Åpner for endring om plikten til tariffbinding

Sammen med administrerende direktør i PBL, Jørn-Tommy Schjelderup, møtte styreleder Husby til høring om Utdannings- og forskningskomiteens del av regjeringens foreslåtte statsbudsjett.

– Pådriver for ordnede forhold

– En offentlig finansiert sektor har et særlig ansvar for å tilby sine ansatte ordnede lønns-, arbeids-, og pensjonsvilkår. I PBL er vi stolte over at vi, sammen med fagforeningene Utdanningsforbundet, Fagforbundet og Delta, siden den første tariffavtalen fra 1997 har vært pådriver for dette, åpnet Schjelderup.

I dag er mer enn 95 prosent av ansatte i private barnehager omfattet av en tariffavtale som også inneholder avtale om tjenestepensjon. Og siden 2014 har ingen kunnet være medlem i PBL uten å være tariffbundet, poengterte han.

– Men med sitt forslag til statsbudsjett har regjeringen nå satt dette i spill.

Schjelderup pekte på at private barnehager har de samme finansieringskildene som kommunale barnehager.

Og at offentlig sektor 1. januar i år innførte ny og livsvarig AFP.

– Gjennom barnehageforliket og vedtak på Stortinget før sommeren fikk PBL klare signaler om at hvis vi innførte en ny og livsvarig AFP også i vårt tariffområde, ville kostnadene ut over det barnehagene får gjennom tilskuddet, bli dekket etter søknad.

– Svært problematisk

Eirik Husby omtalte regjeringens oppfølging som et slag i ansiktet for sektoren.

– Borte var løftene om en reell søknadsordning. Tvert imot viser våre tall at hele 8 av 10 PBL-barnehager vil bli underfinansiert på pensjon. Heller ikke i statsbudsjettet følger regjeringen opp barnehageforliket som Arbeiderpartiet i vår var en sterk bidragsyter til. I stedet risikerer vi systematisk og varig underfinansiering, sa styrelederen.

Han advarte mot store negative konsekvenser hvis det ikke ryddes opp.

– Fire av ti private barnehager går allerede med underskudd. Da er det svært problematisk å forplikte alle medlemmene til pensjonsavtaler som det ikke finnes finansiell dekning for, hvis slike kostnader kan føre til avvikling av gode barnehagetilbud.

På et ekstraordinært landsmøte i desember kan medlemsbarnehagene i PBL derfor måtte ta stilling til en vedtektsendring om plikten til tariffbinding, opplyste Husby overfor komiteen.

– Det vil i så fall være et skritt i gal retning. Og det er noe vi gjerne vil unngå. PBL ber derfor om at Stortinget sørger for at vedtak om permanent søknadsordning for dekning av pensjonskostnader i private barnehager blir realisert i tråd med intensjonene, fra 1. januar 2026.

Spørsmål fra komiteen

Komiteens medlemmer stilte flere spørsmål. Simen Velle (Frp) ville vite hvor mange av de 248 private barnehagene som er avviklet de siste årene som kan knyttes til pensjon. 

– 600 millioner ble dratt ut av sektoren som følge av kutt i pensjonstilskudd i forrige stortingsperiode. Det er en stor bidragsyter, svarte Schjelderup.

Hege Bae Nyholt (R) spurte hva det innebar for tariffavtalen for 30.000 barnehageansatte. Schjelderup svarte med å si at det er kravet om at medlemskap i PBL betinger tariffavtale som styret nå har åpnet for å vurdere unntak fra. Spørsmålet er hvor lenge en interesse- og arbeidsgiverorganisasjon kunne stille et slikt krav når barnehagers eksistens er truet, fortsatte han, og viste til Aglo barnehage i Stjørdal som eksempel på en barnehage som må avvikle ved årsskiftet.

Det ekstraordinære landsmøtet omtales på pbl.no. Der står det at en mulig ny unntaksregel vil kunne utformes som en økonomisk «sikkerhetsventil» i tilfeller der avtalte lønns- og pensjonsavtaler truer grunnlaget for videre drift.

PBL har også levert et skriftlig innspill til høringen om statsbudsjett 2026, der blant annet trepartssamarbeidet mellom staten, arbeidsgiversiden og fagforeninger trekkes fram. Også i skriftlige høringsinnspill fra Fagforbundet og Utdanningsforbundet er pensjonstilskudd til private barnehager omtalt. Begge tar til orde for at private barnehager skal få pensjonstilskudd som gir ansatte likeverdige pensjonsvilkår med ansatte i kommunale barnehager.