– Med stillebøker utjevnes maktforholdet mellom barn og voksne

– Gode lesemiljøer er så viktig, sier Berge.

Hun viser oss rundt på Fabel kreativt språksenter på Holmlia – et senter hun leder og selv tok initiativ til å opprette for to år siden.

Her finner vi lesekroker innhyllet i fargerike stoffer, små telt barna kan krype inn i og skap som brukes både til å stille ut bøker på og som en lun lesealkove.

– Vi har lagt vekt på å skape et miljø som stimulerer alle sansene. Denne kroken kan vi for eksempel gjøre helt mørk. Her har vi bøker som handler om natten og skygger, forteller Berge og går inn i et rom med mørkeblå vegger og små lenestoler.

Hun slukker lyset og finner frem en bok med bilder som kommer til syne når man lyser på dem med en lommelykt.

– Gøy, ikke sant?

– Bør «sitte i veggene»

Målet med Fabel er å skape gledesfylte lesekulturer med plass til alle, opplyser Berge som arbeider som flerspråklig rådgiver i Bydel Søndre Nordstrand.

For å få til dette må det jobbes systematisk på flere felt i barnehagen, påpeker hun. Med bokutvalg og formidling, men også med dagsrytme, faglig refleksjon, personalets holdninger – og ikke minst: Det fysiske miljøet.

– Hvis vi skal ta all forskning om mangfold og flerspråklighet på alvor, bør det også gjenspeiles for eksempel i hvordan barnehagene våre ser ut: Hva har vi på veggene, hvilke bøker leser vi, hvilke sanger synger vi? Det ble min rettesnor da vi skulle innrede Fabel, sier Berge.

Det fysiske miljøet er ment å inspirere både til inkludering og leseglede, opplyser hun.

Her finnes bøker på forskjellige språk i alle rom. Også leker og gjenstander på veggene representerer et mangfold av kulturer og språk. Som for eksempel en puttekasse med arabiske bokstaver og hjerteformede lapper i garderoben som ønsker velkommen på over 40 forskjellige språk, fylt ut av familiene som besøker Fabel.

– En ressurs

De siste to årene har Fabel blant annet samarbeidet tett med spesialbibliotekar Malene Emilie Senum Augland på Deichman Holmlia om å støtte barnehager i å utvikle mer inkluderende lesepraksiser. Senteret deler lokaler med Nordskrenten åpen barnehage og er også hyppig besøkt av familier i bydelen uten ordinær barnehageplass.

– Vi jobber kreativt og ressursbasert med flerspråklighet, sier Berge og peker på at Søndre Nordstrand er en av hovedstadens mest mangfoldige bydeler.

– Ofte når vi snakker om språk i barnehagesammenheng, så mener vi først og fremst norsk. Med språktrening mener vi norsktrening, og hvis vi sier at noen har dårlig språk så mener vi egentlig at norsken deres ikke er god nok. Da overser vi resten av barnets språkrepertoar. Tanken bak Fabel var å skape et senter der vi kan koble forskning og praksis sammen, slik at vi blir flinkere til å jobbe med alle barns språklige ressurser og deres fulle språkrepertoar, opplyser hun.

Blant de 91 familiene som besøkte Fabel og åpen barnehage i fjor, var hele 39 språk representert.

– Da må man tenke helt nytt om hvordan man leser en bok, slik at alle barn kan ha glede av – og få bidra til – lesestunden, sier Berge.

Også i bydelens barnehager er det et stort språklig mangfold. Og senteret får jevnlig besøk av barnehageansatte som ønsker inspirasjon til arbeid med bøker i en flerspråklig barnegruppe.

– Vi har også et samarbeid med OsloMet og Universitet i Sørøst-Norge, som går ut på at barnehagelærerstudenter kan komme hit for omvisning og workshops. Målet er å gi noen enkle tips til hva man kan gjøre i barnehagen, som ikke trenger å koste mye penger eller er vanskelige å gjennomføre, sier Berge.

Å ta imot studentgrupper er også et viktig rekrutteringstiltak for en bydel som sliter med å få kvalifiserte søkere til barnehagelærerstillinger, påpeker hun.

300 stillebøker

Fabel består i dag av syv rom. Tre av dem huser Norges eneste stillebokbibliotek. Her finner vi om lag 300 barnebøker som har til felles at de er helt eller nesten frie for tekst.

Dette gjør dem til et ypperlig verktøy når man jobber med en mangfoldig barnegruppe, mener Berge:

– Når du åpner en vanlig bildebok blir på en måte teksten en fasit du som voksen kjenner. Og selv om du legger inn pauser og lar barnet komme med innspill, så er det du som hele tiden vet hvor man skal i historien. Med stillebøker vet vi rett og slett ikke hvor historien tar oss. Det er ingen ord og ingen «fasit». Dermed snus det tradisjonelle maktforholdet mellom voksne og barn på hodet, noe jeg tror er spesielt viktig for de barna som har flerspråklig bakgrunn og som enda ikke har lært så mye norsk.

– Vi vet fra forskning at flerspråklige barn blir snakket mer til mens norskspråklige barn blir snakket mer med. Forskning viser også at de aller fleste barnehagelærere synger utelukkende på norsk. Det er få steder hvor flerspråklige barn kan få brukt sine språklige kompetanser fullt ut, men hvis du bruker stillebøker riktig, har du et enkelt, bærbart «sted» som gir rom for akkurat det, sier Berge.

Fraværet av ord åpner stillebøkene for alle lesere, uavhengig av språk, alder, leseferdigheter og kulturell bakgrunn, påpeker hun.

Og for å få disse bøkene til å fungere, må man skape fortellingene sammen og gi rom for alles sannheter og historier.

– Det hender jeg leser en stillebok for første gang og tenker at i denne boka er det egentlig bare én historie, men så er det en mor, et barn eller en pedagog som plutselig har en helt annen tolkning av bildene, sier Berge.

Endrer mening

I stillebokbiblioteket på Holmlia finnes det bøker i alle størrelser og fasonger. Noe for en enhver smak, ifølge Berge:

– Jeg har møtt mange barn som har bestemt seg for at bøker er kjedelige, men som endrer mening i møte med stillebøker.

Hun finner frem den utbrettbare boka Rondo av Renske Gerstel.

– Her kan man «gå inn» i boka og bli med på en konsert. Det er små vinduer du kan se ut gjennom, og du kan følge historier som går fra innsiden til utsiden av boka. Da får du veldig ofte med deg de barna som sier «jeg liker ikke bøker».

I boka Hanna av samme forfatter møter vi en jente som skal legge seg til å sove, men som i stedet ender opp i toppen av et tre.

– Her bretter vi ut boka mens vi leser. Vi klatrer i treet sammen med Hanna og blir kjent med alle de rare vesenene hun møter på, forteller Berge.

– På likefot

Å lese stillebøker med barn kan være både en stillferdig og bråkete affære. Det kan være fysisk og stillesittende, intenst og fredelig, avhengig av boka man leser, barna og situasjonen.

Ordet «stille» i «stillebok» sikter altså ikke til en praksis der barn er forventet å sitte stille, men heller til stillhet som en pedagogisk mulighet og et estetisk utgangspunkt.

For mange voksne kan det i starten oppleves uvant og litt skummelt å ikke ha en tekst å støtte seg på, påpeker Berge.

– Jeg holder en del workshops i andre kommuner om stillebøker og inkluderende formidling, og en ansatt i Bergen spurte meg en gang: «Når jeg ikke vet hva historien er, hvordan skal jeg da lære barna noe av boka?» Jeg svarte: «Du skal ikke tenke at du skal bruke boka til å lære barnet noe, du skal bruke boka til å lære noe om barnet».

– Når vi åpner en stillebok er vi på så likefot som en voksen og et barn kan være. Vi går inn i historien og er nysgjerrige sammen. Hvis barnet ikke snakker norsk og vi ikke kan barnets språk, så må vi finne en måte å kommunisere historien på. Og siden det ikke er ord i boka, så trenger vi ikke sette ord på det. Vi kan bruke kroppsspråk, gester, lyder og sang. Og hvis vi vil, kan vi også bruke alle de ulike språkene som finnes i gruppa til å formidle boka sammen, sier Berge.

Danset boka

Berge har tidligere jobbet som styrer, pedagogisk leder, forteller, kursholder og forfatter. Som barnehagestyrer opplevde hun en gang at et barn danset en hel bok for henne.

– Jeg kom tilfeldigvis inn på en avdeling og der sto en liten gutt på tre år som var nyankommet til Norge. Han hadde funnet frem en stillebok med masse dyr i. Han visste navnet på disse dyrene, og hadde lyst til å vise meg det. Gutten skjønte at jeg ikke forsto hva han sa. Han tenkte seg litt om, så pekte han på en ugle og danset uglen. Det samme gjorde han med alle de andre dyrene i boka. Etter hvert begynte de andre barna å følge med. Da han var ferdig kom de største barna på avdelingen bort og spurte: «Kan du gjøre det en gang til?». Og så ble han lederen i leken.

– Det er viktig å skape rom der de barna som kanskje ikke henger så godt med i uteleken eller annen frilek fordi det krever norskkunnskaper, kan blomstre og bruke sine ressurser. Min erfaring er at hvis du skaper disse rommene, så blir de tatt. Og stillebøker er et veldig godt verktøy å bruke, sier Berge.

Enkle grep

På Fabel mottar de mange henvendelser fra barnehageansatte som er nysgjerrige på nettopp stillebøker, og som ønsker veiledning i å lese bøker for barn de ikke deler verbalspråk med.

– Vi får også en god del spørsmål om det å jobbe strukturert med lesing. Altså: Hvordan sørger vi for at alle barn blir lest for? Da er det ganske enkle grep man kan ta som vil utgjøre en stor forskjell, sier Berge.

– Som hva da?

– Én ting man kan gjøre er å henge opp et skjema på veggen som man krysser av på når man har lest for noen barn. Da ser man ganske fort et mønster over hvilke barn som aldri blir lest for og hvilke som blir lest for hele tiden. Vi vet fra leseforskning at barn som ofte tar initiativ til lesestunder selv, er de barna som blir lest for hjemme også, sier Berge som nylig leverte inn sin masteroppgave om inkluderende lesekulturer i kommunale barnehager.

Har man noen barn som ikke viser interesse for bøker i det hele tatt, bør man også ta en titt på litteraturutvalget i barnehagen, mener hun:

– Hvilke bøker kan vi tenke oss at for eksempel fire-fem år gamle gutter liker? Har de tilgang på slike bøker? Prøv å matche bøkene med barnas interesser istedenfor å tenke at alle barn skal «passe inn» i samme bok.

– Det er de ansatte sitt ansvar å sørge for at barna har tilgang på gode samtidsbøker i barnehagen. Hvis man ikke vet helt hvor man skal begynne, er det lurt å søke råd hos en bibliotekar. De har mye kunnskap og er en kjemperessurs, sier Berge.

Hun anbefaler også barnehageansatte å reflektere over når de leser for barna, og når lesestunder eventuelt blir avbrutt.

– Ta diskusjonen i personalgruppa: Når har man lov til å avbryte hverandre? Hvis du for eksempel sitter og leser med et barn som ikke har vært på listen på to uker, så mener jeg det ikke bør være greit å bli avbrutt midt i lesestunden, sier hun.

Gamle klassikere dominerer

– Er det andre ting barnehager som ønsker en mer inkluderende lesepraksis bør tenke på?

– I det siste har det vært en del fokus på at mange barn ikke kan sitte stille og konsentrere seg om en bok lenger. Jeg tror det viktigste vi kan gjøre, er å flytte fokus fra barna til oss selv. Gjør vi egentlig lesestunden inkluderende og interessant nok til at vi kan forvente at barna følger med? Min erfaring er at alle barn liker bøker, men dagens barnegrupper krever både andre bøker og andre formidlingsmåter enn tidligere.

En av de største utfordringene med å skape leselyst i barnehagen – er bokutvalget, mener Berge.

– De mest leste bøkene i barnehagene er alle mer enn 15 år gamle, mange av dem er bøker de ansatte selv likte da de var barn. Vi skal selvsagt ikke gi slipp på klassikerne, men dagens barn trenger bøker som speiler deres samtid. Samtidsbøker og stillebøker trenger andre typer formidling, og gir ofte rom for mer lekenhet og utforskning på barnas premisser.

– Jeg vil også anbefale å inngå samarbeid med lokale bibliotek. Samarbeidet med Deichman Holmlia har hatt stor betydning for at Fabel har blitt et så vellykket tilbud, siden begge parter har kunnskap om barn og litteratur, men fra ulike innfallsvinkler.

– En dobbelthet

Berge synes det er flott at bydel Søndre Nordstrand har valgt å satse på et senter som fremmer inkluderende formidling og flerspråklighet som en ressurs.

– Ofte er det en dobbelthet her. Vi snakker gjerne om at flerspråklighet er en ressurs, og rammeplanen sier at flerspråklighet er en ressurs, men så søker vi samtidig ekstra midler til barnehager med mange minoritetsspråklige barn. Det kan gi et inntrykk av at det er disse barna som trenger ekstra hjelp, men det er jo vi som jobber med barna som trenger å lære mer om den ressursen flerspråklighet er og hvordan vi beveger oss i det landskapet, avslutter hun.

Ønsker du å lære mer om stillebøker? I heftet «Bøker, fortellinger, lesing og formidling i et flerspråklig og flerkulturelt perspektiv» som er tilgjengelig på NAFO sine nettsider, kan du finne flere tips fra Berge om bruk av stillebøker i barnehagen.