Fra og med november i fjor begynte Henriette Vogter i full, fast stilling som kokk i Karveslettlia barnehage i Tromsø. Her lager hun hjemmebakt pizza til de 80 barna i barnehagen.
Fra og med november i fjor begynte Henriette Vogter i full, fast stilling som kokk i Karveslettlia barnehage i Tromsø. Her lager hun hjemmebakt pizza til de 80 barna i barnehagen.

Økte kostpengene til 800 kroner for å få råd til kokk: – En drøm

Mens mange har valgt å redusere mattilbudet i kjølvannet av koronapandemien, går de motstrøms i Karveslettlia barnehage i Tromsø. Der har de ansatt kokk i full stilling.

Publisert

Akkurat i dag er det karneval i barnehagen. Det betyr at det serveres både smoothies og hjemmelaget pizza - alt laget helt fra bunnen av - i Karveslettlia barnehage.

– Å ansette kokk har endret hele måten vi driver barnehage på til det bedre, sier styrer Heidi Kristine Larsen.

Vi må helt tilbake til 2016 for å finne like lave gjennomsnittlige kostpenger i barnehagene som i 2020. I året som ble preget av først en periode med nedstenging, for deretter å åpne til strenge smitteverntiltak, har flere barnehager kuttet i mattilbudet.

Noe som også gir seg utslag i hvor fornøyde foreldrene er:

I foreldreundersøkelsen, som ble publisert denne uken, oppgir 62 prosent at de er fornøyde med mattilbudet i barnehagen, ifølge Udir. Dette er en nedgang fra 2019, hvor tilsvarende andel var 76 prosent.

Nedgangen kan henge sammen med at mange barnehager har endret mattilbud på grunn av koronasituasjonen, og flere har fjernet tilbudet helt. Tall fra BASIL viser samtidig at det er 571 barnehager som har 0 kroner i kostpenger per 15.12.2020. Det er en økning på 408 barnehager fra 2019.

Mens kostprisen i gjennomsnitt var på 310 kroner og 40 øre i 2019, var det nasjonale gjennomsnittet gått ned til 285 kroner og 40 øre i 2020.

Men i Karveslettlia barnehage i Tromsø økte de kostprisen fra 200 kroner i 2019 til 800 kroner fra og med november i fjor - og er dermed blant de barnehagene i landet som tar mest kostpenger.

– Da gikk vi over til et fullkosttilbud, og ansatte kokk.

– «Brødsmørere» en time om dagen

Barnehagen ligger på Kvaløya, et steinkast unna brua over til Tromsøya. Den har plass til 80 barn, er foreldreeid og drives som et samvirkeforetak. Som i veldig mange andre barnehager måtte foreldrene fram til i fjor sende med barna matboks om morgenen.

– Vi hadde turmatpakke en dag i uka med frokost i barnehagen, ut over det serverte vi smøremåltid, grøt og andre ting noen ganger, og frukt til ettermiddagen, som personalet gjorde i stand. Samtidig kjente vi på en rekke dilemmaer knyttet til måten vi gjorde det på.

<span class=" italic" data-lab-italic_desktop="italic">Styrer Heidi Kristine Larsen (til venstre) har lenge hatt en drøm om å kunne ansette en som Henriette Vogter. I fjor kunne hun gjøre alvor av drømmen.</span>
Styrer Heidi Kristine Larsen (til venstre) har lenge hatt en drøm om å kunne ansette en som Henriette Vogter. I fjor kunne hun gjøre alvor av drømmen.

Larsen nevner at matboksene ble veldig ulike som et av problemene. Andre utfordringer handlet om barn med ulike behov for tilpasninger.

– Men den største utfordringen var å ta personalet bort fra avdelingen. Med 80 barn ble det veldig merkbart når flere av de ansatte ble «brødsmørere» en time om dagen.

Det er lenge siden de startet diskusjonen rundt mattilbudet. Temaet har vært oppe til diskusjon både på foreldremøter og i barnehagens styre. Larsen er selv opptatt av helse, kosthold og ernæring, og har vært en pådriver for å styrke mattilbudet i barnehagen.

– Vi har diskutert masse. Det er viktig at tilbudet vårt skal være likt for alle, og at det er kvalitetssikret. Vi hadde kostpenger også tidligere, men økningen er betydelig. Vi var veldig enige om at hvis vi skulle gjøre dette, skulle vi gjøre det ordentlig - og det koster, sier hun, og fortsetter:

– Vi hadde en lang prosess som startet med en drøm. Så ble vi enige om å fase det inn, og ha et par måneder med prøvetid der barnehagen tok kostnadene, før vi økte kostpengene.

Attraktiv barnehagejobb

Styreren forteller at det var stor rift om jobben da den ble lyst ut i fjor høst. Hun anslår at det kom inn et sted mellom 50 og 60 søknader.

– Mange var arbeidsledige som følge av pandemien. I tillegg er det en åtte-til-fire-jobb, som kanskje ikke er så vanlig når man jobber som kokk.

I november var Henriette Vogter på plass som kokk i full stilling. I tillegg til erfaring fra både kantinedrift og hotellkjøkken, har hun også lang erfaring fra en annen barnehage. Nå har hun det fulle ansvaret for planlegging, innkjøp, matlaging og servering i barnehagen.

– Det er ikke snakk om at hun er «innom og lager litt varm mat». Hun har 18 brød i ovnen hver dag, og tilbereder alle måltidene vi serverer i barnehagen, fra bunnen av.

Styreren forteller om en ansatt som har full oversikt over ulike allergier og hvilke andre hensyn som må tas i kostholdet - og nærmest en magiker når det gjelder å lure grønnsaker inn i maten. Nå får barna varme måltider hver dag, og gjerne litt ekstra i form av grove havrelapper eller havregryn i yoghurten.

– Vi har helgefrokost hver eneste dag, med nybakte brød og rundstykker. Hun er inkludert i personalgruppa og med på planleggingsmøtene, slik at hun kan planlegge ut fra øvrige aktiviteter.

– Er det aktuelt at hun stepper inn på avdeling hvis det er mye fravær?

– Nei. Hun er ansatt som kokk. Men hun tar seg ofte en runde på huset og spør om noen av barna vil være med på for eksempel baking, så hun er en stor del av det pedagogiske arbeidet, sier styreren, før hun legger til:

– Vi merker det enda bedre nå hvis hun er borte en dag, hvor mye tid vi faktisk har brukt på matserveringen.

God bemanning

Larsen forteller at grunnbemanningen i barnehagen gjennom flere år har vært enda høyere enn kravene i bemanningsnormene.

– Vi har aldri drevet med tynn bemanning. Samtidig er jeg veldig bevisst på at dette er et stort og radikalt valg å ta. Nå er jeg veldig spent på hvordan dette vil prege økonomien vår på sikt. Jeg er slett ikke sikker på at det er dyrere å servere varme måltider enn brødmat, sier hun.

Styreren er klar på at satsingen er et verdimessig valg, og ikke noe barnehagen skal tjene penger på.

<span class=" italic" data-lab-italic_desktop="italic">Kokken er på plass - nå håper styreren å snart kunne oppgradere kjøkkenet slik at Henriette Vogter får enda bedre arbeidsforhold i barnehagen.</span>
Kokken er på plass - nå håper styreren å snart kunne oppgradere kjøkkenet slik at Henriette Vogter får enda bedre arbeidsforhold i barnehagen.

– Det er nok heller slik at vi subsidierer ordningen. Jeg har ikke hele regnestykket klart for meg ennå, siden det har gått så kort tid siden vi startet med dette. Men det vi merker allerede er at vi er mindre sårbare ved fravær, fordi de ansatte ikke går fra avdelingen.

Hun sier likevel hun er spent på å se totalen når plusser og minuser er trukket fra.

– Vi må kunne stå inne for å øke kostpengene så betydelig som vi har gjort. Da må vi også levere kvalitet.

– Hvordan har reaksjonene fra foreldrene vært til nå?

– Det har ikke kommet noen negative reaksjoner, noe som er litt overraskende. Og vi har såpass engasjerte foreldre at jeg er ikke i tvil om at de ville sagt fra. Men vi informerte veldig godt om dette i forkant. Dessuten innførte vi det etter en periode der foreldrene måtte sende med barna to matbokser på grunn av smitteverntiltakene. Det kan nok ha vært noen som var litt lei av det.

Tvert imot har tilbakemeldingene vært positive.

– Man kan putte så utrolig mye bra inn i måltidssituasjonen. Vi opplever allerede at barna har en helt annen matglede, og de smaker på mye mer forskjellig mat nå enn tidligere. Satsingen på mat har gitt hele barnehagen en ny dimensjon, sier hun, og forklarer:

– Det lukter godt i hele huset når vi kommer inn. Måltidene blir en arena preget av ro, gode samtaler og matglede. Det ligger masse læring i det. Og for ikke å snakke om det ernæringsmessige. Jeg vil påstå at dette har økt kvaliteten på alt vi gjør gjennom dagen.

Denne gangen har ikke Karveslettlia barnehage deltatt på foreldreundersøkelsen, men det skal de til neste år.

– Vi har egentlig gjort helt motsatt av de fleste andre: I året der mange sluttet å servere mat, valgte vi å satse. Dette har vært en drøm: Utvidelse av mattilbudet vært et prosjekt jeg har lyst til å få til. Nå må vi oppgradere kjøkkenet, men det skal vi også få til, avslutter hun.

Powered by Labrador CMS