– Viktig at man ikke lar kriseretorikken bli det som skaper et hovedinntrykk av hvordan det er å jobbe i sektoren

Hvordan kan vi styrke omdømmet og beholde og rekruttere god kompetanse i barnehagene? Det var et av temaene under NHO Geneo sin barnehagekonferanse denne uka.

Før et panel fikk slippe til med sine meninger holdt førsteamanuensis Per Einar Sæbbe ved Universitetet i Stavanger (UiS) et innlegg om hva han mener er viktig for rekrutteringen til barnehagelæreyrket.

Like før pandemien så søkertallene til barnehagelærerutdanningen bra ut, påpekte han:

I 2019 var det 4542 søkere som hadde denne utdanningen som førstevalg. Historien i 2023 var en helt annen. Da var det kun 2557 førstevalgsøkere – til 2 773 planlagte studieplasser.

– Det finnes statistikk på at vi mangler flere barnehagelærere enn dette allerede nå, samtidig er ambisjonen at vi skal ha enda flere barnehagelærere inn i barnehagene, påpekte førsteamanuensisen som også er studieprogramleder for ABLU (Arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning) ved UiS.

Ifølge Utdanningsdirektoratet mangler det totalt 2 822 årsverk for at alle barnehager i Norge skal kunne oppfylle pedagognormen.

«Det er yrket som dreg»

– Hvorfor velger studenter å bli barnehagelærere? spurte Sæbbe videre.

I Pedagogstudentenes motivasjonsundersøkelse fra 2019 svarte 55 prosent av de spurte lærerstudentene at de ønsket å gjøre en forskjell. Kun ni prosent svarte at de var opptatt av å ta en utdanning som virket spennende.

– Folk velger ikke å bli barnehagelærere fordi det er en bra utdanning. De velger utdanningen fordi barnehagene er bra, altså de vil inn i en god barnehage. De vil inn i en barnehage der det er gode systemer, nok bemanning og så videre, sa Sæbbe.

Han trakk frem et sitat fra rektor Klaus Mohn ved UiS: «Det er yrket som dreg, ikkje utdanninga».

Utfordringen med å rekruttere nok folk til barnehagelærerutdanningen kan derfor ikke løses av utdanningene alene, påpekte Sæbbe.

– Hvis du har utsikter til en meningsfull jobb der du kan gjøre en forskjell, og det er i barnehagen, så er det der omdømmebyggingen må begynne, sa han.

– Barnehagen må være attraktiv. Da er det barnehageeierne, kommunene, UH-sektoren og departementene som må lage forutsigbare rammer og gode betingelser sånn at vi får til det. Og så vil studentene komme til oss, nettopp fordi de ønsker seg en meningsfull jobb.

En kunnskapsoversikt utarbeidet av Kunnskapssenter for utdanning (UiS) finner at også det aller viktigste arbeidet for å beholde lærere i barnehage og skole, foregår i barnehager og skoler, påpekte Sæbbe:

– Arbeidsmiljø, opplevelse av mestring og glede og det å være sammen med barn, er faktorer som gjør at barnehagelærere blir i barnehagen. Når arbeidsoppgavene blir for mye til å håndtere, og både opplevelse av mening og nytte og å bli verdsatt minsker, da er faren for at de slutter større, sa Sæbbe.

Han pekte på at man derfor trenger forutsigbarhet blant annet når det gjelder gruppestørrelse, pedagogisk bemanning, personaltetthet og plantid.

– Å snakke yrket ned

Sæbbe fortalte at han ikke er tilhenger av å fleksiblisere utdanningen for å øke rekrutteringen – altså å gjøre det lettere å bli barnehagelærer for eksempel ved å kutte ned på antall studiepoeng.

– Vi har fleksibilisert nok. Det skal koste å være student og å ta en bachelor. Hvis vi åpner opp for at hvem som helst kan bli barnehagelærer vil det virke mot sin hensikt, det er å snakke yrket ned, sa han under konferansen.

Han mener vi blant annet må rekruttere flere av dem som allerede jobber i barnehage til barnehagelærerutdanningen, gjennom ABLU-ordninger og stipendordninger.

– Vi må også ha et godt system for å kvalifisere pedagoger som har utdanning fra andre land enn Skandinavia. OsloMet lyste ut et veiledningskurs for pedagoger som ikke er utdannet i Norge. Det var 50 studieplasser og de fikk 500 søkere. Nå gjennomfører de to år med dette og prøver å få dem inn på Barnehagepedagogikk. Det kan være en måte å utjevne barnehagelærermangelen på, og en måte å rekruttere barnehagelærere som har en annen bakgrunn enn norsk.

Gode fagmiljøer

Etter Sæbbes innledning var det tid for paneldiskusjon med representanter fra Utdanningsforbundet, NHO Geneo, Læringsverkstedet og Rolf Aaneland fra Kime analyse og kommunikasjon.

Politisk rådgiver i Utdanningsforbundet, Turi Pålerud, innledet med å peke på at det er mye man er enige om i barnehagesektoren.

– Da tenker jeg først og fremst på den nordiske barnehagetradisjonen, altså måten vår å drive barnehage på, med utgangspunkt i barn – barns perspektiv og barns lek. Jeg tror det er det som er den store merkevaren vår. De som jobber i barnehage skal ha kunnskap nok til å kunne fange opp, improvisere, og lage kjempegode barnehagetilbud ut fra de barna de har der og ut fra innspillene de får fra disse barna. Dette krever mye kompetanse, og er nok kanskje også litt det som gjør oss veldig sårbare i en rekrutteringssituasjon som vi er i nå. Barnehagemåten vår krever at vi har de viktigste fagmiljøene i barnehagen, sa hun.

Derfor må man sørge for at barnehagene er spennende og gode steder for barnehagelærere å jobbe med faget sitt, understreket Pålerud.

– Vi må legge til rette for det kollektive felleskapet – det å få muligheten til å reflektere, utvikle noe sammen og snakke om de signalene man får fra barna. Det er da barnehagelærere trives. Det er da de blir i barnehagen.

Hun er enig med Sæbbe i at gode arbeidsplasser er avgjørende for rekrutteringen til yrket:

– Vi må lage gode barnehager. Vi må lage gode faglige miljøer, og vi må lage faglige miljøer som har tid til å være fagfolk, sa Pålerud.

– Et paradoks

Rolf Aaneland er daglig leder i Kime analyse og kommunikasjon. Under panelsamtalen fikk han spørsmål om hvordan omdømmet kan påvirke rekrutteringen til sektoren.

– Det har en avgjørende betydning for å gjøre yrket og utdanningen attraktiv, sa han.

– Dere har sannsynligvis noen av de mest fornøyde brukerne, uavhengig av hvilken sektor man ser på. Det gjelder enten man er en privat eller offentlig barnehage, og til tross for at dere leverer en av de mest kompliserte tjenestene man kan levere. Da er det jo et paradoks at status til de som jobber der er såpass dårlig. Det må man grave i. Særlig når man ser sånne dipper som dere har opplevd etter pandemien, med sterk nedgang i søkertall. Det er et ekstra tegn på at omdømmet man har, kanskje var mer sårbart enn man var klar over. Man må nok også erkjenne at dette er en situasjon som kommer til å vedvare. Det er nesten ikke en bransje i Norge i dag som ikke har problemer med å skaffe arbeidskraft.

Det gjelder å starte tidlig med rekrutteringstiltak, påpekte han.

– Universiteter og høgskoler har gjerne rekrutteringskampanjer opp mot søknadsfrister, men barn finner ofte ut hvilke yrker som er aktuelle for dem i tidlig alder. Her kommer organisasjoner som NHO Geneo og Utdanningsforbundet inn. Man må samarbeide og snakke slik at 15-, 16- og 17-åringer forstår at barnehagen er en flott arbeidsplass, sa Aaneland.

Han pekte på framsnakking av yrket som en del av rekrutteringsarbeidet.

– I disse krisetider er det viktig at man ikke lar den retorikken bli det som skaper et inntrykk av hvordan det er å jobbe i barnehage. Jeg har selv vært litt kritisk til hvordan noen lærere i skolen har fremstått, med mye fokus på at man tjener for lite og på vold i skolen. Jeg unner lærerne alle pengene i verden og det er selvsagt ingen som skal måtte oppleve vold på arbeidsplassen, men hvis det blir det etterlatte inntrykket hos mange av hvordan det er å jobbe i skolen, så er det skadelig for hvor mange som ønsker seg inn i en sånn arbeidsplass, sa han.

– Hårfin grense

Pålerud i Utdanningsforbundet understreket at det går en hårfin grense mellom å forvente framsnakking av yrket og det å hindre folk i å ytre seg om hvordan de har det på jobb.

Hun viste til et debattinnlegg fra en barnehagelærer som fortalte om hvordan hun hver dag måtte gå forbi barn hun så trengte henne, men som hun ikke hadde tid til å snakke med.

– Gudskjelov at den ytringen kom frem og at vi får vite dette også, sa Pålerud.

– Jeg tror vi også må se på hva vi driver med i barnehagen: Hva slags oppgaver driver barnehagelærere med i dag? Er det også noen oppgaver som handler mye om å registrere ting i apper eller som handler om HMS-arbeid? Eller oppgaver som handler om ting som egentlig ikke gir noe til den faglige opplevelsen deres? Det bør vi også ta en sjekk på. Finnes det noe her som kan tas vekk?

Forplikter seg i ny strategi

Også fagsjef for barnehager i NHO Geneo, Tone Mila, deltok i panelsamtalen. Hun trakk frem den ferske strategien for å få flere til å ta lærerutdanning og bli i yrket.

Strategien som er signert av regjeringen og 11 organisasjoner i barnehage- og skole-Norge, skisserer følgende målbilde for 2030:

• Lærerutdanningene er attraktive studievalg.
• Lærerutdanningene har høy kvalitet og er profesjonsrelevante.
• Alle nyutdannede lærere opplever en positiv overgang fra utdanning til yrke og får veiledning.
• Barnehager og skoler er attraktive arbeidsplasser som rekrutterer og beholder lærere.

– I denne strategien har NHO Geneo blant annet forpliktet seg til å forhandle lønn- og arbeidsvilkår for barnehagelærerne og andre yrkesgrupper som skal bidra til god rekruttering. Vi skal bidra til kvalitetsutvikling i barnehagene, bidra til å løfte gode fortellinger fra arbeidslivet i barnehagene, støtte barnehageeiere og ledere i daglig drift, samt utvikle trepartssamarbeidet i barnehagene, som videre vil styrke arbeidet med rekruttering til barnehagelærerutdanningen og yrket, sa hun.

For å sørge for at flere velger barnehagelærerutdanning og blir i yrket fremover, mener Mila det også blir viktig å gå i dybden på hvorfor det er så høyt sykefravær i sektoren, og å hjelpe barnehagene med denne problematikken.

Rekruttering blant egne ansatte

Ina Eian er leder for kvalitet i Læringsverkstedet. Hun pekte i likhet med Per Einar Sæbbe på det store potensialet i å rekruttere personer som allerede jobber i barnehage til barnehagelærerutdanningen.

Selv startet hun barnehagekarrieren som assistent. Planen var å jobbe i barnehage en liten stund til hun fant ut hva hun ville bli. Erfaringene gjorde at valget falt på barnehagelærer.

Etter hvert ble hun styrer.

– I løpet av årene jeg var styrer, sørget jeg for at i hvert fall én av mine ansatte hvert år begynte på barnehagelærerstudiet på deltid, opplyste hun.

Under panelsamtalen fortalte Eian også om hvordan Læringsverkstedet veileder sine nyutdannede, nytilsatte barnehagelærere.

– Veiledningsordningen handler om å beholde de som har investert tid av livet sitt til å bli barnehagelærere. Å legge til rette for at de får den lovpålagte veiledningen fra arbeidsgiver, er viktig.

– Vi har lagt et toårig løp, der de følges tett opp med fire samlinger per år. De får også veiledning lokalt i grupper innimellom samlingene, fortalte hun.

LES OGSÅ:

– Profesjonsmeldingen er en tapt mulighet