Fikk attpåklatt - og spørsmål om å fortsette i FUB

1. januar 2020 tiltrådte Einar Olav Larsen som leder for Foreldreutvalg for barnehager (FUB). 72 dager seinere stengte barnehagene. 

– Man har jo ingen utdannelse for å bli med i FUB, men har et engasjement som vanlig forelder. Så jeg startet med blanke ark. 

FUB skal sikre at foreldrene blir hørt i aktuelle barnehagepolitiske saker, og skal også veilede og informere om samarbeid mellom barnehage og hjem. Utvalget møtes til fem to-dagers samlinger i løpet av året, der politikken skal meisles og medlemmene skal diskutere hva som er viktigste for foreldrene akkurat nå. Før han tiltrådte, hadde Larsen sittet i samarbeidsutvalget (SU) i døtrenes barnehage i to år, samt i styret i det kommunale foreldreutvalget (KFU) i Verdal i to år.

– Vi var så vidt kommet i gang med utvalgsarbeidet, og hadde vårt andre møte i Oslo i mars. Vi holdt fortsatt på å bli kjent med både hverandre og vervet, og akkurat da skulle vi også møte Utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget. Så begynte avisene å skrive mer og mer om pandemien...

Etter møtet satte han seg på flyet hjem. 

Dagen etter stengte landet. 

– Man kom veldig tett på begivenheten, alt strammet seg til. På den ene siden begrenset nedstengingen aktiviteten, samtidig skjedde det veldig mye som handlet om oppvekst, barnehagene og familiene som det var naturlig for FUB å være tett på. 

Trafikklys, foreldre med samfunnskritiske funksjoner og rett til barnehageplass, kohorter, smittevernveiledere, vaksinekø og karantene preget det neste halvannet året. Larsen forteller om en bratt læringskurve ikke bare på barnehagesektoren, men også på digital møtevirksomhet. 

– Et moment vi sitter igjen med fra perioden, er at det var ekstra trykk på sektoren. Det har aktualisert bemanningssituasjonen, og utfordringene knyttet til rekruttering og sykefravær. Det har vært en klar tendens i sektoren de årene jeg har vært i FUB. 

Nå har han sittet fire år. 1. januar tar Tor Eirik Rasmussen fra Sandnes over ledervervet.

Ingen 8-til-4-jobb

Når han ikke jobber med barnehagespørsmål, er han folkemusiker og felespiller, produsent og musikkpedagog. Han har medvirket på en rekke utgivelser, og spilt i flere folkemusikkgrupper og gammeldansorkestre. Blant annet sammen med broren Gjermund Larsen. Og han har mottatt en rekke utmerkelser og priser. 

– Jeg er heldig som har en såpass fleksibel jobb at jeg kan kombinere den med arbeidet i utvalget. Jeg har aldri hatt en 8-til-4-jobb. Det er jeg glad for nå; jeg har fått tilbud om og takket ja til å fortsette i FUB. 

Ved inngangen til det nye året blir han avløst, men det betyr ikke at engasjementet er over. Larsen skal inn som ordinært utvalgsmedlem - med spisskompetansen han har tilegnet seg de siste fire årene. 

–  Det er ingen tvil om at jeg har lært ekstremt mye om både sektoren, styringssystemet og hvordan politikk blir utformet disse årene, men også generelt om utvalgsarbeid. Selv om jeg skal fortsette, må jeg balansere rollen slik at det nye utvalget får ta eierskap til sin foreldrepolitikk, og kanskje se ting på en litt ny måte fra deres ståsted. Men det bør være en fordel med tanke på kontinuiteten i arbeidet. 

Barnehagepappa på nytt

Da han startet, hadde han to døtre på tre og fem. Siden har han blitt trebarnsfar. I fjor høst starter på nytt på tilvenning i barnehagen, for første gang på seks år. Dermed ble han også kvalifisert for nok en periode i FUB.

– Det har vært ganske travelt, spesielt siden jeg ble trebarnsfar og med det forlenget livet som barnehagepappa. Men jeg er veldig motivert til å fortsette. Det skjer så mye i sektoren, og jeg liker det FUB står for. 

Samtidig medgir han at det blir greit å overlate lederjobben til noen andre. Allerede dagen etter at han tiltrådte publiserte barnehage.no det første intervjuet med den ferske FUB-lederen. Siden har det blitt mange intervjuer, debattinnlegg og artikler - og fra i fjor også podcast. 

– Det er et ønske fra FUB at vi skal være tydelige i sektoren, og inntrykket mitt er at vi har blitt en enda mer synlig aktør de siste årene. Jeg har også prøvd å stille opp på ulike forespørsler, og er nok også blitt tryggere i rollen i løpet av disse årene. 

Psykososialt barnehagemiljø

Det har også gitt seg utslag i stadig flere henvendelser fra foreldrene. I 2022 var antallet henvendelser rekordhøyt. Før rådgiverne tok sommerferie i juli i år hadde de hatt like mange henvendelser som i slutten av september i 2022.

De siste par årene er det særlig ett tema som har engasjert: 

I januar 2021 kom lovendringene som skulle styrke arbeidet mot mobbing og sørge for at alle barn har det trygt og godt i barnehagen. Med de nye reglene fikk barnehagene blant annet en aktivitetsplikt som gjelder ved melding eller mistanke om at et barn ikke har et trygt og godt barnehagemiljø, og skjerpet aktivitetsplikt når noen som arbeider i barnehagen mistenkes for å krenke et barn.

Antall rådgivninger om barnehagesaker hos FUB økte fra 223 i 2021 til 262 i 2022.  En tredjedel av disse involverte ansatte som krenker barn.

Det har vært en av FUB sine aller største hjertesaker disse årene. 

Vi i Foreldreutvalget for barnehager (FUB) får altfor ofte telefoner fra frustrerte foreldre som har vært i dialog med barnehagen, men som føler at de ikke har nådd fram, og de sitter igjen med følelsen av at barnehagen kunne ha gjort mer for barnet deres, skrev Larsen i et innlegg høsten 2021, der han tok til orde for å bruke samme modell som i skolen for å håndheve nye kapittel 8 i barnehageloven. 

FUB publiserte også rapporten Ett skritt til om tematikken, som ble overlevert daværende kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap) i mai i fjor. 

Budskapet til Brenna og de andre politikerne er klokkeklart: 

– Barnehagen skal være en trygg plass for alle. Likevel opplever mellom 8 og 12 prosent av barnehagebarn jevnlig utestenging eller ulike former for krenkelser. Det må vi gjøre noe med. Den nye barnehageloven er en god start. En håndhevingsordning vil være viktig for å dra dette arbeidet videre, sammen. Barnehagebarn må ha et like sterkt rettsvern, og krav på en hverdag uten mobbing, krenkelser og utestenging, som andre barn. 

Fem kunnskapsministre

– Apropos Brenna: Du er på din femte kunnskapsminister: Hvem av dem synes du har talt barnehageforeldrenes sak best?

– Jeg har ingen favoritt og det er vanskelig å sammenligne. Jan Tore Sanner (H) ønsket oss velkommen med en sterk tale, og vi har truffet de andre minst to ganger i året. Jeg synes vi har jobbet godt med alle, og jeg vil gi dem honnør for å være imøtekommende, sier Larsen, før han fortsetter: 

– Men det er samtidig noe jeg savner fra samtlige, og det er lite konkret handling på hjertesakene våre. Vi er involvert i arbeidet med evalueringen av innføringen av nye kapittel 8, som er noe vi har etterspurt. Men det er ikke satt fart på selve endringen vi etterlyser. Det er heller ikke kommet konkrete ressurser til styrket bemanning. Så vi kjenner på at vi savner handlekraft. 

Et annet område som har havnet høyere på lista over antall henvendelser til FUB, handler om bemanning. 

– Det blir veldig konkret for foreldrene når vi opplever stengte avdelinger eller kortere åpningstider, som betyr at foreldrene må hente tidligere. Som vi har sett flere steder i høst. Da kommer det også spørsmål om hva som gjelder i slike situasjoner, men også om det er noe man som forelder kan bidra med. 

Bemanning var også tema for den hittil siste rapporten publisert i FUB-regi. 

– Du skal føle deg trygg når du leverer barnet ditt i barnehagen. At så mange som 40 prosent har følt på usikkerhet på grunn av manglende bemanning er overraskende og bekymringsfullt, sa Larsen i den forbindelse. 

– Man er litt på leting i sektoren etter løsninger, men vi har oppskriften: Styrk grunnbemanninga, og sørg for gode vikarordninger. 

– Men det blir dyrt?

– Det er et ressursspørsmål. Samtidig er det vilje til å bruke penger på å redusere foreldrebetalingen. Vi mener mangelen på ansatte i barnehagene er en større utfordring. 

– Regjeringen burde heller brukt pengene på å styrke bemanningen?

– Nå har ikke vi sagt at pengene burde omfordeles, kutt i foreldrebetalingen virker også på økonomien til barnehageforeldrene. Men vi er nødt til å påpeke at dette ikke er et grep som påvirker kvaliteten i barnehagene, det er ikke tiltak som virker rett inn i barnehagen. 

Forslag til nye regler

Rett etter at statsråd nummer fem i rekken, Kari Nessa Nordtun (Ap), tiltrådte, la hun fram regjeringens forslag til nye regler for styring og finansiering av private barnehager. 

Høringsfristen er 1. februar. 

– Det er noe som utfordrer oss i overgangen fra gammelt til nytt FUB. Vi har laget et utkast til høringssvar, som blir noe av det første det nye utvalget må ta stilling til. 

– Hva mener FUB om et forslag flere mener blant annet vil ta fra foreldrene makt til å velge barnehage selv? 

– Vi har valgt å ta for oss lovforslaget mer generelt, og ikke gå veldig i dybden. Vårt ståsted er å arbeide for best mulig rammer for alle barnehager, og at vi ønsker mangfold i sektoren og valgfrihet for foreldrene. Lovforslaget handler i stor grad om å overføre makt til lokale myndigheter, sier Larsen, før han sparker ballen videre til sin etterfølger. 

– Men som sagt, det er et utkast, og det nye utvalget må få eierskap til det. Det jeg mener er viktig er at foreldrestemmen blir hørt når det foreslås så store endringer i sektoren. Det kan være en utfordring for foreldre generelt å forstå utfordringene, og hvilke konsekvenser slike endringer kan gi. 

– Hva er det viktigste for sektoren den neste utvalgsperioden? 

– Det vil naturlig nok handle om bemanning. Det er noe uforløst der. Det er for mye stress for barn og de ansatte i barnehagene, så der må det skje noe. Det blir også viktig å følge de videre prosessene rundt loven om psykososialt barnehagemiljø. Og i bunnen handler det vi gjør i FUB om å arbeide for godt samarbeid mellom hjem og barnehage. Det er det viktig å huske på.