– Vi må sørge for at ressursene når frem til barna

Maksprisen i alle barnehager settes ned til 3000 kroner per måned. Tredje barn samtidig i barnehagen blir gratis, og barnehage blir gratis i hele Nord-Troms og Finnmark. Det var noen av nyhetene da finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) la fram regjeringens forslag til statsbudsjett for 2023.

Kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap) dro deretter til Breigata barnehage på Grønland for å fortelle hva som er bakgrunnen for barnehagesatsingen til neste år. Barnehagen har visjonen «...den flerkulturelle barnehagen med det store hjertet», og har blant annet språkarbeid som et av sine satsingsområder.

Og ligger midt i hjerte av nedslagsfeltet til regjeringens satsing på å øke pedagogtettheten i levekårsutsatte områder.

– Økonomi skal ikke være et hinder

– Regjeringens mål er at flest mulig barn skal gå i barnehage, og at økonomi ikke skal være et hinder for deltakelse. Derfor har vi vært opptatt av å senke maksprisen. Det gjorde vi forrige gang vi la frem budsjett, og det gjør vi også denne gangen, sier kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap) til barnehage.no.

– Nå er situasjonen slik at alt blir dyrere, og for familier med mange barn er økonomien gjerne spesielt sårbar. Derfor blir det tredje barnet i barnehagen gratis. Jeg håper det gjør at familier som av økonomiske grunner holder flere barn unna barnehage, nå har råd til, mulighet til og ønske om å sende alle barna sine i barnehage.

Spesiell situasjon

En av de tidligste lekkasjene fra barnehagebudsjettet handlet om gratis barnehage i tiltakssonen i Finnmark og Nord-Troms.

– Hvorfor denne ekstra satsingen i Nord?

– I Nord-Norge er situasjonen litt spesiell. Vi ser at det fødes færre barn og at stadig færre blir boende her. Det er alltid krevende, men det er spesielt krevende i den situasjonen vi er i nå med krig i Europa. Vi har et politisk mål om å ha folk boende i den nordligste landsdelen. Gjennom gratis barnehage i Nord-Troms og Finnmark håper vi å bidra til at familier opplever at dette er et bra sted å bo, med flere fordeler, sier Brenna.

Hun trekker også frem regjeringens forslag om at man kan få slettet 20 prosent av studielånet per år fra og med 2023 hvis man bor og jobber i tiltakssonen i disse områdene.

Beinharde prioriteringer

Totalt kommer regjeringens barnehagesatsing på 426,2 millioner kroner til kommunene. Av dette utgjør redusert makspris 329 millioner kroner, gratis tredje barn i barnehage 20 millioner kroner, mens tiltakene i nord utgjør 77,2 millioner kroner.

– Hvor henter dere disse pengene fra?

– Det er beinharde omprioriteringer. Vi har gjort noen kutt på mine ansvarsområder også. Blant annet reduserer vi ekstratilskuddene til privatskolene, og bruker mer penger på barnehager og den offentlige skolen. Det mener jeg er et viktig politisk grep, for skal vi sørge for at alle barn og unge kan lykkes, så må vi bruke mer penger der de aller fleste barna er. Jeg mener det må være et politisk mål at vi har politisk styring med skole- og utdanningstilbud for da kan vi også sørge for at vi får et mangfold i klasserom og i barnehager, hvor vi ikke sorteres, for eksempel etter interesser eller hvor god økonomi vi har.

Regjeringen foreslår også å øke bevilgningen til økt pedagogtetthet i levekårsutsatte områder med 45 millioner kroner. Totalt vil regjeringen bruke 80 millioner kroner på dette tiltaket neste år.

– Det er noen særegne utfordringer i områder hvor man har lavere levekår enn i andre deler av landet. Det kan handle om språk eller andre utfordringer som gjør at man trenger flere ansatte på jobb. For Oslo og andre storbyer kommer det til å bety mye at vi øker disse summene, som gjør at man kan ansette flere som kan være med å bidra til at også barn som har litt andre utfordringer når de begynner i barnehagen kan utvikle seg og trives, sier Brenna.

Legger ansvaret på kommunene

– Hvordan kan man sikre at midlene til dette tiltaket kommer både kommunale og private barnehager til gode?

– Pengene fordeles ut fra befolkningen i kommunene. Jeg håper at kommunene jobber godt med alle barnehagene i sitt område, både kommunale og private, for barn er barn og det er ikke viktig om de går i en offentlig eller privat barnehage. Vi må sørge for at ressursene når frem til barna, sier Brenna.

– Mange i sektoren ettlyser bedre bemanning i barnehagene, og i Hurdalsplattformen står det at regjeringen vil forbedre bemanningsnormen. Når vil dere gjøre noe med dette?

– Spørsmålet om bemanning er todelt. Det handler både om hvor mange ansatte man har i barnehagen og hvilken kompetanse personalet har. Nå legger vi på 180 millioner kroner for å fylle på med kompetanse for de ansatte i barnehagene. Når flere har høyere kompetanse kan man jobbe litt annerledes. Og så håper jeg også at kommunene prioriterer mer penger til barnehagene, slik at man kan få flere ansatte. Disse to tingene henger sammen. Man må øke kompetansen og bemanningen samtidig.

– Kommunene bør prioritere bemanning

To av de mest sentrale punktene om barnehage i Hurdalsplattformen handler om antall ansatte i barnehagene. Der står det at regjeringen skal:

Styrke pedagognormen ved å stille krav om at minst 50 prosent av de ansatte er barnehagelærere, og øke andelen fagarbeidere med mål om 25 prosent.

Forbedre bemanningsnormen slik at den sikrer barna nok ansatte. Dette skal skje blant annet ved å stille krav til vikarbruk, krav til stedlig leder, gjennomgå oppgaver som tar ansatte bort fra barna, og gjennomgå finansieringen av normen.

Utdanningsforbundets leder Steffen Handal uttrykker skuffelse over at dette ikke følges opp bedre i dagens budsjettfremleggelse. Men Brenna legger ansvaret over på kommunene:

– Regjeringen bidrar nå med mer penger til etter- og videreutdanning. Og så er det kommunene som må sørge for å øke bemanningen. Regjeringen har et klart mål om 50 prosent barnehagelærere og 25 prosent fagarbeidere. Det er et mål jeg oppfatter at kommunene er veldig opptatt av å være med på å oppfylle. Det går stadig i riktig retning, og så håper jeg at dette statsbudsjettet kan bidra til at man kommer raskere til målet.

– Har kommunene nok midler til dette?

– I forrige statsbudsjett var det stor vekst i inntektene til kommunene. Det er også en økning nå, så det burde være rom for kommunene å prioritere dette, sier kunnskapsministeren.