– FUBs rådgivere blir oftere og oftere kontaktet av foreldre som forteller at barnet deres blir utestengt i lek, krenket av ansatte eller mobbet, sier FUB-leder Einar Olav Larsen.
– FUBs rådgivere blir oftere og oftere kontaktet av foreldre som forteller at barnet deres blir utestengt i lek, krenket av ansatte eller mobbet, sier FUB-leder Einar Olav Larsen.

Én av fem foreldre opplevde at barnet ikke hadde det trygt i barnehagen

FUB har undersøkt hvor godt kjennskap foreldre har til «mobbeloven» i barnehagen. Dårlig, viser det seg. Et flertall vet heller ikke hvordan barnehagen håndterer bekymringsvarsler.

Publisert Sist oppdatert

I undersøkelsen ble foreldrene også spurt om de selv hadde erfaringer med at barnet deres ikke hadde et trygt og godt barnehagemiljø. Til sammen 22 prosent svarer at de har hatt slike opplevelser. 20 prosent tok opp problemet med barnehagen, mens 2 prosent lot være å ta dette opp.

– FUBs rådgivere blir oftere og oftere kontaktet av foreldre som forteller at barnet deres blir utestengt i lek, krenket av ansatte eller mobbet. Noen har varslet barnehagen, andre har ikke varslet. Det disse foreldrene har til felles, er at de er usikre på hvordan saken tas videre i barnehagen, sier FUB-leder Einar Olav Larsen i en pressemelding.

– Vi jobber alle for barnets beste, og da er det nødvendig at de som kjenner barnet best har kjennskap til regelverket og hvordan barnehagen håndterer det.

<span class=" italic" data-lab-italic_desktop="italic">FUB-leder Einar Olav Larsen.</span>
FUB-leder Einar Olav Larsen.

– Ikke overraskende

I januar 2021 kom lovendringene som skulle styrke arbeidet mot mobbing og sørge for et trygt og godt miljø for barn i barnehagen. Nå har FUB (Foreldreutvalg for barnehager) spurt tusen foreldre hvor god kjennskap de har til lovverket.

I undersøkelsen kommer det fram at at 46 prosent av foreldrene har svært eller ganske dårlig kjennskap til lovendringene. Kun 21 prosent svarer at de kjenner loven svært eller ganske godt.

– At nesten halvparten av oss ikke kjenner til lovendringen fra i fjor er dessverre ikke overraskende og bekrefter følelsen av at mobbing, krenkelser og utestengelse i barnehagen enda ikke er tatt tak i, sier Larsen.

Loven skulle ha en lignende effekt som paragraf 9 A har i skolen. Daværende kunnskapsminister Guri Melby, beskrev den slik:

Om undersøkelsen

I februar i år gjennomførte Respons analyse en spørreundersøkelse blant 1000 barnehageforeldre på vegne av Foreldreutvalget for barnehager. Målet var å finne ut hvor mange som egentlig har fått med seg loven som skulle styrke våre barns rettigheter,

og gjøre det enklere å si fra som forelder dersom barna ikke har det trygt i barnehagen.

FUB opplevde en dobling i antall henvendelser som gikk på dette med trygt barnehagemiljø i 2021.

Kilde: FUB

– Vi skal ha nulltoleranse mot mobbing, plaging og utestengelse fra lek. Foreldre og barn skal være trygge på at barnehagen er et godt sted å være.

21 prosent svarer at de kjenner lovverket svært eller ganske godt.

– Foreldre ønsker å ta del i jobben med å skape et trygt og godt barnehagemiljø for alle, men da er det avgjørende at vi kjenner til loven. Målet med det nye regelverket var blant annet å gjøre det tydeligere hva foreldre kan forvente av barnehagen. At bare to av ti av de spurte sier at de kjenner endringene svært eller ganske godt, er nedslående, sier Larsen.

I undersøkelsen oppgir 43 prosent av foreldrene at de har mottatt informasjon om det nye lovverket, 39 prosent har ikke fått noe informasjon og 18 prosent er usikre.

Vet ikke hvordan barnehagene håndterer saken

Til tross for at ganske få har god kjennskap til loven og at informasjonen i mindre grad har nådd fram, sier 86 prosent av foreldrene at de er ganske godt kjent med hvem de skal kontakte hvis barnet deres ikke trives eller har det utrygt i barnehagen.

Likevel oppgir 60 prosent at de i liten eller ingen grad har kjennskap til hvordan barnehagen håndterer saken videre dersom man er bekymret for sitt barn.

Foreldreutvalget for barnehager jobber for å forsterke loven ytterligere ved å sørge for at også barnehagebarn får en individuell klagerett, slik man har i skolen. Barnehageforeldre har ingen klageinstans utenfor barnehagen eller kommunen. FUB ønsker en uavhengig klageinstans som kan bidra i alvorlige og fastlåste saker, slik Statsforvalteren gjør for elever i skolen, står det videre i pressemeldingen fra FUB.

Dette er hovedfunnene:

  • Det er relativt få foreldre som har en god kjennskap til lovverket som skal sikre at barna har det trygt og godt i barnehagen. Til sammen 21 prosent kjenner lovverket svært eller ganske godt, mens 46 prosent kjenner det svært eller ganske dårlig.
  • 43 prosent av foreldrene oppgir at de har mottatt informasjon om det nye lovverket, mens 39 prosent har ikke fått noe informasjon og 18 prosent er usikre på om de har fått noe informasjon. Til sammen 34 prosent av foreldrene mener at barnehagen har informert dem i stor eller noen grad.
  • Til tross for ganske få har god kjennskap til det nye lovverket og informasjonen om det i mindre grad har nådd fram til foreldrene, er foreldrene ganske godt kjent med hvem de skal kontakte hvis barnet deres ikke trives eller ikke har det trygt i barnehagen. 86 prosent er i stor eller noen grad kjent med hvem de skal kontakte, og 74 prosent svarer at de ville si fra til pedagogisk leder.
  • 76 prosent kjenner også til hvem de skal si fra til hvis en voksen krenker barnet.
  • Drøyt 60 prosent ville kontaktet styrer for barnehagen dersom de opplevde at barnehagen ikke gjorde nok for at barnet skulle ha det trygt og godt.
  • Flertallet av foreldrene har liten eller ingen kjennskap til hvilke rutiner barnehagen har for å håndtere saker der foreldre gir beskjed om at deres barn ikke har det trygt og godt i barnehagen. Til sammen 60 prosent oppgir at de i liten eller ingen grad har kjennskap til slike rutiner ved barnehagen. Bare 34 prosent svarer at de i stor eller noen grad kjenner til dette.
  • 1/5 av foreldrene oppgir at de selv har opplevd at barnet deres ikke hadde et trygt og godt barnehagemiljø. 20 prosent tok opp problemet med barnehagen, mens 2 prosent lot være å ta dette opp. Det er en tendens til at andelen som har opplevd dette øker noe jo eldre barna deres er.
  • 61 prosent av de som har tatt opp problemet med barnehagen oppgir at de i stor grad ble tatt på alvor når de tok opp sin bekymring. Ytterligere 27 prosent mener de i noen grad ble tatt på alvor. Det er imidlertid til sammen 11 prosent som i liten eller ingen grad opplevde at de ble lyttet til og tatt på alvor.
  • Vi har sett på alle disse spørsmålene knyttet til om en har barnet i privat eller kommunal barnehage. Stort sett finner vi bare marginale forskjeller mellom de to typene barnehager.

Kapittel VIII: Psykososialt barnehagemiljø

Lovendringen ble innført 1.1. 2021:

§ 41. Nulltoleranse og forebyggende arbeid

Barnehagen skal ikke godta krenkelser som for eksempel utestenging, mobbing, vold, diskriminering og trakassering. Alle som arbeider i barnehagen, skal gripe inn når et barn i barnehagen utsettes for slike krenkelser.

Barnehagen skal forebygge tilfeller hvor barn ikke har et trygt og godt barnehagemiljø ved å arbeide kontinuerlig for å fremme helsen, trivselen, leken og læringen til barna.

§ 42. Plikt til å sikre at barnehagebarna har et trygt og godt psykososialt barnehagemiljø (aktivitetsplikt)

Alle som arbeider i barnehagen, skal følge med på hvordan barna i barnehagen har det.

Alle som arbeider i barnehagen, skal melde fra til barnehagens styrer dersom de får mistanke om eller kjennskap til at et barn ikke har et trygt og godt barnehagemiljø. Styreren skal melde fra til barnehageeieren i alvorlige tilfeller.

Ved mistanke om eller kjennskap til at et barn ikke har et trygt og godt barnehagemiljø, skal barnehagen snarest undersøke saken.

Når et barn eller foreldrene sier at barnet ikke har et trygt og godt barnehagemiljø, skal barnehagen undersøke saken og så langt det finnes egnede tiltak, sørge for at barnet får et trygt og godt barnehagemiljø. Det samme gjelder når en undersøkelse som barnehagen selv har satt i gang, viser at et barn ikke har et trygt og godt barnehagemiljø. Tiltakene skal velges på grunnlag av en konkret og faglig vurdering.

Barnehagen skal lage en skriftlig plan når det skal gjøres tiltak i en sak. I planen skal det stå

a) hvilke problemer tiltakene skal løse

b) hvilke tiltak barnehagen har planlagt

c) når tiltakene skal gjennomføres

d) hvem som skal gjennomføre tiltakene

e) når tiltakene skal evalueres.

§ 43. Skjerpet aktivitetsplikt dersom en som arbeider i barnehagen, krenker et barn

Dersom en som arbeider i barnehagen, får mistanke om eller kjennskap til at en annen som arbeider i barnehagen, krenker et barn med for eksempel utestenging, mobbing, vold, diskriminering eller trakassering, skal vedkommende straks melde fra til barnehagens styrer. Styreren skal melde fra til barnehageeieren.

Dersom en som arbeider i barnehagen, får mistanke om eller kjennskap til at styreren i barnehagen krenker et barn med for eksempel utestenging, mobbing, vold, diskriminering eller trakassering, skal vedkommende melde fra til barnehageeieren direkte.

Powered by Labrador CMS