«Trenger man virkelig barnehagelærere?»

• Dette er et innsendt bidrag, og gir uttrykk for skribentens meninger og holdninger. Vil du delta i debatten? Send gjerne inn innlegg hit.

 «Trenger man virkelig utdanning for å jobbe med barn»? 

Spørsmålet har blitt stilt en rekke ganger i løpet av studietiden. 

Svaret er like enkelt som åpenbart: Ja, det trenger man. 

Vi tar vare på det viktigste foreldrene har: Barna. Vi må ha ha god kunnskap og tanker om hvordan og hvorfor vi gjør som vi gjør. Gjennom utdanningen lærer vi å legge til rette for barns utvikling og læring på en måte som er tilpasset deres alder og individuelle behov. Vi skal skape et miljø som fremmer både kognitiv, emosjonell, sosial og fysisk utvikling.

Det krever kompetanse.

Hvorfor er gode pedagoger viktig?

Betydningen av gode pedagoger kan nesten ikke løftes høyt nok.

Selvsagt; at noen er flink i jobben er jo alltid en fordel - uansett om du bygger hus, selger varer, er politi eller barnehagelærer. Men konsekvensene når noen ikke er flinke, slår ulikt ut. 

Jeg har selv vært i barnehager der pedagogene ikke har vært spesielt flinke. Barnehager der man for eksempel har jobbet etter en metode der tanken var å  «straffe» barna, eksempelvis med høylytt kjefting. Noe som påvirket både ansatte og barn, og til syvende og sist gjorde stemningen utrygg og barna redde. 

Eksempelet hører heldigvis til blant unntakene. De fleste pedagoger er gode, og gjør det de gjør med en god begrunnelse. Begrunnelser med utgangspunkt i kunnskap. 

Barn har behov for faste rammer og trygghet. Vi lærer om hvorfor barn gjør som de gjør, hva som kan være årsaken og hva som kan være løsningen. Noe som er helt grunnleggende når man jobber med barn som har rett på god veiledning og en best mulig oppvekst. 

Barnehagelærerutdanningen sikrer at man kan fagstoffet - og hvordan man jobber i praksis. Vi skal skape trygge miljøer for barnas utforskning, lek og læring. Vår kompetanse og erfaring skal gjøre oss i stand til å utforme aktiviteter og opplevelser som er både pedagogisk meningsfulle og morsomme for barna. 

Ved å skape et miljø preget av tillit og omsorg, legger barnehagelærere til rette for at barna kan utforske verden rundt seg på en trygg måte. Samtidig skal vi oppmuntre til nysgjerrighet og kreativitet, og gi barna muligheten til å utvikle seg på sine egne premisser. 

Dette bidrar ikke bare til barnas umiddelbare trivsel, men legger også grunnlaget for deres videre utvikling og læring. I samspill med foreldre og familier utgjør barnehagelærere en avgjørende støtte for barns utvikling. Gjennom et nært samarbeid tilbyr vi ikke bare veiledning og råd, men også en unik innsikt basert på våres faglige kompetanse. Denne støtten strekker seg langt utover de fysiske grensene til barnehagen, den omfavner hjemmet, og skaper en kontinuitet mellom barnas to verdener. Vi skal fungere som brobyggere, og knytte bånd mellom familier og andre viktige ressurser i samfunnet. Vi deler ikke bare av vår kunnskap, men også omsorg og støtte, og vi skal sikre at barna og familiene får den nødvendige hjelpen de trenger.

Jeg mener at kvalitet i barnehagetilbudet er en direkte følge av tilstedeværelsen og innsatsen til dyktige barnehagelærere. Vår profesjonelle kompetanse og engasjement bidrar til å løfte standarden for barnehagesektoren som helhet. Gjennom vår utdanning og erfaring er barnehagelærere i stand til å implementere beste praksis, tilpasse pedagogiske metoder og tilrettelegge for en trygg og stimulerende læringsatmosfære. Noe som er avgjørende for å gi barn en solid grunnmur for deres framtidige utvikling og læring.

Dramatisk nedgang

Ifølge Utdanningsdirektoratet mangler det totalt 2 822 årsverk for at alle barnehager i Norge skal kunne oppfylle pedagognormen. 

Det er for mange. 

De siste årene har søkertallene til barnehagelærerutdanningen stupt, og søkertallene som ble lagt fram i dag viser heller ingen tegn til bedring. 

Den akutte mangelen på barnehagelærere har flere negative konsekvenser for både barna og barnehagesektoren som helhet. De siste årene har problemstillingen stadig oftere vært løftet i mediene. Sykefravær og ikke nok antall ansatte på jobb i hele barnehagens åpningstid går ut over kvaliteten på omsorgen og undervisningen barna mottar. 

Mangelen på kvalifiserte barnehagelærere kan også føre til økt stress og arbeidsbelastning for de ansatte som er til stede, noe som igjen kan påvirke deres evne til å gi barna den oppmerksomheten og støtten de trenger. 

For å adressere den økende mangelen på barnehagelærere, er det nødvendig med tiltak og investeringer på flere områder. Som for eksempel økte goder for å tiltrekke seg og beholde kvalifiserte kandidater til barnehagelæreryrket, som bedre lønn og karrieremuligheter. 

Det er også behov for å styrke rekrutteringen til barnehagelærerutdanningen og forbedre tilgangen til utdanningen for potensielle studenter gjennom blant annet økt studiefinansiering og bedre praksismuligheter. 

Hvorfor jeg gidder

Da jeg selv bestemte meg for yrkesretning og søkte barnehagelærerutdanningen, fikk jeg mange spørsmål om «hvorfor jeg gidder det». Flere tok opp dårlig lønn, og at det er slitsomt. 

Det er jo helt riktig. Samtidig handler det om så mye mer. Og det er akkurat det vi må belyse: Alt vi lærer og alt vi opplever gjennom denne utdanningen. Vi utdanner oss til en jobb der vi får oppleve barns oppvekst på nært hold, og vi lærer om hvordan og hvorfor barn gjør som de gjør. 

Det er avgjørende at politiske beslutningstakere erkjenner alvoret i situasjonen og tar nødvendige skritt for å løse den. Langsiktige strategier for å øke antall kvalifiserte barnehagelærere og forbedre kvaliteten på barnehagetilbudet er noen skritt på veien. 

Men barnehagesektoren må i større grad prioriteres i de nasjonale budsjettene. 

Politisk handling på dette området er nødvendig for å sikre at alle barn får tilgang til barnehager av høy kvalitet, uavhengig av hvor de bor eller hvilken bakgrunn de kommer fra.

Så trenger man virkelig barnehagelærere? 

Spørsmålet har vel aldri vært mer aktuelt, og rommer en dypere utfordring som krever økt oppmerksomhet og handling fra både politikere, utdanningsinstitusjoner og samfunnet generelt. 

Gjennom å erkjenne og verdsette den viktige rollen som barnehagelærere spiller i å legge grunnlaget for barns utvikling, læring og trivsel, kan vi arbeide for å sikre at alle barn får den støtten og omsorgen de fortjener i sine første år. Ved å investere i barnehagelærernes utdanning, anerkjenne deres faglige kompetanse og sørge for at de har nødvendige ressurser og støtte, kan vi bygge et samfunn som prioriterer barnas velferd og fremtid. 

Derfor er svaret på spørsmålet klart: Ja, vi trenger virkelig barnehagelærere – ikke bare i ord, men i handling og investeringer som sikrer at vi kan fortsette vårt uvurderlige arbeid for våre aller viktigste ressurser: Barna våre.