Mener vurderingene står seg, selv om tallene er gamle

I høst sender regjeringen etter planen forslag til «nytt system for styring og regulering av private barnehager» på offentlig høring. De har lent seg på rapportene fra Storberget-utvalget (2021) og Velferdstjenesteutvalget (2020). Som igjen baserer seg på regnskapstall fra 2018 og 2019 eller tidligere.

Bakteppet i sektoren

For den som husker tilbake er 2018 og 2019 de samme årene som bemannings- og skjerpet pedagognorm ble gjort gjeldende for alle norske barnehager, med kostnadsøkningene det innebar.

Siden rapportene kom, har dessuten pensjonstilskuddet til private barnehager blitt betydelig redusert. Barnetall og lønnsomhet har gått ned. Til tross for dette, har den private delen av sektoren fått lite gehør for sin etterlysning av kompensasjon for senere års ekstraordinært høye lønns- og prisvekst.

Summen av omstendigheter, har gjort at mange sliter økonomisk. Og noen har bukket under. I løpet av fjoråret ble det 99 færre private barnehager i Norge.

I en medlemsundersøkelse som PBL (Private Barnehagers Landsforbund) nylig har utført, oppgir 47 prosent av barnehagene underskudd i 2022.

Kun 60 av 1000

Noe av det første kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap) bebudet etter at Ap/Sp-regjeringen kom til makten i 2021, var at det skulle gjøres en helhetlig gjennomgang av systemet for styring og finansiering av private barnehager. Nå er resultatet, i form av regjeringens forslag til endringer, rett rundt hjørnet.

Fra opposisjonen på Stortinget stilles det spørsmål til prosessen.

Kari-Anne Jønnes (H) har blant annet etterlyst departementets oppsummering av høringsrunden etter Storberget-rapporten, som fant sted rett etter at Brenna tok over i Kunnskapsdepartementet.

«Det synes som regjeringen har basert mye av sin barnehagepolitikk på Storberget-utvalget, som var på høring høsten 2021. Det var kun om lag 60 av over 1000 høringssvar som støttet flertallet i Storberget-utvalget», påpeker Jønnes.

To ulike modeller

I et omfattende skriftlig svar, viser statsråden til at utvalgets flertall (heriblant fagforeningene og KS), mente at dagens finansieringssystem i for liten grad sikrer at midler brukt på barnehage kommer barn til gode. Samt at flertallet foreslo en modell hvor kommunene gis større frihet til å styre sektoren enn i dag.

Mens mindretallet fra PBL (som representerer majoriteten av privat barnehagesektor) mente tilskuddene varierer for mye på tvers av kommunene, og ønsket en modell med tydeligere nasjonale regler for finansiering, dog innrettet slik at kommunene kan sette lokale krav, forutsatt samtidig finansiering.

Avsenderne av høringssvar til Storberget-rapporten har Kunnskapsdepartementet sortert som følger: 78 kommuner, 370 private barnehager, 56 organisasjoner og 523 privatpersoner.

Oppsummeringen

Brenna oppsummerer slik: «Høringssvarene fra de private barnehagene er i stor grad likelydende. Dette gjelder også i noen grad kommunene. Private barnehager er hovedsakelig imot flertallsforslaget, mens kommunene i stor grad er positive. Organisasjonene som har gitt høringssvar, er delt i sin støtte, og flere gir ikke tydelig støtte til noen av modellene.»

Hun skriver også at private barnehager uttrykker manglende tillit til at kommunene vil gi dem nok finansiering. Mens kommunene uttrykker bekymring for en nasjonal modell som ikke tar hensyn til eget kostnads- og inntektsnivå.

Privatpersonene som har inngitt høringssvar er i all hovedsak opptatt av at foreldre fortsatt skal kunne velge barnehage fritt, og går i liten grad inn i forslagene fra utvalget, ifølge Brenna.

– Omfattende og variert

«Regjeringens barnehagepolitikk er basert på et omfattende og variert kunnskapsgrunnlag fra de siste fem årene», skriver kunnskapsministeren til slutt.

Jønnes finner likevel grunn til å spørre på ny:

‒ Vil statsråden sikre at nye regler baseres på oppdatert regnskapsdata og informasjon om situasjonen i sektoren?

I sitt seneste svar, datert 26. september, skriver Brenna at hun mener vurderingene fra Velferdstjenesteutvalget og Storberget-utvalgets rapporter står seg godt, selv om de bygger på tallgrunnlag som er noen år gamle.

Hun bekrefter at disse rapportene har dannet et viktig grunnlag for regjeringens arbeid med høringsforslaget – som etter planen skal sendes ut i høst.

 «Siste tilgjengelige»

‒ Samtidig har det vært viktig for regjeringen å sikre at lovforslaget speiler utviklingen i den private barnehagesektoren de siste årene. Forslaget som sendes på høring bygger derfor på et solid og oppdatert kunnskapsgrunnlag. I arbeidet med lovforslaget har departementet lagt til grunn den siste tilgjengelige statistikken og regnskapstall for de private barnehagene, forsikrer kunnskapsministeren.

Hun tidfester ikke ytterligere hvilket år siste tilgjengelige statistikk og regnskapstall er hentet fra. Men gjør det klart at dette ferskeste tallgrunnlaget både skal være benyttet i departementets egne utredninger og i rapporter og analyser man har fått innhentet eksternt.

I tillegg har det kommet mange viktige og nyttige innspill fra ulike aktører i sektoren, blant annet gjennom Nasjonalt barnehageforum, ifølge Brenna.

LES OGSÅ:

Kritisk til rapporter:
– Uegnet som beslutningsgrunnlag