– Vær en støtte for barnet i å tolke det som skjer i leken

– Lek er den aller viktigste aktiviteten for barn i barnehagealder og mye av språkutviklingen skjer nettopp i leken, sier Randi Riseth, seniorrådgiver i divisjon for barnehage, avdeling språk/tale i Statped.

For barn med utviklingsmessige språkforstyrrelser kan det være krevende å delta i lek som krever språklig interaksjon, påpeker hun.

– Utviklingsmessig språkforstyrrelse eller DLD (Developemental Language Disorder) er en nevroutviklingsforstyrrelse som gir varige og betydelige vansker med språk. Den oppdages i barndommen og varer hele livet. Den vil arte seg forskjellig med alder og utvikling, og fra person til person. For at språkvanskene skal kunne klassifiseres som DLD eller en utviklingsmessig språkforstyrrelse, må de påvirke funksjoner i hverdagen og vedvare ut over femårsalderen. Det må ikke skyldes andre medisinske eller nevrologiske tilstander, eller manglende språklig stimulering, sier Riseth.

– Å ha en utviklingsmessig språkforstyrrelse betyr ikke at man har nedsatte ikke-språklige evner, men vanskene kan likevel føre til utfordringer i barnehage, skole og hverdagsliv, legger hun til.

Mellom fem og syv prosent

Akkurat hvor mange barn som har utviklingsmessige språkforstyrrelser i Norge er vanskelig å si eksakt, ifølge Riseth.

– Ulike kilder opererer med litt ulike tall, men vi anslår at mellom fem og syv prosent av alle barn har en slik forstyrrelse, sier hun.

– Det er ofte en arvelig komponent involvert. Dersom foreldre eller søsken har vansker med språk, lesing eller skriving er det økt risiko. Årsakene er sammensatte og ikke fullt ut kjent.

Riseth mener kompetanse til å oppdage og gjenkjenne er helt avgjørende, og at barnehagene er i en nøkkelposisjon her.

– Samtidig er det viktig å henvise videre til PPT når man opplever at utprøvde tiltak ikke virker. Ikke vent for lenge med det, sier hun.

Tegn på at språkforstyrrelsen kan være en utviklingsmessig forstyrrelse, kan ifølge seniorrådgiveren være:

– At barnet har problemer med uttale og har vanskelig for å finne ord. Barnet begynner gjerne å bable sent, snakker lite eller har utydelig tale. Når det blir litt eldre, har barnet gjerne få setninger på mer enn to eller tre ord.

– Små barn med utviklingsmessige språkforstyrrelser imiterer ofte heller ikke lyder eller ansiktsuttrykk så godt. Dette kan komme senere enn vanlig eller utebli helt. Interessen for sosialt samspill med andre kan også utebli, og det kan være at barnet etter hvert kommer lett i konflikt med andre eller trekker seg litt unna. Når barnet blir litt eldre, kan det for eksempel ha problemer med å forstå reglene i lek og det kan slite med å forholde seg til regler i spill og samspill i aktiviteter.

Ofte viser barn i barnehagealder med utviklingsmessige språkforstyrrelser også lite interesse for bøker og det å bli lest for, opplyser Riseth.

– De kan kanskje begynne med pekebøker og faktabøker, mens bøker med en handlingsrekke kan være mindre interessant for dem. De kan også ha vanskelig for å oppfatte beskjeder eller lære nye ord. De har generelt sett et mindre ordforråd enn sine jevnaldrende, sier hun.

– Barn med utviklingsmessige språkforstyrrelser kan også bli ganske slitne fordi de strever med å holde tritt i ulike situasjoner. De kan for eksempel være veldig slitne når de kommer hjem fra barnehagen.

– Ingen nedre aldersgrense

– Hvordan kan man sørge for best mulige betingelser og rammer for disse barna i barnehagehverdagen?

– For det første er det viktig at barnehagen har en god plan for å observere og kartlegge barna på det språklige området. I samarbeid med PPT bør man sette inn tiltak slik at barn med språkforstyrrelser får god hjelp så tidlig som mulig.

Riseth minner om at det ikke er noen nedre aldersgrense for når man kan få spesialpedagogisk hjelp.

– Mye kan forebygges i barnehagealder når det gjelder språklige utfordringer siden i skoleløpet. Vi opplever imidlertid ofte at hjelpen blir satt inn for sent. Vi blir gjerne ikke koblet på før skolestart eller ved overgangen fra barnehage til skole.

– Det er viktig å være klar over at man ikke nødvendigvis vil kunne sette en tydelig diagnose når barnet er under fem-seks år, men at barnet får hjelp i forhold til sin fungering, er uansett kjempeviktig. Vansker kan ramme både forståelse og produksjon av språket, så det anbefales at eventuelle tiltak utføres systematisk, og at de har en viss intensitet og varighet for å ha best mulig effekt, sier Riseth.

Hvordan støtte språklæring i lek?

For å inkludere barn med utviklingsmessige språkforstyrrelser i lek, er det viktig å lage gode betingelser og rammer for leken, påpeker Riseth.

– Barnet kan ha behov for ekstra støtte for å forstå hva som foregår og for å bruke språket sitt i lek, både i form av voksenstøtte i selve leken og gode didaktiske vurderinger med tanke på mulighetene for deltakelse og samspill, sier hun.

De ansatte må være gode rollemodeller for samspillsferdigheter:

– Det innebærer at man initierer samspill med barnet, gir og møter innspill, og hjelper barnet med forhandlinger og avklaringer. Dette krever gode rammer og strukturer fra barnehagen sin side, og det er et ressurskrevende arbeid. Samtidig inkluderer disse måtene å jobbe på flere barn, så alle vil nyte godt av det, sier seniorrådgiveren.

Gode språk- og talemodeller

Å senke taletempoet er også viktig for å øke sjansen for at barnet får med seg det som blir sagt, ifølge Riseth.

– Når barnet får tid til å lytte ut ord og tonefall og sette det i sammenheng med mimikk og gester, så vil det gi barnet en større forståelse av mening.

I tillegg til å senke tempoet bør man også være bevisst på å snakke tydelig, med tydelig oppdeling av ord i setningene, og bruke et enkelt språk som barnet kan forstå og har mulighet til å repetere.

– Det er viktig å gi flere repetisjoner av ordene, slik at et ord kan bli gjenkjent i andre sammenhenger også. Samt å aktivt bruke kroppsspråk, mimikk, gester, håndsignal og lignende, som støtte til forståelsen, sier Riseth.

«Oversett» når barna ikke forstår hverandre

For å gjøre det lettere for barnet å komme inn i lek kan personalet for eksempel vise hvordan ulike roller i leken kan spilles.

– Man kan også komme med ideer til hvordan leken kan bygges ut, altså tilføre elementer og endre eller tilføre handling.

– Vær en støtte for barnet når det gjelder å tolke det som skjer og å komme seg fremover i leken. Sett ord på det vi/andre ser og gjør. Og ikke minst forklar og vis hva ord betyr. «Oversett» når du ser at barna ikke forstår hverandre, fortsetter Riseth.

Det er også lurt å gjøre det tydelig for de andre barna at de må gi plass slik at barnet med språklige utfordringer får tid og mulighet til å komme med sine tanker og ideer, og vise frem lekeferdighetene sine, påpeker hun.

– Vær bevisst egen rolle

Sist, men ikke minst, må man være bevisst på – og vurdere – egen rolle i leken.

– Man skal ikke involvere seg for mye i barnas lek heller. Ser man at det går greit, kan man trekke seg litt tilbake og bare la det flyte, sier Riseth.

Pedagogens mål bør være å gjøre seg selv overflødig, mener hun.

– Men voksenstøtte er selvfølgelig kjempeviktig. Og personalgruppa bør ha gode rammer og rutiner for samarbeid og drøfting rundt akkurat dette. Man kan for eksempel sette seg mål for voksendeltakelse i leken, ta det inn i planer, slik at man kan evaluere målene med jevne mellomrom.

Det er ikke bare å hjelpe barnet inn i lek og samspill som er viktig, påpeker Riseth. Å støtte barnet til å bli værende i situasjonen over tid, er vel så betydningsfullt.

– Det som ofte skjer med barn som har en utviklingsmessig språkforstyrrelse er at de etter hvert trekker seg litt unna. For å kunne motivere barnet til å bli værende i leken, må man kjenne til barnets interesser og bygge videre på disse – gjøre det lystbetont å bli i værende samspill med andre.

Visuell støtte

Barn med utviklingsmessige språkforstyrrelser kan slite med å oppfatte informasjon som formidles verbalt. Derfor er det viktig å tenke på hvordan man kan bruke andre sanser til å kompensere for dette i barnehagehverdagen, påpeker Riseth.

Visuell støtte kan være alt fra bilder og symboler til ansiktsuttrykk, gester, tegn og fysiske objekter.

– Dette er ikke bare nyttig for barn med språklige vansker, men kan være til hjelp for alle barn, sier Riseth.

Formålet med visuell støtte er å skape en mer forutsigbar og inkluderende hverdag, uavhengig av barnas språklige ferdigheter. For barn med utviklingsmessige språkforstyrrelser kan det også være en støtte til språkutviklingen, både i læringssituasjoner og i kommunikasjon, påpeker seniorrådgiveren.

– Barn med utviklingsmessige språkforstyrrelser er ofte ganske visuelt sterke. Et ord forsvinner veldig fort, mens bilder og objekter forblir synlige. Ved å bruke visuelle hjelpemidler i tillegg til verbalspråket får barnet mer tid til å bearbeide informasjonen.

– Blir lettere å uttrykke tanker og følelser

Symboler, bilder og objekter kan gjøre det lettere for barnet å forstå nye ord og begreper, som igjen kan bidra til å øke barnets selvstendighet. Denne typen visuell støtte kan også bidra til å styrke barnets forståelse av rekkefølge, for eksempel med tanke på hva som skal skje i løpet av barnehagedagen.

– Barn med utviklingsmessige språkforstyrrelser kan ha problemer med å motta beskjeder eller forstå sammenhenger. Men når barnet har bilder og symboler foran seg, og de blir brukt aktivt av de ansatte, så kan man gå tilbake til bildet og få det forklart flere ganger. Det er en god støtte til minnefunksjon.

– Visuell støtte kan rett og slett hjelpe barna til å få en strategi for hvordan de skal forstå omgivelsene sine bedre, og dermed gjøre det lettere for dem å uttrykke tanker, behov og følelser. Og det er jo det vi vil; at barna lettere skal kunne uttrykke seg, sier Riseth.

Flere råd om bruk av visuell støtte i barnehagehverdagen finner du på Statped sine nettsider.