Søkertallene: – Det finnes ikke et enkelt svar på utfordringene vi står i

Mandag møtte forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe (Sp) og kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap) organisasjonene i utdannings-Norge for å diskutere hva som kan gjøres for å få flere til å søke lærerutdanning.

Siden 2019 har det vært fire strake år med nedgang i søkertall for disse utdanningene, og antallet søkere faller betydelig fra i fjor til i år.

Totalt er det 21,9 prosent færre førstevalgssøkere til lærerutdanningene enn i 2022.

Mens barnehagelærerutdanningen har en nedgang på 16,5 prosent, har lektorutdanningen en nedgang på 23 prosent og grunnskolelærerutdanningen for trinn 5-10 en nedgang på hele 35,3 prosent sammenlignet med i fjor. Grunnskolelærerutdanningen for trinn 1-7 opplever en nedgang i antall førstevalgssøkere på 22,4 prosent.

På barnehagelærerutdanningen og grunnskolelærerutdanningen for de eldste barna er det færre enn én søker per studieplass.

– Gode diskusjoner

Under mandagens møte diskuterte statsrådene og de ulike organisasjonene hva som kan være årsakene til den kraftige duppen i søkertall, og hva som må til for å snu den negative trenden.

– Jeg synes det har vært et veldig godt møte, hvor alle har gitt uttrykk for at de ønsker å ta ansvar og jobbe sammen for at vi skal få bedre søkertall i tiden som kommer. Vi har hatt mange gode diskusjoner, om alt fra å fremsnakke studiene og hvordan vi organiserer studiene, til å vise frem hvilke muligheter som finnes når man jobber i barnehage og skole, sier kunnskapsminister Tonje Brenna til barnehage.no etter møtet.

– Hva vil regjeringen gjøre for å øke rekrutteringen til lærerutdanningene?

– Nå har vi fått mange spennende forslag. Vi har avtalt at vi skal kna dem litt, og komme tilbake til dette forumet og diskutere hvordan vi kan følge dem opp videre. Vi har en felles interesse i å få opp søkertallene og få flere til å ville jobbe i skole og barnehage, sier kunnskapsministeren.

– Ikke ett svar

Forsknings- og høyere utdanningsminister, Ola Borten Moe, sier at det fremover blir viktig å mobilisere alle gode krefter i og rundt barnehagene og skolene, undersøke hva som mangler og målrette innsatsen der den trengs mest:

– Bakgrunnen for dette møtet er jo at søkertallene til lærerutdanningene er de laveste på femten år. Det jeg synes dette møtet understreker, er at det ikke er noen her som har tro på at det finnes et enkelt svar på de utfordringene vi står i. Man anerkjenner at det er en sammensatt problematikk.

– Jeg synes det var et positivt og godt møte, der vi fikk stadfestet virkelighetsbildet og at vi er nødt til å jobbe mer, og sammen, for å få flere til å velge lærerutdanningene, sier han.

– Hva tror du er årsaken til at søkertallene har sunket de siste årene?

– På et mer overordnet nivå, er dette en trend vi også ser i landene rundt oss. Vi er ikke alene om å ha synkende søkertall til lærerutdanningene. Det ser man også i andre OECD-land, sier Borten Moe.

Videre peker han på en annen faktor han tror kan være medvirkende:

– I perioder med høykonjunktur, altså perioder med stor etterspørsel etter arbeidskraft, er ikke de trygge jobbene i offentlig sektor like attraktive som i tider med mer usikkerhet.

Statsråden trekker også frem at det har vært mange oppslag i media de siste årene som har handlet om ulike utfordringer i utdanningssektoren, for eksempel knyttet til arbeidsvilkår, vold i skolen og at man opplever at det stilles uforholdsmessig store krav til lærere.

– For fragmentert

Blant deltakerne på mandagens møte var leder for Pedagogstudentene, Lars Strande Syrrist.

– Vårt budskap i dag har vært at gode lærerutdanninger og fornøyde lærerstudenter er helt avgjørende for å få flere søkere, sier han til barnehage.no.

Han peker på at flere av lærerutdanningene har ligget nederst på Studiebarometeret når det gjelder tilfredshet de siste årene.

– Det er viktig at vi satser på lærerutdanningene. De må fullfinansieres. Utdanningene må også ha yrkesnærhet. Det må være nok praksis, men også praksis av høy kvalitet slik at studentene er godt forberedt på yrket de skal ut i. I dag sier alle rapportene våre at dagens lærerutdanninger er for fragmenterte og ikke yrkesnære nok, sier Syrrist.

Har tro på desentraliserte utdanninger

Avdelingsdirektør for oppvekst, kultur og utdanning i KS, Kristin Holm Jensen, mener man er nødt til å jobbe på flere fronter:

– For det første vet vi at mange lærere i skole og barnehage opplever å ha en krevende arbeidshverdag hvor de må løse mange oppgaver som de ikke har kompetanse til og ansvar for. Derfor er vi opptatt av å bygge et sterkere lag rundt barn og unge, også inn mot psykisk helsetjeneste, spesialpedagoger og andre, som kan gjøre sin del av arbeidet slik at lærere kan få være lærere, sier hun.

– For det andre trenger vi å utdanne flere lærere. Og vi ser særlig at de desentraliserte utdanningene virker veldig bra. For barnehagelærere har vi god erfaring med arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning, hvor man kan jobbe og utdanne seg samtidig. Vi har store utfordringer med å rekruttere nok barnehagelærere, så det vil vi gjerne gjøre mer av.

– Det har vært flere lærerstreiker de siste årene, tror du det kan være en medvirkende årsak til at søkertallene har dalt?

– Uro og konflikt er aldri bra, og det virker ikke rekrutterende. Vi er veldig glade for at vi har kommet til enighet i lønnsoppgjøret i år. Og så må vi snakke sammen om alle de andre tingene som også er viktige for å rekruttere lærere, sier Holm Jensen.

Lønns- og arbeidsvilkår

Også leder i Utdanningsforbundet, Steffen Handal, var til stede under mandagens møte. Han mener bedre lønns- og arbeidsvilkår er viktig for å øke rekrutteringen til læreryrkene.

– Noe Kunnskapsdepartementet også kan bidra med, er å organisere laget rundt elevene og lærerne godt, og sørge for at koordineringen av det skjer på en ubyråkratisk og effektiv måte.

Handal sier videre at man verken må svartmale eller skjønnmale situasjonen i sektoren:

– Det er en balansegang som jeg tror alle parter nå kjenner at vi kanskje skal bli flinkere på.

– Men vi kan ikke la være å snakke om helt reelle problemer i sektoren. Som parter må vi finne løsninger på disse problemene, hvis ikke skaper vi ikke tillit. Da vil bare problemene være der uten at noen gjør noe med dem. Vi må klare dette, samtidig som vi klarer å vise frem hvor fantastiske yrker både barnehagelærer- og læreryrket er, sier han.

– Blir værende

Administrerende direktør i PBL, Jørn-Tommy Schjelderup, mener det fremover blir viktig å fremsnakke barnehagesektoren og barnehagelæreryrket, for å kunne snu den negative trenden når det gjelder søkertall.

– På nasjonalt nivå og gjennom lokallagene våre, kan vi som organisasjon fortsette å snakke varmt om barnehagelæreryrket og den viktige jobben det er å jobbe i barnehage. Vi kan også synliggjøre den enorme floraen av tema- og profilbarnehager som finnes i privat barnehagesektor, sier han.

I likhet med Holm Jensen i KS, har Schjelderup tro på at arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning (ABLU) er en effektiv måte å rekruttere flere inn i barnehagelæreryrket.

– Vi ser at de som tar en slik utdanning blir værende lenge i barnehagen. Muligheten for å utdanne seg ved siden jobb, bør derfor styrkes, sier han.

– Forplikter

Tidligere i år la regjeringen frem en ny strategi der et av målene er at barnehagelærere skal utgjøre minst 60 prosent av grunnbemanningen i barnehagene innen 2030.

– Er dette et reelt mål med tanke på den store nedgangen i søkertall til utdanningen?

– Vi må jobbe for å nå dette målet, sier kunnskapsminister Tonje Brenna.

Og legger til:

– Jeg tror at det finnes mange potensielle søkere til barnehagelærerutdanningen der ute, som vi må få kontakt med gjennom å fremsnakke det å jobbe i barnehage, og ved å vise frem at barnehagelærere kan jobbe i både barnehage og skole. Når vi har så klare mål om at det skal ansettes flere barnehagelærere i tiden fremover, så forplikter vi oss samtidig til å jobbe for at flere velger denne utdanningen.

LES OGSÅ:

Dramatiske tall: Ikke vært så få søkere siden 2005

LES OGSÅ:

– Kunne ikke forestilt oss at tallene var så dårlige