Tidligere hadde Sola kommune et eget senter for styrket
barnehagetilbud som ga støtte til barn med særskilte behov og nedsatt
funksjonsevne. Nå er dette lagt ned. I stedet har det blitt ansatt inkluderingspedagoger
direkte i barnehagene.
Disse skal jobbe forebyggende med barn som trenger ekstra
støtte, og med å veilede personalet, opplyser kommunalsjef for oppvekst og
kultur, Ingunn Folgerø.
– Hvorfor har dere gjort disse endringene?
– Vi syntes ikke at vi utnyttet handlingsrommet godt nok
når det gjaldt å gi alle barn det de trengte, særlig de utsatte barna.
Organiseringen av den spesialpedagogiske hjelpen ble lite effektiv, mye tid
gikk med til transport mellom barnehager.
Med Føniks-modellen er målet å gi barn bedre
støtte, tidligere hjelp og et tettere samarbeid mellom ansatte, foreldre og
støtteapparatet, forteller Folgerø.
– Den viktigste grunnen til at vi har gjort endringer, er
at vi vil at hele det pedagogiske miljøet rundt barnet skal være – og jobbe –
inkluderende og styrkende. Før kom det gjerne en omreisende pedagog inn i
barnehagen et gitt antall timer i uka og så dro denne personen videre. Da ble
det lite kompetansebygging i barnehagen når det gjaldt inkluderende pedagogikk.
Det vi ser nå når vi har inkluderingspedagoger i barnehagene, er at disse fra
dag én kan gi gode råd om inkludering og mestring.
Kommunalsjefen opplyser at de blant annet har hentet
inspirasjon fra Færder kommune.
100 eller 50 prosents stilling
Inkluderingspedagogene har i hovedsak utdanning innen spesialpedagogikk, og er tilknyttet én eller to
barnehager. I tillegg til å veilede personalet skal de:
- Sikre at spesialpedagogiske tiltak integreres
i det allmennpedagogiske arbeidet og i barnas naturlige læringssituasjoner.
- Jobbe systematisk med pedagogisk analyse for
å identifisere og følge opp behov i barnegruppene.
- Bidra til utvikling av barnehagens kompetanse
innen språk, alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK), atferd- og
emosjonsregulering og psykososialt miljø.
- Være en ressurs for foreldreveiledning, slik
at foresatte får nødvendig støtte og innsikt i barnas læringsmiljø.
Barnehager med mer enn tre avdelinger har en
inkluderingspedagog i 100 prosent stilling, mens to mindre barnehager deler på
en slik ressurs.
Inkluderingspedagogene skal også samarbeide tett med
Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) samt andre relevante instanser.
Deltok i pilot
Fire barnehager – to kommunale og to private – testet ut
Føniks-modellen forrige barnehageår. Blant dem privateide Tjodmarka barnehage.
– Det viktigste med den nye modellen er at istedenfor å
tenke at barn har et problem, så skal vi tenke av avdelingen må rigge seg for
barnet som trenger noe ekstra. Vi skal jobbe med enkeltbarnet også, men hvis et
barn for eksempel strever med språket så må vi lage et veldig godt språkmiljø
på hele avdelingen. Det må bli bedre kvalitet på alt som skjer rundt barnet.
Det innebærer at de andre barna også får et løft, sier daglig leder Ragnhild
Eielsen Wiig, som også er leder av PBLs lokallag i Sola.
Målet er at alle barn skal oppleve inkludering og
mestring i hverdagen, opplyser hun.
Stilte krav
I august ble senter for styrket barnehagetilbud avviklet
og alle barnehagene i kommunen har nå startet prosessen med å innrette seg
etter Føniks-modellen.
Wiig forteller at det har vært mange møter og diskusjoner
mellom PBLs lokallag og kommuneadministrasjonen i forkant av omleggingen.
– Vi har jobbet i hvert fall ett år for å få på plass en
kontrakt for samarbeidet. Det var avgjørende for oss at kommunen forsto
viktigheten av forutsigbare økonomiske rammer. Vi har jobbet mye med å
synliggjøre alle eventualiteter: Hva skjer for eksempel når
inkluderingspedagogen er syk? Skal det settes inn vikar og hvem skal betale for
denne? Vi har også diskutert lønn og hva inkluderingspedagogen skal og ikke skal
gjøre.
– Det har vært noen veldig produktive og konstruktive
møter med kommunen, men det har også vært ganske tøffe diskusjoner. Og vi var
tydelige på at hvis vi ikke klarte å lande en avtale der vi ivaretok økonomien
vår, så ble vi ikke med, sier Wiig.
Barnehagelederen mener Føniks-modellen er et godt eksempel
på hvordan en kommune kan satse på barn og barnehage når det offentlige og
private jobber sammen.
Hun roser særlig kommunalsjef Folgerø for rollen hun har
spilt i prosessen.
– Hun tenker først og fremst Sola-barn, og ikke barn i
kommunale eller private barnehager. Vi har hatt mange spennende samtaler, og
jeg tror vi alle har lært mye av de møtene vi har hatt, sier Wiig.
– For lokallaget har det vært viktig å synliggjøre
behovene private barnehager har på vei inn i sånne store intervensjoner. Vi
opplever at vi har blitt møtt med forståelse. Jeg tror det har hatt mye å si
for viljen og engasjementet til å være med på dette løftet.
Får dekket plantiden
Siden starten av dette barnehageåret har de 10 kommunale
barnehagene i Sola fått midler til å sette inn vikar når pedagogene tar ut
plantid.
I kommunedirektøren sitt forslag til budsjett for 2026
foreslås det å dekke plantiden også for de 14 private barnehagene, noe Wiig er
svært glad for.
– Det er viktig for å gi barnehagene like forutsetninger
for å møte kravene i Føniks-modellen.
– Vi har vært tydelige overfor kommunen på at det blir en
veldig skjevfordeling hvis ikke plantid-ordningen også omfatter de private.
Alle barnehagene skal inn i en intervensjon, og når de kommunale barnehagene
får nesten en ekstra stilling for å dekke plantiden til pedagogene, så har man
også bedre forutsetninger for å mestre sin nye rolle i det spesialpedagogiske
arbeidet. Vi signerte derfor ikke avtalen før vi visste at kommunen ville sette
av midler til dekning av plantid for de private barnehagene fra januar 2026, forteller
Wiig.
Hun er stolt over gjennomslagene til lokallaget det siste
halvåret.
– Jeg synes det er viktig at private barnehager bidrar
konstruktivt til utvikling, økt kvalitet og kompetansedeling i kommunen. Vi skal
ikke være motstandere, men samarbeidspartnere – som representerer to ulike type
eiere med ulike behov på noen områder.
– Viktig med nok folk
Også kommunalsjef Ingunn Folgerø er glad for at de
private barnehagene får midler til å dekke plantiden fra neste år.
– Vi kan ha så mange opplegg vi vil, men det hjelper ikke
hvis det ikke er folk på jobb. Når alle barnehagene kan sette inn ekstra
ressurs i plantiden øker det muligheten for at pedagogene med god samvittighet
kan jobbe frem et godt allmennpedagogisk tilbud. Å skape rom for pedagogikken i
barnehagen, er viktig. Pedagogikken må ha god plass, og det får den når
pedagogene kan jobbe godt i plantiden, sier Folgerø.
I flere av barnehagene utgjør tilførselen av
inkluderingspedagog og dekning av plantid opp mot to ekstra stillinger,
opplyser hun.
Felles verdier
Det har nå gått fem måneder siden Føniks-modellen ble
innført i alle Solas barnehager. Tilbakemeldingene har så langt vært bra, forteller
Folgerø.
– Jeg tror det handler om at vi har hatt fokus på verdier
og ikke bare struktur. Vi er enige om hvordan barn skal ha det i Sola kommune. Vi
har ikke kun sett på barnehagepedagogikken. Vi har også inkludert
helsesykepleierne og barne- og familiesenteret. Alle jobber etter samme verdi-
og teorigrunnlag – inkludert PPT, sier hun.
– Hva er den største forskjellen fra før til
nå?
– Før når vi merket oss noe ved et barn så ble det meldt
videre, ofte rett til PPT. PPT utredet, og så prøvde vi ut tiltak. Ofte fikk
barnehagen en person inn som jobbet med barnet og trakk seg ut igjen, det var
lite fokus på barnet sammen med de andre i barnegruppa. Nå, hvis vi ser at det
er språk- eller atferdsproblemer, så setter inkluderingspedagog, styrer,
pedagogisk leder, Føniks-rådgiver i PPT og gjerne også helsesykepleier seg ned
med en gang for å diskutere hva man kan gjøre for at barnet ikke skal oppleve
så mange barrierer rundt seg. Vi ser på miljøet rundt barnet og gjør
justeringer i det allmennpedagogiske tilbudet. Barnet får hjelp raskt. Og hvis
de ansatte er usikre, så er PPT-rådgiver og inkluderingspedagog med på å
modellere hvordan hjelpen skal gis.
Kommunalsjefen påpeker at det fremdeles er barn i
kommunen som trenger en-til-en-støtte, og understreker at disse fortsatt skal
få det.
Kompetanseheving
Erfaringer fra de fire barnehagene som først testet ut
Føniks-modellen, er at barna får hjelp tidligere, at ansatte blir tryggere i
møte med utfordringer, og at hele personalet får økt forståelse for hvordan de
kan støtte barn i ulike behov, opplyser Folgerø.
– Man har gått fra at én ansatt ofte bare jobbet med ett
barn uten å se det i konteksten, til at noe av det aller viktigste er å bygge
kompetanse og kvalitet i det allmennpedagogiske tilbudet slik at alle som er
rundt barnet har et blikk for hva det trenger, sier hun.
Kommunalsjefen er likevel tydelig på at det er en vei å
gå før man er helt i mål med implementeringen av den nye modellen.
– Det er nye roller å forholde seg til, og noen har nok funnet
seg til rette i disse raskere enn andre. Vi jobber bevisst med veiledning og
skal ha en workshop etter jul der hele laget rundt barnet samles – barnehageansatte,
helsesykepleier og PPT – for å diskutere hvordan man kan jobbe godt sammen,
sier Folgerø.
– Vi har også en stor oppgave i å trygge foreldrene på at
dette er bra. Noen var redde for omleggingen fordi de fryktet at barnet deres
ikke skulle få god nok oppfølging. Vi har snakket med flere av dem og de
opplever nå at uansett hvem de møter i barnehagen ved henting, så er det mange
som kan fortelle gode historier om det barnet har fått til i løpet av dagen.
– Må synliggjøre hvordan vi jobber
Også Ragnhild Eielsen Wiig er tydelig på at det er en del
ting som må gå seg til etter omleggingen.
– Det er en lang vei å gå før vi er i mål, men vi
begynner å se konturene av en helhetlig forståelse. Inkluderingspedagogen er
helt klart med på å løfte det kompetente blikket hos alle ansatte, sier
barnehagelederen.
Hun peker på at tett kommunikasjon med foreldrene også er
helt avgjørende i den nye måten å jobbe på:
– Barna får kanskje færre vedtakstimer når hjelpen
hovedsakelig skal gis i det allmennpedagogiske tilbudet. Dermed må vi trygge
foreldrene på at barna deres fortsatt får det de har krav på. Vi har et stort
ansvar for å synliggjøre hva vi gjør og hvordan vi jobber på systemnivå. Det
krever en del av barnehagen, men det fører også til kompetanseheving. Eierskapet
til inkludering og til alle barn har helt klart blitt større hos alle ansatte,
sier Wiig.
– Det er mange utfordringer med en omlegging som dette, men
det at man nå har fått en felles forståelse i kommunen for hvordan man skal
tenke spesialpedagogikk og inkluderende praksis, er viktig.
