Jønnes, som sitter i utdanningskomiteen på Stortinget, kaller meldingen
som kunnskapsministeren la fram forrige fredag for en tapt mulighet til å gjøre
noe med fall i søkertall og rekrutteringsutfordringer.
- Selv om barnehagelærer nevnes der flere ganger, så er det
viktigste virkemiddelet til regjeringa å dekke kompetansebehovet. Da er det
veldig rart at regjeringa i profesjonsmeldinga ikke kommer med konkrete tiltak
for hva de har tenkt å gjøre for å løse bemanningsutfordringene i sektoren.
Meldinga er det blitt pratet om i lang tid. Vi hadde store forventninger og
forhåpninger til den. Når vi vet at det er så klar sammenheng mellom gode
barnehager og hvordan barn gjør det videre i skoleløpet, så hadde vi forventet
mer. Jeg sier alltid at barnehage er tidlig innsats, som bidrar til muligheter
for alle unger. Det er fordi vi vet at det er en så stor sammenheng, sier hun.
«Akademisering?»
– Regjeringen sier de vil gjøre teoritunge utdanninger mer
praksisnære. Er det feil medisin?
– Ja, de sier og skriver at det har vært en «akademisering». Vi
mener at regjeringa har vært for lite opptatt av kvalitet og forskningsbasert
kunnskap. Det å redusere kvaliteten og kravene til studenter, til de som skal
undervise, og til innholdet i utdanninga, er etter vår mening helt feil
medisin. For hvis man skal rekruttere flere inn, hjelper det ikke å senke krav.
Det øker verken statusen eller attraktiviteten til yrket. Og dette handler ikke
om å nedvurdere betydningen av praktisk erfaring. Vi har vært tydelige på at vi
ønsker å styrke ABLU (arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning, vår anm.) Vi
ønsker at flere av de som jobber i barnehagen i dag uten utdanning, skal ta
utdanning. Det vil åpenbart styrke barnehagene, og heve status og kvalitet.
Jønnes viser til satsinger på ekstra kvalifisert bemanning. Til
«Færder-modellen» som innebærer én spesialpedagog i hver enkelt barnehage. Og
til barnehageeiere som virkelig satser på videreutdanning for sitt personale,
og som ser gode resultater av det.
– Det er et kjempeviktig grep. Hvis barnehage skal være tidlig
innsats, kan vi ikke senke kravet til utdanning. Men vi skal åpne døren for
alle som trenger det - på alle nivå. Det gjelder fagarbeiderutdanning,
barnehagelærerutdanning og ytterligere videreutdanning, understeker hun.
Ønsker karriereløp
Med det er Jønnes over på et annet vesentlig poeng for henne: Hvordan
unngår vi at barnehagelærere utdanner seg ut av barnehagen – når de for
eksempel tar spesialpedagogikk på toppen av sin bachelorgrad?
– Jeg er opptatt av å gjøre det attraktivt
å jobbe i barnehage. Da må vi se på flere karriereveier
for ansatte i barnehagen. Det ønsker jeg et økt fokus på framover. Vi må sikre
at folk som velger å utdanne seg, har mulighet til å se for seg et langt
arbeidsliv i barnehagen.
– Du vil ikke at dette skal være en typisk rekrutteringsvei for
skolene?
– Nei, for vi ønsker å beholde flinke barnehagelærere i
barnehagen. Det er et eget viktig punkt på planen vår: Karriereløp. Mulighet
til et langt og lykkelig arbeidsliv. Det vil øke kvaliteten på yrket og i
barnehagene.
At det er for lite fagfolk i barnehagene er det tilsynelatende
politisk enighet om. Forrige regjering hadde mål om at 50 prosent av ansatte skulle være
barnehagelærere før 2025. Nåværende regjering har mål om 60 prosent
barnehagelærere før 2030.
Men de siste par årene, har andelen falt. Fra til 43,6 prosent i
2021 til 42,4 prosent i fjor.
I fjor var det for første gang også færre enn én søker per
studieplass på barnehagelærerutdanningen.
Ser et paradoks
– Færre søker barnehagelærerutdanning. Kommunene melder at det
er vanskelig å rekruttere, og vi vet at flere som jobber i barnehage søker seg
til andre jobber. Da er det et paradoks at studiebarometeret viser at
barnehagelærerstudenter er mer tilfredse enn de som tar sykepleier-, lektor- og
grunnskolelærutdanning, men
likevel sliter vi med å få flere til å bli barnehagelærere, sier Jønnes.
Det viser at det er stort behov for å skape ro i sektoren, mener
hun.
Høyre-representanten antyder at den SV-støttede
Ap/Sp-regjeringens sterke fokus på å stramme inn overfor private barnehager,
ikke bidrar til å dempe utfordringene som sektoren nå møter.
– Søkertallene til utdanninga har falt dramatisk fra 2021.
Årsakene er sammensatte, både med tanke på pandemi - når man vet hvilket press
de barnehageansatte sto i - og sannsynligvis også andre faktorer. Men når
behovet er så stort, og fallet så sterkt, er det helt grunnleggende viktig å
skape ro i sektoren, argumenterer Jønnes.
Heller ikke den nye strategien for rekruttering til
lærerutdanningene og læreryrket, som regjeringen la fram i vinter, adresserer
utfordringene i barnehagesektoren godt nok, mener Høyre.
– Vi mener den er tynn, og inneholder for få konkrete tiltak.
Den vil alene ikke være nok til å snu utviklingen.
– Sum av flere tiltak
11 organisasjoner i Barnehage- og Skole-Norge har bidratt til
arbeidet med nevnte strategi.
– Har Høyre andre løsninger enn disse?
– Høyre
er opptatt av kvalitet og innhold i barnehagene, og er opptatt av å gjøre
barnehagelæreryrket mer attraktivt. Våre
løsninger vil først og fremst være karriereveier også i barnehage, og så må vi
skape ro i sektoren, sånn at folk ønsker seg til barnehagene og kan være trygge
på at barnehagene de søker seg til har forutsigbare rammevilkår. Studentene som
trives godt, er gode ambassadører for studiet. Vi må sørge for at de får en god
arbeidshverdag med gode arbeidsforhold. Legge til rette for etter- og
videreutdanning og karriereløp som ikke gjør at de utdanner seg ut av barnehagen,
som mange med master i dag gjør. Kommuner som Dovre og Færder ser gode resultater av satsinger på kompetanse, også
når det gjelder trivsel hos ansatte, sier Jønnes.
– Vi må også se på andre grep. Alt løses ikke gjennom økt
grunnbemanning. Vi må se på tidstyver. Der har Tønsberg kommune gjort mye godt som flere kommuner kan lære av. De har blant annet jobbet med bedre
veiledning for nytilsatte, og styrket faglig autonomi. Mange av disse tiltakene har
kommet av at Høyre har fått innspill fra de ansatte ute i barnehagene. Det er
ikke en enkelt ting som kan løse de utfordringene vi har, men summen av mange
tiltak. Det er viktig at
lokalpolitikerne våre er åpne for konkrete innspill på hvor skoen trykker i
sektoren, og gjør tilsvarende grep som Tønsberg.
– Mange barnehageansatte vil trolig likevel peke på én enkelt
ting: Bemanning.
– Men hvis vi skal ha økt bemanning, så må vi også utdanne nok
folk. Ting henger nøye sammen. Jeg har møtt mange barnehageansatte med tårer i
øynene. Både fordi de er slitne etter pandemien, men også fordi de er frustrert
over situasjonen barnehagesektoren er i. Det er ingen som ikke ønsker nok
ansatte gjennom hele
barnehagens åpningstid. Hovedfokus bør være å skape
ro, sørge for trygge arbeidsplasser for folk i alle aldere og der unge ser at
de har utviklingsmuligheter. Og så må vi sørge for attraktiv utdanning også i
framtida.
Uforpliktende fra statsråden?
Jønnes mener dessuten å registrere at kunnskapsministeren ofte
prater varmt om at kommunene må styrke grunnbemanningen gjennom hele
åpningstiden.
– Men når hun får spørsmål om hvordan, peker hun bare på at
kommunen må ansette flere i barnehagen. Hvis hun virkelig mener det må hun vise
det med konkrete tiltak i budsjettene sine, og det har hun ikke gjort til nå. Å
henvise til generelle økninger i kommunerammen er ikke nok. Akkurat nå er det flere og flere kommuner som sliter
med å få kommunebudsjettene til å gå opp og flere kommuner havner i
Robek-registeret. Da er det beinharde prioriteringer som kommunepolitikerne
våre over hele landet står i, sier hun.
Og så må det altså være nok kvalifisert arbeidskraft.
– I hvilken grad tror du fallet i søkertallene henger sammen med
forhold i sektoren, og i hvilken grad med forhold utenfor. Som økt interesse
for en del yrkesfag utenom barne- og ungdomsarbeider?
– Det er summen av utdanninger i Norge som gjør at vi har nok
arbeidsfolk. Det bør fortsatt være stort fokus på å rekruttere til yrkesfag, og
også til barne- og ungdomsarbeiderfaget, svarer Jønnes.
Hun tror mye av nøkkelen til rekruttering handler om å kunne
tilby en god arbeidshverdag over tid. Som lar seg kombinere med familieliv, og
med gode muligheter for utvikling. Som de ansatte gleder seg til, og har
krefter til.
