Forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe (Sp).

Dramatiske tall: Ikke vært så få søkere siden 2005

Nå er det færre enn én søker per studieplass ved barnehagelærerutdanningen.

Publisert Sist oppdatert

Mandag ble årets søkertall til universiteter, høgskoler og fagskoler offentliggjort. De ferske tallene fra Samordna opptak viser at det er registrert 2 557 førstevalgssøkere til 2 773 studieplasser ved barnehagelærerutdanningene.

Sammenlignet med i fjor er det en nedgang i antall førstevalgssøkere på 16,5 prosent. Det utgjør 504 færre søkere.

Det er i år 0,9 førstevalgssøkere per studieplass.

Antall førstevalgssøkere har ikke vært lavere siden opptaket 2005, ifølge Samordna opptak.

Også i fjor var det en kraftig nedgang i søkere til barnehagelærerutdanningene.

Stor nedgang for lærerutdanningene

Siden 2019 har det vært fire strake år med nedgang i søkingen til lærerutdanningene. Totalt er det 21,9 prosent færre førstevalgssøkere til disse utdanningene i år sammenlignet med i 2022.

Samtidig som barnehagelærerutdanningen har en nedgang på 16,5 prosent søkere, har lektorutdanningen en nedgang på 23 prosent og grunnskolelærerutdanningen for trinn 5-10 en nedgang på hele 35,3 prosent sammenlignet med året før. Grunnskolelærerutdanningen for trinn 1-7 opplever en nedgang i antall førstevalgssøkere på 22,4 prosent.

– Selv om lærerutdanningene totalt sett tiltrekker seg mange søkere, ser vi at nedgangen de tre siste årene fortsetter også i år. Nedgangen er størst i distriktene, men også læresteder i de større byene opplever nå å få færre søkere til lærerstudiene, sier Sveinung Skule i pressemeldingen.

Han leder Direktorat for høyere utdanning og kompetanse, som har ansvaret for Samordna opptak.

– Viktig med tett dialog

På barnehagelærerutdanningen og grunnskolelærerutdanningen for de eldste barna er det færre enn én søker per studieplass.

– Dette er noe som bør uroe alle oss som bryr oss om den norske skolen. Her må vi se nærmere på hva som kan være årsakene til den kraftige duppen i søkertall. Og vel så viktig: Hva kan vi gjøre for å snu denne utviklingen? Det må vi ha en åpen og kunnskapsbasert debatt om framover, og det blir viktig med tett dialog med alle involverte parter. For å snu den negative trenden, jobber regjeringen med en rekke tiltak for å rekruttere, utdanne og beholde lærere, og vi ser på nye grep vi kan ta framover, i samarbeid med dem som er tettest på denne utfordringen, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe (Sp).

– Grunn til bekymring

Dronning Mauds Minne høgskole for barnehagelærerutdanning (DMMH) skriver i en pressemelding at de ser en nedgang i antall søkere til alle linjer i Trondheim sammenlignet med fjorårets tall.

– Vi har hatt en jevn stigning i søkertallene de senere årene, men i fjor opplevde vi en betydelig reduksjon i søkertallet, skjønt langt i fra så stor nedgang som landsgjennomsnittet. I år har dette endret seg og DMMH bidrar til å trekke snittet nedover. Vi ser imidlertid en liten oppgang i søkertallene for barnehagelærerutdanning med vekt på ledelse i Kristiansund, opplyser institusjonen i pressemeldingen.

DMMH opplyser at de fortsatt har god søking til masterprogrammene, men at de ser en liten nedgang i antall søkere sammenlignet med tidligere år. Unntaket er Master i barnekultur og kunstpedagogikk som opplever en liten økning.

– Søkertallene de siste to årene, med en betydelig nedgang nasjonalt, gir grunn til bekymring. Først og fremst er DMMH bekymret for kvaliteten på barnehagetilbudet og barnas situasjon, dersom det blir mangel på godt kvalifisert personell i barnehagene. Vi har et sterkt håp om at flere vil få øynene opp for den viktige jobben barnehagelærere og andre ansatte i barnehagene gjør og at den nedadgående trenden snart vil snu, står det i pressemeldingen fra DMMH.

– For å komme dit trenger vi en innsats på tvers av utdanningsinstitusjoner, fagforbund, barnehager, media og ikke minst fra politikerne. Det er på tide at landets politikere tar sin del av ansvaret for å vise hvor viktig en god barnehage er for barns utvikling og for samfunnet som helhet, at de tar grep for å heve statusen til barnehagelærerne og andre ansatte i barnehagen, samt bidrar til å løfte fram barnehagen som en attraktiv arbeidsplass. Vi må stå sammen for å snu denne utviklingen, først og fremst med tanke på barnas beste, legges det til.

– Mange som må være med og bidra

Universitetet i Agder (UiA) opplyser på sine nettsider at barnehagelærerutdanningene i Grimstad og Kristiansand har en nedgang i antall søkere på henholdsvis 44 og 21 prosent.

Også andre lærerutdanninger ved universitetet opplever nedgang i søkertallene sammenlignet med i fjor.

– Her er det mange som må være med og bidra for å øke interessen for å bli lærer i både barnehage og skole, og som en bred lærerutdanningsinstitusjon vil vi selvfølgelig bidra til det på alle måter vi kan, sier dekan ved lærerutdanningene ved UiA, Hilde Inntjore, i en artikkel publisert på universitetets nettsider.

NLA Høgskolen melder i en pressemelding om en liten økning i søkertallene til barnehagelærerutdanningen og til grunnskolelærerutdanningen på 1.-7.-trinn i Bergen, mens grunnskolelærerutdanningen for 5.-10. trinn har en nedgang som ligger på det nasjonale snittet.

Rekordstort tilbud

I år har 135 980 personer søkt om studieplass på en høgskole eller et universitet via Samordna opptak. Det er litt flere enn i fjor, opplyser Kunnskapsdepartementet.

Økningen er størst til økonomisk-administrative fag, IT og teknologi, mens nedgangen i søking er størst til lærerutdanningene.

Totalt er det 2,2 søkere per studieplass, og søkerne kan velge mellom et rekordstort antall tilbud: 62 590 studieplasser på 27 universiteter og høgskoler i hele landet.

– Jeg er glad for at vi både har så mange søkere og flere studietilbud enn noensinne. Framover vil knapphet på kompetanse bli en av de viktigste flaskehalsene for å løse de store utfordringene vi som samfunn står overfor. Å satse på utdanning og kunnskap er avgjørende for å sikre konkurransekraft og velferd i framtidas Norge, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe (Sp) i en pressemelding.

Søkingen til fagskolene øker betydelig. I år er det 1200 flere søkere enn i fjor, en oppgang på rundt 10 prosent. Til sammen har 13 453 personer søkt en fagskoleutdanning gjennom Samordna opptak, og aldri før har det vært tilbudt flere studieplasser.

Flere velger nett og deltid

Fleksible studier er populære. Både for nettstudier, samlingsbaserte studier og deltidsstudier peker pilene oppover, både når det gjelder antall studietilbud og antall søkere.

I løpet av de siste ti årene har antallet søkere med en deltidsutdanning som førstevalg økt med 100 prosent.

De fleksible utdanningene skiller seg også ut ved at søkerne er eldre, her er snittalderen 32,8 år, mens den generelle søkeren i snitt er 25,1 år gammel. Mange av de fleksible studietilbudene er lagt til studiesteder i distriktene.

I Alta, hvor UiT Norges arktiske universitet har et av sine studiesteder, opplever den samlingsbaserte barnehagelærerutdanningen en oppgang på hele 38,5 prosent.

Søkertall 2023 – universiteter og høyskoler

  • 135 980 personer har i år søkt opptak til universiteter og høyskoler gjennom Samordna opptak.
  • Universiteter og høyskoler har lyst ut 62 590 studieplasser fordelt på 1 332 studier.
  • I 2023 har 81 889 kvinner og 54 091 menn søkt opptak til grunnstudier ved universiteter og høyskoler gjennom Samordna opptak. Dette utgjør en kvinneandel på 60,2 prosent og en mannsandel på 39,8 prosent.

Søkertallene forteller ikke hvor mange av søkerne som er kvalifisert til de studiene de søker seg til. Dette får vi vite i slutten av juli når hovedopptaket er gjennomført og tilbudene er sendt ut.

(Kilde: Kunnskapsdepartementet)

Powered by Labrador CMS