FUB-leder Einar Olav Larsen overrekker rapporten til kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap).
FUB-leder Einar Olav Larsen overrekker rapporten til kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap).

– Barnehagebarn må ha et like sterkt rettsvern som andre barn

«Mobbeloven» for barnehager har to vesentlige mangler, ifølge rapport fra FUB. – Funnene til FUB er alvorlige, sier kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap), som likevel mener det er for tidlig å konkludere.

Publisert Sist oppdatert

– Hva gjør du hvis barnet ditt blir mobbet eller utestengt i barnehagen? Hvis barnehagen ikke gjør nok for at barnet skal ha det bra? Hvis du ikke kommer noen vei med din dialog? Slike spørsmål stiller foreldre seg - til seg selv og til oss, forteller Einar Olav Larsen, leder for Foreldreutvalget for barnehager (FUB).

Torsdag la han frem rapporten «Ett skritt til» under et frokostseminar på Kulturhuset i Oslo. Rapporten oppsummerer FUB sitt engasjement for å styrke lovverket som skal sikre et trygt og godt barnehagemiljø for alle barn.

Larsen mener den nye loven har mange gode hensikter, og et par vesentlige mangler:

– Loven er et første steg på veien mot bedre rettsikkerhet for barna. Et viktig neste steg vil være å få på plass en håndhevingsordning og en individuell rett til et trygt og godt barnehagemiljø, sa FUB-lederen.

Om FUB:

FUB er et uavhengig organ på nasjonalt nivå som skal sikre at foreldrene blir hørt i aktuelle barnehagepolitiske saker.

Utvalget er rådgivende organ for Kunnskapsdepartementet og gir også råd og veiledning til foreldre, ansatte og andre om rettigheter og muligheter til medvirkning på lokalplanet.

FUB skal være bredt sammensatt slik at ulike behov og erfaringer blir representert i utvalget. Medlemmene må ha barn i barnehagen og ha erfaring som foreldrerepresentant. FUB skal ha seks medlemmer og et varamedlem.

Det er Kunnskapsdepartementet som oppnevner medlemmene til utvalget.

Utvalget velges for fire år.

(Kilde: FUB)

– Signal om at barna skal tas på alvor

I januar 2021 kom lovendringene som skulle styrke arbeidet mot mobbing og sørge for at alle barn har det trygt og godt i barnehagen.

Med de nye reglene fikk barnehagene blant annet en aktivitetsplikt som gjelder ved melding eller mistanke om at et barn ikke har et trygt og godt barnehagemiljø, og skjerpet aktivitetsplikt når noen som arbeider i barnehagen mistenkes for å krenke et barn.

Regelverket er bygget opp med opplæringslovens kapittel 9 A, om elevens rett til et trygt og godt skolemiljø, som modell. Det er likevel to forskjeller mellom reglene for barnehage og reglene for skole som gjør at FUB mener rettsikkerheten til barnehagebarn og deres foreldre er dårligere enn rettssikkerheten til skolebarn:

1. I opplæringsloven er retten til et trygt og godt skolemiljø en individuell rettighet.

2. Det er etablert en håndhevingsordning som gjør at elever og/eller foreldre som mener at skolen ikke oppfyller elevens rettighet, kan bringe saken inn for Statsforvalteren.

Disse punktene er ikke tatt inn i barnehageloven.

– Får vi en håndhevingsordning for barnehagebarn, kan også barnehagebarna og foreldrene deres få prøvd sin sak for en nøytral part, og det vil gi et tydelig signal om at også barnehagebarna skal tas på alvor, sa FUB-lederen under frokostseminaret.

Lav kjennskap til den nye loven

I februar i år gjennomførte Respons analyse en spørreundersøkelse blant 1000 barnehageforeldre på oppdrag fra FUB. Temaet for undersøkelsen var hvordan foreldrene opplever den nye loven.

– Vår undersøkelse viser at barnehageforeldre ikke kjenner godt nok til lovverket som skal sikre at barna deres har det bra i barnehagen. Under halvparten oppgir at de har fått informasjon om den nye loven. Kun en femtedel sier at de kjenner lovverket godt. Det er for få. Vi ser også at hele 11 prosent har opplevd at de i liten eller ingen grad ble lyttet til og tatt på alvor hvis de meldte fra om en bekymring. Det er for mange, sa Larsen under fremleggelsen av rapporten.

I undersøkelsen oppgir også én av fem foreldre at de selv har opplevd at barnet deres ikke hadde et trygt og godt barnehagemiljø. 20 prosent tok opp problemet med barnehagen, mens to prosent lot være å ta dette opp.

8 til 12 prosent

FUB mener at henvendelser som har kommet både til dem og til mobbeombudene de siste årene synliggjør et behov for en håndhevingsordning.

«Vårt klare hovedfokus vil alltid være på samarbeid og kommunikasjon. Likevel ser vi av en del av de henvendelsene vi får, at noen ganger stopper samarbeidet opp på grunn av manglende tillit, vanskelig kommunikasjon eller ulik oppfatning av virkelighet eller ulik tolkning av regler. Da er det vanskelig å jobbe mot et felles mål om et trygt og godt barnehagemiljø for barnet. Det er i disse tilfellene vi ser behovet for en lovfestet individuell rett til et trygt og godt barnehagemiljø og en håndhevingsordning av samme type som i opplæringsloven» skriver FUB i rapporten.

– Barnehagen skal være en trygg plass for alle. Likevel opplever mellom 8 og 12 prosent av barnehagebarn jevnlig utestenging eller ulike former for krenkelser. Det må vi gjøre noe med. Den nye barnehageloven er en god start. En håndhevingsordning vil være viktig for å dra dette arbeidet videre, sammen, sa Larsen.

– Barnehagebarn må ha et like sterkt rettsvern, og krav på en hverdag uten mobbing, krenkelser og utestenging, som andre barn, la han til.

– Litt tidlig å konkludere

Også kunnskapsminister Tonje Brenna deltok på arrangementet, og representantene fra FUB var spente på om hun ville komme med en lovnad om å endre lovverket.

– Funnene til FUB er alvorlige. Det er noe vi skal ta veldig på alvor når vi jobber videre med disse spørsmålene. Vi kan ikke ha det sånn at vi tillater at barn ikke har det godt i barnehagen, og vi skal heller ikke ha det sånn at foreldre som sier ifra ikke blir tatt på alvor, sa statsråden.

– Heldigvis er det også andre undersøkelser som peker på at veldig mange foreldre er fornøyde, fortsatte Brenna. Hun viste til Utdanningsdirektoratets foreldreundersøkelse hvor 97 prosent av foreldrene svarte at de opplever at barna deres trives og er trygge på personalet i barnehagen.

– Det er veldig mye som er bra, men det er likevel mer som må gjøres så lenge ikke alle trives, og noen av de som til slutt tør å si ifra opplever å ikke bli tatt på alvor, sa statsråden.

Så til spørsmålet om det er på tide å innføre en håndhevingsordning:

– Jeg tror det er litt tidlig å si ja eller nei til det. Det nye lovverket har virket i ett år, så jeg tror det er litt tidlig å konkludere med hvordan det har fungert. Men det at FUB og veldig mange andre hjelper oss med å følge med på utviklingen, det setter jeg enormt pris på. Jeg tar med meg rapporten som et viktig innspill i arbeidet videre, sa Brenna.

I diskusjonen om hvordan vi kan sørge for gode og trygge barnehager for alle, mener kunnskapsministeren det er noen grunnleggende ting man må ha fokus på:

– Det handler om kompetanse og bemanning. Parallelt med at vi jobber med en ny barnehagestrategi, er jeg opptatt av at vi jobber for å på plass bedre bemanning. Vi må styrke kompetansen og sørge for at pedagognormen styrkes, slik at i hvert fall halvparten av de ansatte er barnehagelærere. I tillegg tror jeg vi har mye å gå på når det gjelder å få inn andre fagarbeidere i barnehagene våre, og at flere kan ta fagbrev på jobb. Vi vil styrke bemanningsnormen slik at det skal være mange nok ansatte til å følge opp hvert enkelt barn. Det kommer vi til å jobbe videre med, blant annet gjennom å stille krav til stedlig styrer og ved å se på hvilke oppgaver som tar personalet vekk fra barna, sa Brenna.

<span class=" italic" data-lab-italic_desktop="italic">Fra venstre: Elise Waagen (Ap), nestleder i FUB Cathrine Ballo Olsen, Hege Bae Nyholt (R), Freddy André Øvstegård (SV) og Kari Anne Jønnes (H).</span>
Fra venstre: Elise Waagen (Ap), nestleder i FUB Cathrine Ballo Olsen, Hege Bae Nyholt (R), Freddy André Øvstegård (SV) og Kari Anne Jønnes (H).

Evaluere og forbedre

Under en panelsamtale med politikere fra Stortingets forsknings- og utdanningskomité fikk representanter fra SV, Rødt, Høyre og Ap spørsmål om de ønsket endringer i paragrafene som omhandler et trygt og godt barnehagemiljø i barnehageloven.

Høyre hadde kunnskapsministeren da lovforslaget ble lagt frem.

– To vurderinger ble lagt til grunn for loven som ble vedtatt. For det første er det stor forskjell på administrative ressurser i barnehage og skole, og det ble lagt vekt på at en eventuell håndhevingsordning vil kreve store ressurser i barnehagene. Det andre som ble lagt til grunn var at det er stor forskjell på små og store barn, sa Høyres representant Kari Anne Jønnes.

– Min mening her og nå, er at jeg tror det vil være klokt å la denne loven virke en liten stund til. Den har virket ett år, og av dette året har mye av tiden vært preget av en pandemi og ettervirkningene av pandemien. Jeg har lest rapporten til FUB og tenker at vi kan oppnå mye ved å bedre informasjonen om loven ut til foreldrene og kanskje også til ansatte i barnehagen. Vi skal legge til grunn at vi trenger mer kunnskap om hvordan barn reagerer og hvordan de kommuniserer. Jeg tror vi bør la lovverket virke en liten stund til. Og så mener jeg det vil være klokt og evaluere og forbedre, sa Jønnes.

– Må gjøre noe med bemanningen

Rødts Hege Bae Nyholt mener man må gjøre noe med bemanningen i barnehagene:

– Vel så viktig som å diskutere den individuelle retten til et trygt og godt barnehagemiljø, er det å heve statusen til barnehagen i samfunnet, og vi er nødt til å gjøre noe med bemanningen. Det må være nok kompetente ansatte på jobb hver dag, hele dagen, for man må på møter, man må spise og man må gå på do.

– For å kunne følge opp ungene må det være nok folk på jobb, sa Nyholt.

SVs Freddy André Øvstegård understreket at partiet ikke har tatt stilling i sitt partiprogram til om de vil innføre en individuell rett til et trygt og godt barnehagemiljø og en håndhevingsordning lik den man har i skolen.

– Jeg mener at de argumentene som både handler om at barn skal ha en individuell rett til vern - det er noe barn har etter barnekonvensjonen også når de er små - og at det skal være en mulighet for også å kunne klage inn saker, bør være de tyngste argumentene her. Så jeg har nok landet på at jeg ønsker en individuell rettighet og en klageordning som man har for skolene, sa Øvstegård.

Han ønsker diskusjon på Stortinget, samt en utredning som går grundigere inn i materien.

– Vi må utvikle barnehagen helhetlig, og det er helt riktig at bemanningssituasjonen er kritisk. Det har vi sett gjennom pandemien. Jeg har veldig tro på at vi kan få til en individuell rettighet og en håndhevingsordning, så lenge man jobber med de andre utfordringene samtidig. For skal det funke godt i praksis så må det være nok folk på jobb med riktig kompetanse, slik at man får med seg det som skjer i barnehagemiljøet og kan jobbe med det psykososiale miljøet, sa Øvstegård.

Også nestleder i FUB, Cathrine Ballo Olsen, nevnte økt bemanning som avgjørende for å sikre at alle barn har det bra i barnehagen.

– Og så må vi få sikret den individuelle retten til et trygt og godt barnehagemiljø. Vi må ha noen som er der og fanger opp de 8 til 12 prosentene som ikke har det bra i Norges barnehager. Vi trenger noen som kan komme inn og støtte og hjelpe til. Som kan veilede både foreldrene og barnehagene i disse situasjonene, sa Olsen.

Kapittel VIII i barnehageloven: Psykososialt barnehagemiljø

Lovendringen ble innført 1.1. 2021:

§ 41. Nulltoleranse og forebyggende arbeid

Barnehagen skal ikke godta krenkelser som for eksempel utestenging, mobbing, vold, diskriminering og trakassering. Alle som arbeider i barnehagen, skal gripe inn når et barn i barnehagen utsettes for slike krenkelser.

Barnehagen skal forebygge tilfeller hvor barn ikke har et trygt og godt barnehagemiljø ved å arbeide kontinuerlig for å fremme helsen, trivselen, leken og læringen til barna.

§ 42. Plikt til å sikre at barnehagebarna har et trygt og godt psykososialt barnehagemiljø (aktivitetsplikt)

Alle som arbeider i barnehagen, skal følge med på hvordan barna i barnehagen har det.

Alle som arbeider i barnehagen, skal melde fra til barnehagens styrer dersom de får mistanke om eller kjennskap til at et barn ikke har et trygt og godt barnehagemiljø. Styreren skal melde fra til barnehageeieren i alvorlige tilfeller.

Ved mistanke om eller kjennskap til at et barn ikke har et trygt og godt barnehagemiljø, skal barnehagen snarest undersøke saken.

Når et barn eller foreldrene sier at barnet ikke har et trygt og godt barnehagemiljø, skal barnehagen undersøke saken og så langt det finnes egnede tiltak, sørge for at barnet får et trygt og godt barnehagemiljø. Det samme gjelder når en undersøkelse som barnehagen selv har satt i gang, viser at et barn ikke har et trygt og godt barnehagemiljø. Tiltakene skal velges på grunnlag av en konkret og faglig vurdering.

Barnehagen skal lage en skriftlig plan når det skal gjøres tiltak i en sak. I planen skal det stå

a) hvilke problemer tiltakene skal løse

b) hvilke tiltak barnehagen har planlagt

c) når tiltakene skal gjennomføres

d) hvem som skal gjennomføre tiltakene

e) når tiltakene skal evalueres.

§ 43. Skjerpet aktivitetsplikt dersom en som arbeider i barnehagen, krenker et barn

Dersom en som arbeider i barnehagen, får mistanke om eller kjennskap til at en annen som arbeider i barnehagen, krenker et barn med for eksempel utestenging, mobbing, vold, diskriminering eller trakassering, skal vedkommende straks melde fra til barnehagens styrer. Styreren skal melde fra til barnehageeieren.

Dersom en som arbeider i barnehagen, får mistanke om eller kjennskap til at styreren i barnehagen krenker et barn med for eksempel utestenging, mobbing, vold, diskriminering eller trakassering, skal vedkommende melde fra til barnehageeieren direkte.

Powered by Labrador CMS