Har flyttet på 113 millioner kroner

Private barnehager har to inntektskilder. Foreldrebetaling og tilskudd fra egen kommune. Kommunene skal på bakgrunn av gjeldende regelverk fatte vedtak om tilskuddssatser til private barnehager kommende år, innen 31. oktober hver høst.

Deretter følge en intensiv periode for leder Bjørn-Kato Winther og hans kolleger i Samfunnsøkonomisk avdeling hos PBL.

– Vi har fått satser fra 177 kommuner. Noen til informasjon, men stort sett alle er kvalitetssikret og gått igjennom. Enten friskmelder vi, går i dialog med kommunen, eller sender klage, forklarer Winther om arbeidet.

Ferdig med mye

– Status nå er at et klart flertall er ferdigbehandlet, men det er fortsatt en del der det er startet prosesser i en eller annen form med kommunen som ikke er avsluttet. I et fåtall tilfeller er snakk om klageprosesser. I andre tilfeller har vi hatt uformell kontakt med kommunen, men ikke fått svar på eller ferdigstilt alt, utdyper han.

Den økonomiske effekten av satskontrollene beløper seg hittil til 113,5 millioner kroner. Av dette utgjør ekstra utbetaling grunnet feil beregning 101,2 millioner kroner, og redusert utbetaling grunnet feil beregning 12,3 millioner kroner, opplyser Winther.

– Vi søker hele tiden å være etterrettelig og måle tallgrunnlag og metoder opp slik forskriften er definert, og vår forståelse av reglene som ligger der, sier han.

Så langt det er mulig søker Samfunnsøkonomisk avdeling å løse sakene i dialog med kommunene, uten formelle klageprosesser.

– Arbeidet pågår fortsatt, og vil sikkert fortsette litt inn i 2026. I januar vil vi forhåpentligvis ha ferdigstilt de fleste, utenom klageprosesser - for der tar det oftere litt lenger tid, forklarer han.

Foreløpig status

Per nå ser oversikten over gjennomsnittlige tilskuddssatser slik ut:

Tilskuddssatsene er direkte påvirket av hvor mye foreldrene betaler. Jo mindre foreldrene betaler, dess mer må kommunen betale. Dermed blir tilskuddssatsene høyere i kommuner som har lavere foreldrebetaling, forklarer Winther.

I sommer ble foreldrebetalingen redusert til maks 13200 kroner for ett barn i et år. For å se den reelle utviklingen når man sammenligner tilskuddssatser fra det ene året til det andre, må man korrigere for denne reduksjonen i foreldrebetaling.

Lønns- og prisvekst

Årlig lønns- og prisvekst i kommunesektoren måles ved den kommunale deflatoren. Dette prosenttallet brukes til prisjustering av statlige rammetilskudd til kommunene. Men også til prisjustering av kommunenes tilskudd til private barnehager.

I statsbudsjettet for 2026 er kommunal deflator satt til 3,5 prosent. I 2026 får mange private barnehager en tilskuddsøkning høyere enn dette. Men ikke alle.

– 37 prosent av kommunene har en satsøkning lavere enn deflator. I 63 prosent er veksten høyere enn deflator, opplyser Winther.

I og med at barnehagesektoren er personalintensiv, er det også relevant å merke seg at lønnsvekst er anslått til rundt 4 prosent i statsbudsjettet 2026.

– 85-90 prosent av kostnadene til barnehagene knytter seg til lønn og personal. I deflatoren vektes lønn med cirka 66 prosent. Slik sett er det grunn til å tro at barnehagene blir underkompensert ut fra sitt reelle behov, sier Winther.

Innføring av ny AFP

Fra 1. januar 2026 skal barnehager omfattet av PBLs tariffavtale dessuten innføre en ny AFP-ordning, som vil påvirke økonomien. Noe som kom på plass i årets mellomoppgjør, som fant sted etter barnehageforliket på Stortinget i vår. 

– Vi har beregnet dette til en gjennomsnittlig kostnadsøkning på 1,7 prosent på toppen av pensjonsutgiftene ved utgangen av 2025. Det vil si at hvis pensjonskostnadene utgjorde 10,3 prosent av lønn i snitt for en barnehage, så vil tallet for barnehagen kunne øke til om lag 12 prosent, sier Winther.

Han presiserer at dette er en gjennomsnittsberegning med en viss feilmargin.

– Merkostnaden med ny AFP vil variere ut fra sammensetningen i personalgruppa.

Pensjonsdelen av driftstilskuddene barnehagene får, tar ikke høyde for denne økningen. Derfor er innretningen av søknadsordningen for dekning av pensjonsutgifter høyere enn det barnehagene får sjablongmessig dekket, så viktig for mange.