Konsernleder i Preg barnehager Margrethe Thomassen og nestleder i Kristelig Folkeparti Ida Lindtevit Røse på omvisning under Røses besøk i Våk barnehage.Foto: Silje Wiken Sandgrind
– Det er alvorlig. Det er alvorlig fordi det går ut over barna våre
Pengene strekker ikke til for Preg Våk. Tre år på rad har barnehagen gått med underskudd. Kjeden den er del av har gått 15,9 millioner kroner i minus. Ida Lindtveit Røse (KrF) reagerer sterkt.
– Vi har en regjering som er SÅ opptatt av at alle barn skal
gå i barnehage. Og så lite opptatt av stabiliteten til de barnehagene – 50
prosent private – som barna går i, sier KrF-nestlederen.
Denne uken besøkte hun Preg Våk i Våler. En barnehage med
kristen profil, 58 barn fordelt på fire avdelinger, og en daglig leder som
brenner for å legge til rette for gode oppvekstsvilkår for barn og familier.
Wenche Pedersen Dahl er daglig leder i Våk barnehage.Foto: Silje Wiken Sandgrind
– Vi vet jo hvor viktig denne starten er; å få komme i et
trygt og godt barnehagemiljø. Så det er mye som oppleves som meningsfylt og svært viktig. Men sånn som den økonomiske situasjonen er for
oss, og for veldig mange andre barnehager, så er det også utrolig krevende,
sier Wenche Pedersen Dahl.
Tar tid og krefter
– Fra jeg startet her for to år siden har vi snudd på hver
krone. Det er veldig lite spillerom. Det er noe som tar mye tid. I tillegg
føler man at man ikke får gjort de tingene man ønsker å bruke tid på, og skape
rom for. Som å reflektere over og jobbe med vår pedagogiske praksis, til beste
for barnet. Det tar mye krefter og setter mange begrensninger for oss å se at
det som kommer inn, ikke matcher det som er av utgifter.
Det er også krevende å ta godt vare på personalet, samtidig
som man må utfordre dem på å strekke seg enda lenger enn før, sier Dahl.
– Med sykefravær og de kravene som ligger til barnehagene,
så er det utfordrende. Samtidig som jeg er kjempeimponert av hvordan de står på
i jobben sin. For dette er en jobb man legger hjertet inn i.
For Preg Våk utgjorde lønnskostnadene 86 prosent av
fjorårets budsjett. Barnehagen har gått med underskudd alle de siste tre årene
– til sammen 745.000 kroner. Og hvert av disse årene har barnehagen fått mindre
fra det offentlige til å dekke ansattes pensjon, enn hva pensjonen koster.
Uten konsernbidrag, ville barnehagen neppe klart seg.
– Trenger stabilitet
Annonse
– Det er alvorlig. Det er alvorlig fordi det går ut over
barna våre. Barna som går i barnehagen, sier Ida Lindtveit Røse.
Hun har lite positivt å si om måten sektoren har blitt styrt
på under Støre-regjeringen. Ikke minst gjelder det ivaretakelsen av tros- og
livssynsbarnehager.
Nestleder i KrF, Ida Lindtveit Røse.Foto: Silje Wiken Sandgrind
– Vi trenger et stort mangfold, og de kristne barnehagene
har vært kjempeviktige nettopp for å sørge for det, men også for full
barnehagedekning og et godt tilbud til barna. Vi ser også at det er veldig
mange foreldre som ønsker at barna skal gå i en barnehage med kristen profil. Da
er det viktig at disse får gode rammevilkår. Det som har vært så krevende
gjennom denne fireårsperioden, er at det har vært så mye kaos. Det må vi sørge
for å rette opp.
Stabilitet er stikkordet Røse bruker.
– De ansatte skal vite hva de skal forholde seg til. Ledere
skal kunne utvikle barnehagene og gjøre det godt for barn å være der. Ikke hele
tiden skulle sende nye søknader og rapporter, og bekymre seg for om det kommer
til å gå bra eller om barnehagene må bli lagt ned neste år. Det er en fortvilt
situasjon for foreldre, og en fortvilt situasjon for hele sektoren, utdyper
hun.
– Lei av dugnad
Konsernleder i Preg Barnehager AS, Margrethe Thomassen,
legger ikke skjul på sin bekymring. Akkumulert underskudd for kjedens 38
barnehager samlet sett, er på -15,9 millioner kroner for årene 2022-2024.
Konsernleder i Preg, Magrethe Thomassen.Foto: Silje Wiken Sandgrind
Underdekning av pensjonsutgifter utgjør en betydelig
utfordring. I Preg Våk, var det for eksempel hele forskjellen på underskudd og
overskudd i 2023.
– Et vanlig selskap som skal beholde sin likviditet,
budsjetterer med minst 2 prosent overskudd. Det er det lenge siden vi klarte.
Man må kunne ha et overskudd for å kunne ha en sunn drift. Det handler ikke om
profitt. Det er et minimum, sier Thomassen.
En tredjedel av Preg-barnehagene budsjetterer med underskudd
i år. For flere av de som har budsjettert med et lite overskudd, er marginene
ifølge konsernlederen så små at en ødelagt vaskemaskin kan snu pluss til minus.
I realiteten er det noen få barnehager som bærer driften.
– Vi er lei av å drive dugnad for AS Norge. Det minste man
kan kreve er å få dekket de faktiske utgiftene, så vi kan konsentrere oss om
kvalitet og få hevet fokuset på barnehage som del av utdanningssektoren. Vi er
lei av å bli nedprioritert, rett og slett. Vi ønsker å jobbe med kvalitet, ikke
kjempe for hver krone, sier Thomassen.
Håper på et skifte
Samtidig som stortingsvalget nærmer seg, ligger forslag til
ny finansieringsforskrift for private barnehager ute på høring. Et høringsforslag som skulle følge opp et
nytt barnehageforlik mellom Ap, H, Sp, KrF, V og Pasientfokus. Men som de tre
borgerlige partiene har bedt statsråden trekke fordi den ikke sikrer at private
barnehager får dekket sine pensjonskostnader.
– Vi mener forskriften bør trekkes og at den ikke følger opp
det vi er enige om. Og det skal vi fortsette å presse på for. Men i hovedsak
håper jeg jo at vi får et skifte på mandag, og at vi kan få en helt annen type
politikk for private barnehager fremover. For sånn som det har vært de fire
siste årene, så har vi trukket denne regjeringen etter oss hele tiden. Vi har
prøvd å få til forlik. Vi har prøvd å få til ting som kan stå seg over tid, og
så følges det ikke opp, og det viser bare hvor viktig det er at det er andre
partier som styrer barnehagesektoren framover, sier Røse.
– Hva blir viktig videre hvis det ikke skulle bli et
skifte?
– Jeg er kjempebekymret for hvordan barnehagesektoren skal
styres videre om Arbeiderpartiet skal samarbeide med alt fra MDG til Rødt. Hvis
de skal få på plass budsjetter sammen med denne gjengen som egentlig ikke
ønsker private barnehager, da er jeg veldig bekymret for hvordan det vil gå de
neste fire årene og hvor mange som kommer til å måtte legge ned.
– Til og med når vi får på plass et bredt forlik, så klarer regjeringen å ikke følge det opp. Jeg skjønner at det skaper både stor frustrasjon og bekymring i sektoren, sa Ida Lindtveit Røse (KrF) under sitt besøk i Preg Våk barnehage tidligere denne uka.Foto: Silje Wiken Sandgrind
Krever handling
– Det er godt å kjenne at man har støtte fra partiet, og
oppleve at vi blir hørt og forstått. Men vi trenger handling, ikke bare
forståelse. Jeg er bekymret for de signalene vi har fått fra Ap og de røde
partiene, og bekymret for framtiden vår, sier Thomassen.
Daglig leder Dahl er klar på sine ønsker for framtida: Bedre
forutsetninger for å kunne jobbe i tråd med visjonen «Sammen om å sette
verdifulle spor», og verdiene nestekjærlighet, likeverd og mestring.
– Jeg ønsker mer forutsigbarhet. At vi får mulighet til å fokusere
på de tingene vi skal. At personalet skal få lov til å bruke mer tid på faglig oppdatering og refleksjon. At vi skal bli likeverdig behandlet. Og at barna, når de skal
inn på skolen, skal ha de samme forutsetningene uavhengig av hvilken barnehage
de kommer fra. Drømmescenariet er forutsigbarhet, en bedre bemanningsnorm og
tilskudd fra kommunen som er til å leve med. Hvis ting kan være litt mer
forutsigbart, så kan vi bruke mer av kreftene på barna.
Statssekretærens svar:
Barnehage.no har bedt politisk ledelse i Kunnskapsdepartementet svare på hva som er deres budskap til barnehageledere som har slitt med underskudd over flere år og frykter å måtte legge ned. Samt på kritikken om å være lite opptatt av stabilitet. Og hva som er deres respons på kravet om å trekke forskriften.
– Det nye lovverket gir barnehager, foreldre, ansatte og kommunene et godt og forutsigbart regelverk for fremtiden, og er viktig for å sikre likeverdige barnehagetilbud av høy kvalitet. Vi vil ha en finansieringsordning som sikrer gode driftsvilkår til det beste for barna, for eierne og for de ansatte. Vi vil fortsatt ha et mangfold av barnehager i Norge, både private, ideelle og kommunale og det mener vi forslaget vi har sendt på høring legger til rette for.
– Stortinget har gitt oss flere føringer for arbeidet med den nye finansieringsforskriften, blant annet at søknadsordningen for pensjonsutgifter skal dekke «dokumenterte pensjonsutgifter», men også at ordningen skal ha et «rimelig tak». Vi har utarbeidet et forslag til ny forskrift som følger opp føringene så langt det lar seg gjøre innenfor gjeldene budsjettrammer.
– Forslagene vil gi et mer treffsikkert tilskudd og sektorens samlede pensjonstilskudd vil øke noe sammenlignet med i dag. Men så lenge vi skal videreføre et sjablongsystem, slik Stortinget har ønsket, vil det være barnehager som både får pensjonstilskudd som er høyere og lavere enn pensjonsutgiftene. Pensjonstilskuddet utgjør om lag 8 prosent av barnehagenes samlede tilskudd, altså en nokså liten del. Barnehagesektoren er opptatt av at det er helheten som er viktig. Vi har foreslått endringer i regelverket for driftstilskudd og eiendomstilskudd som vil kunne gi mange barnehager betydelig mer i tilskudd enn de har i dag.
– Hensikten med en høring er å få innspill fra sektor for at regelverket skal bli best mulig. Når høringen er avsluttet skal vi gå grundig gjennom høringsinnspillene, og vurdere om det skal gjøres endringer i reglene, slik det ofte gjøres etter høringer. Etter planen skal endringene tre i kraft i løpet av 2026.