for måltidsplanlegging på bydelsnivå la til rette for økt forbruk av økologisk mat, og om den kunne overføres til andre bydeler i kommunen. 

Strategien virket: 

De tolv kommunale barnehagene i bydel St. Hanshaugen oppnådde i 2018 en økologiandel på 35 prosent i gjennomsnitt, innenfor gjeldende kostøre. Én av barnehagene oppnådde hele 60 prosent økologisk i 2018. Våren 2019 ble barnehagene feiret, og invitert til matfest på Bygdø Kongsgård der Matvalget har tilholdssted. 

Laget en plan og en meny

– Da vi startet arbeidet i bydelene Søndre Nordstrand og Østensjø var det med noen endringer. I St. Hanshaugen hadde de allerede innført en felles struktur, mens i de to nye bydelene er det vi som har stått for koordinering og ansvar for en felles meny og struktur for matplanlegging. Vi har også jobbet enda mer målrettet med informasjon om satsingen til foreldrene. 

Det sier prosjektleder Siri Løvsjø Solberg i Matvalget. 

Prosjektet i Søndre Nordstrand og Østensjø startet opp høsten 2019 med 16 barnehager, og er videreført i 2020 med fire nye barnehager fra hver av bydelene. 

At nettopp Hallagerbakken barnehage ble med, skyldtes litt tilfeldigheter, sier styrer Pia Jakset. 

– Alle bydelene ble invitert til avslutningen for prosjektet i St. Hanshaugen. Der ble det informert om at Matvalget gjerne ville utvide prosjektet og få med flere - og jeg og en annen styrer meldte oss. 

Da prosjektet i de to nye bydelene startet høsten 2019, ble alle barnehagene invitert til samling på Kongsgården. 

– Vi fikk masse informasjon, og inspirasjon til hvor enkelt man kan lage sunn og god mat. Vi laget en plan og en meny, i samarbeid med Matvalget. Når vi prøvde ut menyene, så vi at dette var mye mer lettvint enn vi hadde sett for oss på forhånd. Vi måtte også utnevne en matansvarlig i hver barnehage, sier styreren. 

Menyene er felles for alle barnehagene, og knyttes opp til sesongens råvarer. Den mat- og innkjøpsansvarlige i hver barnehage deltar på felles matmøter hvert kvartal, der menyen for den kommende sesongen planlegges. 

I prosjektperioden fungerer Matvalget som koordinerende ressurs med ansvar for menyplanlegging og gjennomføring av matmøter.

– Den felles informasjonen fikk oss et stykke på vei. Erfaringen fra St. Hanshaugen var at en del av barnehagene trengte veiledning til å organisere hverdagen når man skal lage mat fra bunnen av, og hvordan man kan bruke både matlaging og måltidet som en pedagogisk aktivitet. Derfor har vi også gjennomført en del praktisk kursing ute i barnehagene, forklarer prosjektleder Solberg. 

Pia Jakset sier de er heldige som har mange engasjerte og matglade ansatte i barnehagen. I Hallagerbakken barnehage lages og serveres det nå varm mat mandag og fredag, grøt tirsdag, de baker rundstykker på onsdag, og spiser brød eller müsli på torsdager. Maten lages stort sett fra bunnen av, og er 50 prosent økologisk og i henhold til de nasjonale retningslinjene. 

– Vi ser at mange ansatte får nye matvaner, og bruker stadig flere råvarer. Det er ingen tvil om at prosjektet har gjort noe med vårt felles syn på mat. 

– Har dere ansatt ekstra ressurser for å jobbe med mat? 

– Nei, det har vi ikke hatt anledning til. Men vi har valgt å ha fokus på mat, og det har ikke tatt så mye tid som vi kanskje trodde. Det går kanskje et kvarter i uka til planlegging av innkjøp og bestilling for neste uke, i tillegg til det kvartalsvise felles matmøtet. Det er ansatte på hver avdeling som lager maten. 

Kostprisen i barnehagene i Oslo er 180 kroner per barn i måneden. 

– Vi har ikke brukt mer penger enn vi gjorde før. Det koster faktisk ganske mye å kjøpe alle tubene med pålegg også. 

– Har det vært noen utfordring å få tak i nok økologiske matvarer? 

– Nei, det har ikke vært noe problem. Vi ligger på rundt 50 prosent økologisk mat, samtidig som vi gir et langt bedre tilbud til barna. 

Akkurat det siste er det viktigste med ordningen, mener styreren. 

– Vi gjør ikke dette bare fordi vi synes det er spennende med mat, men også fordi vi ønsker å legge til rette for et best mulig tilbud til barna. De smaker og blir kjent med mat de ikke er vant til hjemmefra, de er med på å lage maten, de snakker om maten. En stor del av dette er å ha med barna, og bruke det som en pedagogisk aktivitet. Det har vi lyktes veldig godt med. 

Kaster mindre mat

Å redusere matsvinnet er også en del av prosjektet. 

– Vi målte hvor mye mat som ble kastet høsten 2019, men på grunn av pandemien har vi ikke fått målt på nytt igjen, sier Solberg. 

I Hallagerbakken barnehage er ikke styreren i tvil om at de har kastet mindre mat etter at de kom i gang med prosjektet. 

– Vi har ikke noe tall på det, men er ikke i tvil om at vi kaster mindre mat når vi lager mat til alle i stedet for at matlagingen skjer på hver avdeling. Vi ser at det er en endring, sier Jakset, som også registrerer en annen heldig bieffekt: 

– Vi ser det på resultatene i foreldreundersøkelsen, der vi har gått masse opp!

Styreren forteller at de har jobbet mye med informasjon til foreldrene om det nye mattilbudet. De har delt menyer, bilder av maten, og foreldrene har full oversikt over hva som serveres. 

– Resultatene fra foreldreundersøkelsen i den tiden jeg begynte, ble det tydelig at foreldrene ikke var spesielt fornøyd med maten. Det har endret seg. Vi får også veldig mange gode tilbakemeldinger direkte, og faktisk også flere søkere til barnehagen. Det gjør at de ansatte blir stolte, som igjen gir masse motivasjon til å legge ned jobben. Og, barna liker maten. 

Det samme har prosjektleder Solberg registrert for de andre barnehagene som deltar i prosjektet: 

– I Søndre Nordstrand gikk samtlige av barnehagene som deltar opp i poeng på foreldreundersøkelsen, samtidig som bydelen sett under ett har gått ned. Det er fine tall . selv om vi jo selvsagt ikke vet om det er andre ting i tillegg som spiller inn. Men alle barnehagene har vært veldig flinke til å informere foreldrene. Det er veldig artig. 

Må ta ansvar - nå og for framtiden

– Vi jobber med barna som skal leve av jorda i framtiden, og som er helt avhengige av at vi voksne tar ansvar nå. Samtidig må barna selv være rustet til å selv ta gode valg når de blir voksne, sier Solberg. 

Både folkehelse og bærekraft er viktig i rammeplanen for barnehagene - og høyt oppe på agendaen i samfunnet for øvrig. Men: 

– Samtidig ser vi at det er sjelden de to settes sammen, og at man jobber for begge deler samtidig. Det er en av fordelene med å jobbe på denne måten. Barnehagene kan sette seg mål for både bærekraft og folkehelse, uten at det blir for stort og uoppnåelig. 

I prosjektperioden økte innkjøp av økologisk mat til 21 og 31 prosent i enkeltmåneder i henholdsvis Bydel Østensjø og Søndre Nordstrand. Flere barnehager var over 50 prosent.

– Prosjektet høsten 2020 vil ha fokus på å hjelpe barnehagene til å være best mulig forberedt til å starte opp igjen der de slapp når de begynner å servere mat igjen, sier Solberg.

Korona-pause

Nå gleder Pia Jakset seg til barnehagene igjen kan begynne å servere mat. I Oslo er anbefalingen til barnehagene at barna bør ha med seg matpakker. 

– Det fungerer jo greit, og det går mindre tid til å lage mat - men det er både på godt og vondt. Vi ser at det er fryktelig stor forskjell på matpakkene. Og dermed også forskjell på hvor mye energi barna har, sier styreren, og fortsetter: 

– Vi savner å kunne tilby den sunne og bærekraftige maten til barna. 

Også Siri Løvsjø Solberg gleder seg til pandemien slipper taket. 

– Både fordi vi ikke har anledning til å besøke barnehagene, og på grunn av de kommunale anbefalingene om å ta med matpakke.  

Per nå er det de to bydelene som er fokuset til Matvalget, men prosjektlederen håper flere kommer med etter hvert. 

– Vi har veldig lyst til å fortsette. Ikke bare i Oslo, men også i andre kommuner over hele landet.