Møttes for å snakke om at færre vil bli barnehagelærer: Dette diskuterte de

Tirsdag møtte forsknings- og høyere utdanningsminister Sandra Borch (Sp) og kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap) organisasjonene i utdannings-Norge for å diskutere hvordan man kan få flere til å ville jobbe i barnehage og skole og til å søke lærerutdanning.

Totalt var det 21,9 prosent færre førstevalgssøkere til lærerutdanningene i år sammenlignet med i fjor. På barnehagelærerutdanningen og grunnskolelærerutdanningen for de eldste barna var det færre enn én søker per studieplass.

Da årets opptakstall til høyere utdanning ble offentliggjort tidligere i sommer kom det frem at nesten 20 prosent færre har fått tilbud om å begynne på en lærerutdanning enn i 2022. Med dette er også lærerutdanningene det utdanningsområdet med størst prosentvis nedgang, sammenlignet med i fjor.

I gang

Dalende søkertall har skapt bekymring hos politikerne, og i mai ba et samlet Storting regjeringen om å lage en strategi for økt rekruttering av lærere til barnehage og skole.

Etter møtet med Nasjonalt forum for lærerutdanning og profesjonsutvikling (NFLP) tirsdag, kunne kunnskapsministeren fortelle at arbeidet så smått er i gang.

– I dag har vi hatt en veldig fin diskusjon, både på hvilken rolle NFLP selv ønsker å ha i strategiarbeidet, og en runde på et felles ønske om at når vi lager en strategi, så må vi også forplikte oss til å bidra til å oppfylle strategien – alle sammen, sier kunnskapsministeren.

Hun opplyser at man nå vil ta fatt på arbeidet med å konkretisere tiltakene som skal utgjøre strategien – som etter planen skal legges frem i løpet av høsten eller vinteren.

Bred målgruppe

– Hva blir viktig på kort og lang sikt?

– Vi har ikke kommet så langt som at vi har landet hvilke tiltak vi vil iverksette, men særlig nyttig i diskusjonen vi hadde i dag, var det som gikk på hvilke målgrupper vi egentlig ønsker å nå. Det er ganske bredt. Det handler både om unge mennesker som lurer på hva de skal bli når de blir voksne. Det handler om folk som jobber i skole og barnehage som i dag ikke har formell kompetanse. Det handler om å beholde de som har formell kompetanse og som jobber i skole og barnehage. Og det handler om de som er lærere eller barnehagelærere i bunn, og som jobber et annet sted: Er det noe vi kan gjøre for at de skal ønske seg tilbake til barnehage og skole igjen? sier Brenna.

– Det å rekruttere handler også om hvilket inntrykk man får av om skole og barnehage er ålreite arbeidsplasser. Derfor blir det å beskrive situasjonen i sektoren på en god måte, som verken svartmaler eller skjønnmaler, en viktig del av å lage en strategi som mange kan kjenne seg igjen i, fortsetter statsråden.

– Må føle eierskap

Forsknings- og høyere utdanningsminister Sandra Borch sier at målet er å lage en strategi som så mange som mulig kan stille seg bak.

– Det er viktig å ha en strategi som de ulike aktørene føler eierskap til. Da tror jeg det også blir lettere å forankre dette ute i kommunene, i fylkeskommunene og ikke minst nasjonalt. Det er vi helt avhengige av om vi skal lykkes i rekrutteringsarbeidet, sier hun til Barnehage.no.

– I dag har vi hatt gruppearbeid og notert ned alle innspill som er kommet fra organisasjonene og aktørene. Disse vil danne grunnlag for arbeidet med strategien, legger hun til.

– Hva blir det viktigste fremover? Er det noe som kan gjøres på kort sikt for å bedre rekrutteringen?

– Jeg mener vi allerede har gjort noe, og det var å endre opptakskravene for lærere i skolen, som gjorde at vi kunne ta inn 700 flere enn etter det gamle systemet. Vi har også satt i gang et viktig arbeid med en stortingsmelding om profesjonsutdanningene, som kommer til å bli viktig innenfor dette feltet, og som jeg også håper kommer til å belyse noen av utfordringene vi står overfor, men ikke minst også de mulighetene som finnes, svarer Borch.

Interessen daler

I dag publiserte Direktorat for høyere utdanning og kompetanse en fersk kartlegging av utdannings- og yrkesvalg i aldersgruppen 15 til 25 år. Den viser at blant de unge som ikke er i arbeid, ønsker flest å jobbe innen helse og omsorg, økonomi, kontor og administrasjon. Så kommer data og IT, samt samfunn, juss og forvaltning.

Sammenliknet med 2021 er det størst nedgang i interessen for å jobbe i skole og barnehage.

– Hva tenker du om det?

– At vi har en stor jobb å gjøre. Og så er det egentlig bra at unge mennesker tenker at det er mange ulike steder man kan jobbe og at ikke alle trekker mot samme sted. Men flere må opplagt trekkes mot skole og barnehage, det er vi helt avhengige av fremover, sier kunnskapsminister Tonje Brenna.

Hva med bemanning?

– Kan for eksempel det å styrke bemanningsnormen være et middel for å få flere til å bli lenger i yrket og få de som har sluttet tilbake til barnehagen igjen?

– Jeg tror arbeidet med laget rundt barn og unge – laget rundt elevene våre og laget rundt barnehagebarna våre – blir veldig viktig. For en ting er antall ansatte, men vel så viktig er hvilke ansatte man har. I skolen har man en diskusjon om behovet for andre yrkesgrupper for å til sammen gjøre skoledagene best mulig for elevene, men også at hver enkelt lærer, miljøarbeider eller helsefagarbeider skal vite hva som er deres oppdrag: Hvor begynner og slutter det? Det samme gjelder barnehagene. Hvem gjør hva i den enkelte barnehage? Hvilke behov for kompetanse har vi? Her er det mange kommuner som jobber godt og som tenker annerledes knyttet til bemanning, sier Brenna.

Hun trekker frem Færder kommune som et eksempel på dette.

– Der har de en spesialpedagog per barnehage og de mener at de der ser tendenser til mindre behov for spesialundervisning i skolen.

– Dere vil altså ikke vurdere å gjøre noe med antall barn per ansatt i bemanningsnormen?

– Det jeg synes er utfordrende med normer, er at de vedtas som minimumsnorm og så blir de maksimumsnorm. Hvis vi går rett inn i en diskusjon om ja eller nei til en eller annen form for ny norm, så er jeg redd for at vi går glipp av det aller viktigste vi kan gjøre, nemlig å ta et steg tilbake, se på barnegruppa vår og tenke: Hva trenger disse ungene? Den friheten må man ha lokalt i den enkelte barnehage, på den enkelte avdeling. Derfor mener jeg at noe av det viktigste vi gjør for å bidra til god bemanning, er å styrke kommuneøkonomien. Det har denne regjeringen vært opptatt av og det har vi også gjort.

LES OGSÅ:

– En trist dag for alle som brenner for yrket

LES OGSÅ:

Søkertallene: – Det finnes ikke et enkelt svar på utfordringene vi står i