Nå er arbeidsmiljøloven endret: – Viktig

– Det viktigste for barnehagene er å forstå at dette ikke bare er en presisering eller lovtekst som endres, men en tydelig forventning om handling, og en tydelig presisering av arbeidsgivers ansvar, sier Johanne Lie-Berland.

Hun er fagleder i PBL Mentor Bedriftshelsetjeneste.

Mer håndfast

Endringene som trådte i kraft ved årsskiftet, innebærer ingen nye plikter. Men arbeidsmiljølovens § 4-3 får en ny og tydeligere ordlyd, som viser at kravet til et fullt forsvarlig arbeidsmiljø også gjelder det psykososiale arbeidsmiljøet.

«Arbeidsmiljøet skal organiseres, planlegges og gjennomføres slik at de psykososiale arbeidsmiljøfaktorene i virksomheten er fullt forsvarlig ut fra hensynet til arbeidstakernes helse, sikkerhet og velferd.»

– Lovkravene har vært her også tidligere. Endringene skal rett og slett gjøre det lettere å forstå hva psykososialt arbeidsmiljø handler om. Det er noe som kan oppfattes som lite konkret, lite håndfast. Nettopp derfor tenker jeg det er viktig at loven nå gir en mer tydelig beskrivelse. Lovverket presiserer at psykososialt arbeidsmiljø skal jobbes systematisk med på lik linje med det fysiske og ergonomiske arbeidsmiljøet, og tydeliggjør hva arbeidsgivere må følge opp, sier Lie-Berland.

Konkrete eksempler

Den nye lovteksten gir også fire eksempler på psykososiale arbeidsmiljøfaktorer som arbeidsgiver må være oppmerksom på.

• Uklare eller motstridende krav og forventninger i arbeidet.
• Emosjonelle krav og belastninger i arbeid med mennesker.
• Arbeidsmengde og tidspress som innebærer ubalanse mellom arbeidet som skal utføres, og den tiden som er til rådighet.
• Støtte og hjelp i arbeidet.

– Dette er konkrete eksempler på forhold vi vet kan føre til arbeidsrelaterte helseplager og økt sykefravær, dersom de ikke håndteres på en god måte. De er alle relevante for barnehagene, og noen nærmest en beskrivelse av arbeidshverdagen, sier Lie-Berland.

– Naturlig del av arbeidet

I en pressemelding sier direktør Ingvill Kvernmo i Arbeidstilsynet følgende:

– Det er viktig å understreke at endringene ikke handler om å forby faktorer som tidspress eller emosjonelle krav. Dette vil fortsatt være en naturlig del av arbeidet til mange. Men arbeidsgiver må sørge for at arbeidsmiljøet er forsvarlig, og at arbeidstakerne ikke blir syke eller skadet av slike faktorer.

Hun oppfordrer til å sette seg grundig inn i regelverket, sørge for felles forståelse av hva et godt psykososialt arbeidsmiljø er på arbeidsplassen, og følge opp med konkrete tiltak som sikrer at det forebyggende arbeidet er i samsvar med regelverket.

De nye presiseringene kommer i tillegg til det som har vært nevnt i loven fra før, om å ivareta arbeidstakernes integritet og verdighet, mulighet for kontakt og kommunikasjon, og beskyttelse mot trakassering, vold og trusler. Men trenger ikke bety økt belastning knyttet til HMS-arbeidet.

– Sammensatt bilde

At kravene til forsvarlig psykososialt arbeidsmiljø nå blir tydeligere og mer konkret beskrevet, kan tvert imot gjøre dem lettere å forstå, og dermed lettere å følge opp, påpeker Lie-Berland.

– Det er rett og slett en god hjelp til bransjene der det jobbes tett med mennesker, som i barnehagen.

– Har du inntrykk av at barnehagene er forberedt på endringen i regelverket?

– Det er et sammensatt bilde. De fleste har kanskje ikke hatt konkret fokus på lovpresiseringen. Samtidig opplever vi i bedriftshelsetjenesten at det er mange barnehager som jobber godt med disse temaene. Det handler om at det har vært spesielt fokus på emosjonelle krav og arbeidsbelastning de siste årene. Det bidrar til at de er på vei i riktig retning. Samtidig ser vi at de har en liten vei å gå når det gjelder å jobbe systematisk og forankre det godt i HMS-arbeidet.

– Mange gjør gode kartlegginger av arbeidsmiljøet allerede. For mange vil lovpresiseringen handle om å sette ord på og bli mer bevisst på arbeidshverdagens innhold. Men de kan bli enda bedre på å jobbe systematisk med kartlegginger, risikovurderinger og forebyggende tiltak.

Får flere henvendelser

Faglederen forteller at et stadig økende antall barnehager har tatt kontakt med bedriftshelsetjenesten i sakens anledning siden oktober.

– De ønsker kurs og webinarer om lovpresisering og opplæring. Enten for daglig leder og verneombud, eller for hele personalgruppen. Og spør særlig om hvordan de kan kartlegge og risikovurdere disse psykososiale forholdene på en måte som oppleves god og relevant nok.

Noen daglige ledere trekker også fram at det lett kan bli fokus på at emosjonelle krav er «farlig» for barnehagen, forteller Lie-Berland.

– Vi får ikke fjernet disse faktorene. Men de behøver ikke å være så skumle og vanskelige hvis man jobber godt med dem. Emosjonelle krav er en reell utfordring, men er også en stor og viktig del av jobben. De menneskelige relasjonene er nettopp årsaken til at mange ønsker å jobbe i barnehage, sier hun.

Samtidig er hun klar på at hvordan emosjonelle krav møtes, er et arbeidsmiljøanliggende. Som ikke handler om den enkelte ansattes robusthet, men om gode arbeidsmiljøtiltak.

– Lavere fravær, økt kvalitet

Oppsiden og potensialet ved å lykkes i arbeidet er stor, påpeker også Kvernmo i Arbeidstilsynet.

– Et godt og trygt psykososialt arbeidsmiljø kan fremme både helse, trivsel, motivasjon, mening, engasjement og utvikling hos arbeidstakere. For virksomheter kan det bidra til lavere sykefravær, bedre produktivitet og kvalitet, sier hun.

Lie-Berlands oppsummerer sine beste råd på følgende vis:

– Det viktigste er å jobbe systematisk over tid. Det er også veldig viktig å rette blikket mot hvordan arbeidet er organisert. Når rammer, roller, ansvar og forventninger er tydelige, og arbeidsoppgavene er godt fordelt, så reduseres risikoen. Gode planer kan også motvirke tidspress.

– Det organisatoriske arbeidsmiljøet er helt avgjørende for å redusere risikoen i det psykososiale arbeidsmiljøet.