Vil gjøre profesjonsutdanningene  mer praksisnære

Stortingsmeldingen som ble lagt frem fredag formiddag legger hovedvekt på de rammeplanstyrte lærer-, ingeniør- og helse- og sosialfagutdanningene.

– I disse utdanningene tar vi nå flere grep. Fremover skal vi legge mer vekt på relevant arbeidserfaring, både hos studentene selv og hos de som utdanner dem. Vi skal gjøre utdanningene mer parksisnære og mer tilgjengelige. Det skal legges mer vekt på å lære det som faktisk møter studentene ute i arbeidslivet, sa kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) under fredagens pressekonferanse.

For å ruste studentene for arbeidslivet må egenarten til profesjonsfagene styrkes, mener regjeringen.

– Vi vet at mange studenter beskriver et praksissjokk når de begynner på jobb etter ferdig utdanning, det må vi gjøre noe med. Derfor skal vi gi fagmiljøene større handlingsrom og større faglig frihet i undervisningen. Vi skal gjøre det enklere for universitetene og høgskolene å ansette folk med fersk førstehåndskunnskap fra yrkeslivet, sa Nessa Nordtun.

– Trenger flere folk

Regjeringen vil også jobbe for å få enda flere til å velge de nevnte profesjonsutdanningene.

Nessa Nordtun pekte på at mer enn én tredjedel av plassene ved lærerutdanningene sto tomme ved studiestart i fjor.

– Det gjør meg dypt bekymret. Vi trenger rett og slett flere inn i velferdsutdanningene våre. Vi trenger flere dyktige folk inn i helsevesenet vårt og flere dyktige folk som brenner for våre ungers læring og trivsel. Derfor åpner vi nå opp flere veier inn i disse viktige yrkene. Vi gjør det enklere for de som allerede jobber i skolen, som ikke har lærerutdanning, å få formell kompetanse. Vi lager flere forsøksordninger. Veien inn skal bli mer tilgjengelig, mer fleksibel, med mer vekt på relevant arbeidserfaring også her, sa hun.

Regjeringen vil blant annet åpne for flere forsøk med kvalifisering fra fagbrev til sykepleieryrket og forsøk med alternativ organisering av grunnskolelærerutdanning, for eksempel en felles utdanning for første til tiende trinn.

Mener utdanningene er blitt for teoritunge

I profesjonsmeldingen ser regjeringen spesielt på sammenhengen mellom den teoretiske og praktiske delen av utdanningsløpet til lærer- og helse- og sosialfagene.

– Mange av tilbakemeldingene vi har fått peker på at det blir lagt for lite vekt på den praksisnære kunnskapen, som for eksempel er en viktig del av lærerstudiet. Og da snakker vi om en type erfaring som man ikke nødvendigvis kan tilegne seg bare ved å lese i en bok, sier forsknings- og høyere utdanningsminster Oddmund Hoel (Sp) i en pressemelding.

Han vil styrke den erfaringsbaserte kunnskapen i utdanningene, for eksempel gjennom å ha flere undervisere med fersk erfaring fra det yrkeslivet de skal undervise om.

Regjeringen vil i tillegg videreutvikle ordningene for etter- og videreutdanning for lærere i et helhetlig system for kompetanse- og karriereutvikling for ansatte i barnehage og grunnopplæring.

De vil også fortsette satsingen på partnerskapssamarbeid i lærerutdanningene og revidere og videreføre Nasjonal strategi for kvalitet og samarbeid i lærerutdanningene.

Vil endre opptaksreglene

Fredag la regjeringen også frem sitt forslag til ny modell for opptak til høyere utdanning.

Regjeringen vil få folk raskere i gang med høyere utdanning, raskere ut i jobb og sikre rekruttering til viktige profesjoner.

De foreslår følgende endringer i opptaksreglene:

• Å avvikle nasjonale nivåkrav for opptak til sykepleierutdanningen (karakteren tre i matematikk og norsk), men videreføre nivåkravene på lærerutdanningene inntil videre. Det skal imidlertid bli mulig med dispensasjon fra kravene på lærerutdanningen.
• At man maksimalt kan få tre tilleggspoeng etter videregående (i dag kan søkere få opptil 14 tilleggspoeng til sammen).
• Regjeringen vil fjerne tilleggspoeng for alder, fremmedspråk i videregående skole, folkehøgskole, fagskole og høyere utdanning.
• De vil beholde tilleggspoeng for avtjent verneplikt og realfag i videregående. Man kan maks få to poeng for realfag og ett for verneplikt.
• Å erstatte kjønnspoeng med kjønnskvoter på studier der kjønnsbalansen er skeiv.
• Det skal fremdeles være mulig å ta opp fag for å forbedre karakterer etter videregående, og det innføres ikke nasjonal opptaksprøve.

Endringene som er foreslått i stortingsmeldingen om opptakskrav, vil kunne bli innført på ulike tidspunkt. De fleste av dem vil tidligst tre i kraft fra 2027, opplyser Kunnskapsdepartementet i en pressemelding.

Kritisk

Høyres utdanningspolitiske talsperson, Kari Anne Jønnes, mener regjeringen bruker flåsete retorikk når profesjonsutdanningene omtales som for akademiske.

– I verste fall er det mangel på respekt for forskningsbasert kunnskap og de faglige innspillene. Regjeringen svarer ikke på de utfordringene som samfunnet står i. Vi trenger mer kompetanse i tjenestene våre – ikke mindre, sier Jønnes til NTB.

Hun er kritisk til regjeringens forslag om å oppheve karakterkravene for opptak til sykepleierutdanningen og å åpne for å gi dispensasjon fra opptakskravene på lærerutdanningen.

Regjeringen øker verken attraktiviteten eller hever statusen til yrkene ved å senke kravene, mener hun.