Strategien er klar: Slik vil de gjøre læreryrket mer attraktivt
Praksisen i utdanningene skal bli bedre, og lærere skal få mer tid til å være lærere ved at laget rundt barn og unge blir styrket. Dette er noen av tiltakene i den nye strategien for rekruttering til lærerutdanningene og læreryrket.
Søkertallene til lærerutdanningene har falt kraftig flere år på rad. I mai ba derfor et samlet Storting regjeringen om å lage en strategi for økt rekruttering av lærere til barnehage og skole.
– Å satse på lærere er noe av det viktigste vi gjør for barna våre. Derfor er det alvorlig når færre søker lærerutdanning samtidig som det er lærermangel mange steder, sier kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) i en pressemelding.
Nå går regjeringen og 11 organisasjoner i barnehage- og skole-Norge sammen for at flere skal ta lærerutdanning, og bli i yrket.
I en ny, felles strategi har de blitt enige om å samarbeide for å utvikle utdanningene, jobbe for at barnehager og skoler er attraktive arbeidsplasser, og vise frem de gode sidene ved lærerutdanningene og læreryrket.
– Denne strategien er et startskudd og det første steget. Nå står vi og partene sammen om en felles problemforståelse og en felles innsats for å løse utfordringene. Vi skal dele de gode tiltakene som allerede finnes og samarbeide om nye løsninger, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel (Sp) i pressemeldingen.
– Vi erkjenner at vi har et ansvar både sammen, og hver for oss. Samtidig ønsker vi en frisk og konstruktiv debatt både om læreryrket og lærerutdanningene fremover, legger han til.
Her er noen av tiltakene i strategien som regjeringen har lagt frem:
- Bygge attraktive og tilgjengelige lærerutdanninger over hele landet.
- Styrke Nasjonalt prosjekt for lærerrekruttering. Prosjektet skal ha en nasjonalt koordinerende rolle ved å bygge nettverk, utvikle nasjonale tiltak og relevant kunnskapsgrunnlag, og promotere lærerutdanningene og læreryrket.
- Videreføre ordninger for å slette studielån, og gjøre ordningene bedre kjent.
- Styrke rekrutteringen og kompetansen om samiske språk og samisk kultur. Blant annet gjennom å utvide og synliggjøre eksisterende stipend- og gjeldssletteordninger for dem som tar lærerutdanning med samisk eller kvensk.
- Sikre forutsigbare opptaksregler og gi flere mulighet for å søke en lærerutdanning.
- Praksisen i utdanningene skal bli bedre.
- Nyutdannede lærere skal bli tatt imot bedre og mer systematisk i barnehager og skoler, og få veiledning.
- De som allerede jobber i barnehage og skole, men ikke har en lærerutdanning, skal få bedre mulighet til å ta dette kombinert med jobb.
- Regjeringen vil styrke laget rundt barn og unge, både for å gi barn og unge gode betingelser for læring og utvikling, og for å bidra til at lærerne kan bruke tiden på kjerneoppgavene. Dette vil bli omtalt i den kommende stortingsmeldingen om 5.–10. trinn og stortingsmeldingen om sosial mobilitet og sosial utjevning, som omfatter hele utdanningsløpet.
- Tilpasse innsatsen mot lokale behov. Regjeringen vil kartlegge hvordan fagtilbudet i lærerutdanningene og studentenes fagvalg harmonerer med lokale behov for lærere i bestemte fag og trinn.
- Skolen skal være en trygg arbeidsplass og lærere skal være trygge på hvilke handlingsrom de har hvis det oppstår situasjoner.
- Gi gode muligheter for kompetanse og karriereutvikling. Regjeringen vil videreutvikle ordningene for kompetanse- og karriereutvikling for lærere i barnehage og skole, for å støtte barnehage- og skoleeieres ansvar.
- Rekrutteringsarbeidet skal forsterkes og det skal hentes inn mer kunnskap om årsaker til at færre velger læreryrket, og om hvilke tiltak som er effektive.
- Tilby kompetanseutvikling til lærere med utdanning fra utlandet, som skal gjøre det lettere å få jobb i barnehager og skoler i Norge.
- Utvikle kunnskapsgrunnlaget om hvordan lærerrollen har utviklet seg de siste årene, hvordan læreres arbeidssituasjon blir påvirket av ulike faktorer i samfunnet og hvordan dette blant annet har innvirkning på den emosjonelle belastningen til lærerne.
– Lønnsnivået må løftes
Leder i Utdanningsforbundet, Geir Røsvoll, mener det var på tide at det kom på plass en felles strategi som forplikter hele utdannings-Norge til å ta grep.
– Selv om vi er utålmodige, og gjerne skulle hatt enda flere og mer konkrete tiltak raskt, så skjønner vi at ingen av partene kan løse lærerkrisen alene eller at dette er enkelt. Derfor er det bra at alle partene nå forplikter seg til å bidra, sier han i en artikkel publisert på forbundets nettsider.
I dag mangler én av fem som underviser i norske skoler lærerutdanning. Barnehagebarna og elevene rammes hardest når det er ukvalifiserte som har ansvaret for undervisningen eller det pedagogiske opplegget, påpeker lederen av Utdanningsforbundet. I den nye strategien er partene enige om at lærerutdannede lærere i alle klasserom er nødvendig dersom alle barn skal få utdanning av høy kvalitet.
Nå er det opp til regjeringen og de 11 organisasjonene å ta ansvar for å følge opp strategien, påpeker Røsvoll. Da kommer man ikke utenom at lønn er viktig for å snu utviklingen, mener han.
– Vi skal gjøre alt vi kan for å gjøre læreryrket mer attraktivt. Vi vet at bedre lønns- og arbeidsvilkår er viktig. Lønnsutviklingen for lærere må opp på samme nivå som for yrkesgrupper med tilsvarende utdanning, og lønnsnivået til barnehagelærere må løftes. Dette vil vi fortsette å kjempe for, uttaler han på udf.no.
Det må også være trygt for lærere å gå på jobb. Derfor er det viktig at arbeidsmiljøutfordringer har fått en sentral plass i strategien, mener Røsvoll.
Overfor NRK peker han på at barnehagene har høyt sykefravær og at alderen for når barnehagelærerne pensjonerer seg går ned.
– Det er uholdbart at de ikke klarer å stå i jobben. Arbeidshverdagen er for tøff, så bemanningen må økes, sier Røsvoll.
– Må følge midler med
Også PBL (Private Barnehagers Landsforbund) er blant organisasjonene som stiller seg bak strategien.
Når det gjelder rekrutteringstiltak har administrerende direktør Jørn-Tommy Schjelderup særlig tro på ordningen med at ansatte som ikke har barnehagelærerutdanning kan ta utdanningen mens de er i jobb, såkalt arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning.
– Vi ser at dette virker. Men vi er avhengig av vikarer for å få det til. Det må settes av penger og ressurser til dette i stor skala, sier han til NRK.
Schjelderup peker også på at det er forskjeller i kvaliteten på barnehagelærerutdanningen alt etter hvor den er i landet. Han vil ha hyppigere evalueringer av utdanningen, og et bedre opplegg for praksisen under utdanningen.
– Det er et godt dokument som legges frem i dag, men det må tas mer grep for å få opp rekrutteringen. Utfordringen er om det følger penger med tiltakene som foreslås, sier Schjelderup til NRK.
– Sikre en god start
I dag mangler Norge om lag 5 400 kvalifiserte lærere i barnehage og skole. Til tross for dette sto mer enn én av tre lærerstudieplasser tomme i høst.
Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun mener det er viktig for rekrutteringen at barnehage og skoler er gode steder å jobbe.
– Lærere gjør en fantastisk viktig jobb, og de må få bruke tiden sin på å være lærer. Vi må bygge laget rundt barnet og eleven og sikre at nyutdannede får en god start på læreryrket, sier hun.
Forsknings- og høyere utdanningsminister, Oddmund Hoel, er også opptatt av at studentene blir bedre forberedt på jobben de skal ut i.
– Vi må gjøre utdanningene mest mulig relevante og attraktive, de må være tett på virkeligheten i barnehagen og i skolen. Praksis i utdanningene skal bli bedre, slik at studentene blir godt forberedt på jobben de skal ut i. Dette skal vi også følge opp i stortingsmeldingen om profesjonsutdanningene, som kommer denne våren, sier han.
Her finner du alle tiltakene i strategien, samt en oversikt over hva regjeringen og organisasjonene har forpliktet seg til.