– Vi hadde håpet å kunne trekke forslaget. I lys av vedtaket
som ble gjort under trontaledebatten, hadde vi håpet at ting skulle falle på
plass. Men det er ingen signaler som tyder på det, sier styreleder Eirik Husby
i PBL (Private barnehagers landsforbund) til barnehage.no.
Siden 2014 har ingen kunnet være medlem i PBL uten å være
tariffbundet. Under det digitale ekstraordinære landsmøtet understreket styrelederen
at prosessen mot et mulig unntak fra kravet om tariffbinding er satt i gang fordi
situasjonen er alvorlig.
– Det er krevende for en organisasjon å skulle forplikte
medlemmene til en avtale som ikke er finansiert. Hvis det er årsaken til at du
går konkurs, så er det feil, sier Husby.
Styrets forslag ble vedtatt med 1.988 stemmer for og 20
stemmer mot.
Ny AFP fra 2026
Bakteppet for saken er barnehageforliket på Stortinget 14.
mai i år. På bakgrunn av Stortingets vedtak om søknadsordning for dekning av
pensjonsutgifter 3. juni, inngikk PBL 11. juni avtale med fagforeningene i
sektoren om innmelding i Fellesordningen for AFP fra årsskiftet 2025-2026.
Dermed kan PBL-barnehager fortsatt tilby konkurransedyktige
pensjonsvilkår, etter at ny og livsvarig AFP ble innført i offentlig sektor fra
nyttår 2025, ifølge PBL.
Men forslaget til tilskudds- og søknadsordning som
regjeringen la ut på høring 25. juni, sikrer ikke dekning av barnehagenes kostnader.
Ifølge PBL vil en slik innretning tvert imot gi systematisk og varig underfinansiering
av pensjonsutgiftene i private barnehager.
«Fra før av er realiteten at syv av ti barnehager i PBLs tariffområde
får mindre i pensjonspåslag gjennom driftstilskuddet enn de har i dokumenterte
pensjonsutgifter. Med innføring av ny AFP vil andelen bli enda høyere» heter
det i landsmøtepapirene.
– Et viktig signal
Da det ekstraordinære landsmøtet traff sin beslutning i
saken, forelå ingen endring i forskriften som regulerer barnehagenes mulighet
til å søke kostnadsdekning for pensjonsutgifter ut over det som dekkes av
driftstilskuddet.
Senere samme dag ble det klart at flere partier på
Stortinget er
urolige for hva som kommer, når en forskriftsendring trolig blir kunngjort
i nærmeste framtid.
PBLs styreleder Eirik Husby anser en fungerende
søknadsordning som helt avgjørende for sektorens framtid.
– Dagens vedtak er et veldig viktig signal. Også til
samfunnet for øvrig og politikerne, om at dette er viktig for oss. At det er
være eller ikke være for mange barnehager, sier Husby.
– Står ikke på viljen
Etter at det ble
kjent at saken skulle opp, har fagforeningene reagert.
– Dette er forsøk på en form for tariffhopping. Det liker vi
ikke, sa Pål Skarsbak, leder av lov og avtaleavdelingen i Fagforbundet til Klassekampen
i november.
– Jeg håper dette er en tom trussel. Det er et alvorlig
skritt om de faktisk skulle vedta det, sa Utdanningsforbundets Ann-Mari Milo
Lorentzen til samme avis.
– Etter mitt syn handler det ikke om tariffhopping. Det
handler om å faktisk være i stand til å drive arbeidsplassen. Jeg er glad for
at vi faktisk har støtte hos arbeidstakerorganisasjonene i kravet vårt om
søknadsordning som kan gi likeverdige pensjonsvilkår. PBL har virkelig gått
foran, og bidratt til å få på plass ordnede lønns- og pensjonsvilkår for 95
prosent av ansatte i private barnehager. Det står ikke på viljen, det står på evnen.
Da er det en eiers beslutning, sier Husby.
Tidligst i 2027
Siden endringer i PBLs vedtekter bare kan gjøres på ordinære
landsmøter, ble ikke spørsmålet om fremtidig tariffbinding realitetsbehandlet
på det ekstraordinære, digitale landsmøtet torsdag.
Husby håper fortsatt at det ikke skal bli nødvendig.
– Vi har en god sak, og et legitimt krav. Det er ganske
uforståelig for oss hvis ikke en søknadsordning som dekker faktiske
pensjonskostnader kommer på plass. Men det hadde vært fint å få den avklaringen
før jul, medgir han.
De siste årene har fire av ti private barnehager hatt
negative årsresultat.
– Jeg tror mange går inn med en usikkerhet i det nye året.
Kostnadene stiger, og vi skal inn i et hovedoppgjør. Ekstrakostnaden forbundet
med ny AFP, må man prøve å hente inn en annen plass. Det blir vanskelig. Når
man de siste årene har gått i sparemodus, så gjør det noe med motivasjonen. Det
skjønner jeg. Vi som driver barnehager ønsker å levere et best mulig tilbud, og
for styret er det prioritet nummer én å få dette på plass.
Aller siste utvei
Av landsmøtepapirene framgår at det eventuelle unntaket vil gjelde
medlemmer som ikke gis tilskudd til tariffytelser på slikt nivå at tariffavtale
på bransjenivå kan inngås eller opprettholdes.
«Dette skal ikke oppfattes som en form for frislipp, men
som en «nødbrems» for medlemsbarnehager som er underfinansiert på pensjon, og
der tarifftilknytningen er direkte årsak til at barnehagen er nedleggingstruet.
Det må forutsettes at bruk av unntaksregelen er aller siste utvei».
Etter torsdagens vedtak uttaler Fagforbundet og Utdannningsforbundet blant annet følgende i en felles pressemelding:
«Våre medlemmer i private barnehager har flere tariffestede rettigheter, og disse tariffavtalene gjelder ut hele tariffperioden. Med andre ord vil ingen avtaler forsvinne over natta. Et slikt vedtak kan tidligst skje på landsmøtet til PBL i 2027. Likevel er vi skuffet over PBLs vedtak.»
