SSB har sett nærmere på de ulike kompetansegruppene blant ansatte i barnehager, med et særlig fokus på de som ikke er utdannet barnehagelærere eller barne- og ungdomsarbeidere.
SSB har sett nærmere på de ulike kompetansegruppene blant ansatte i barnehager, med et særlig fokus på de som ikke er utdannet barnehagelærere eller barne- og ungdomsarbeidere.

Nesten alle norske barnehager har ansatte uten relevant utdanning

Hvem er de som jobber i barnehage og ikke har utdanning som enten barnehagelærer eller barne- og ungdomsarbeider? Det har SSB sett på i en ny rapport.

Publisert

– Et av de største problemene i det norske utdanningssystemet er at vi har minst kompetanse rundt barna i den tiden som betyr mest for deres utvikling. Regjeringen vil øke kompetansenivået i barnehagen fra dagens nivå der hver tredje ansatt mangler barnehagelærerutdanning eller relevant fagarbeiderutdanning, sa kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap) da hun i fjor høst la fram en revidert versjon av «Kompetanse for fremtidens barnehage».

Strategien er en revisjon og oppdatering av «Kompetanse for framtidens barnehage 2014–2020», som ble lansert av Stoltenberg-regjeringen i 2013, og som ble revidert etter innføring av ny rammeplan for barnehagen i 2017. Et av målene i strategien er å bidra til at minst 50 prosent av de ansatte i barnehagen skal være utdannede barnehagelærere.

Nå har SSB sett nærmere på de ulike kompetansegruppene blant ansatte i barnehager, med et særlig fokus på de som ikke er utdannet barnehagelærere eller barne- og ungdomsarbeidere.

FAKTA

Rapporten gir en kartlegging av ansatte i barnehager i Norge, med særlig fokus på de som ikke er utdannet barnehagelærere eller barne- og ungdomsarbeidere.

I barnehagen finner vi også ansatte med annen barnehagerelevant pedagogisk utdanning (grunnskolelærer, relevant fag- og yrkesfaglærerutdanning, spesialpedagogikk, barnevernspedagogikk), relevante sosialfaglige utdanninger som sosionomer og vernepleiere, og personale som ikke har direkte relevant utdanning. '

Rapporten gir kunnskap om hvordan disse ulike kompetansegruppene fordeler seg etter individuelle kjennetegn og kjennetegn ved barnehagene hvor de jobber.

Rapporten ser også nærmere på igangværende utdanning og praktisk erfaring.

Av de 95 546 ansatte i barnehage i 4. kvartal 2020, er rapporten avgrenset til å se på de 88 943 som tilhører yrkesgruppene barnehagelærere og andre ansatte i arbeid rettet mot barna.

Ledere (4 419 personer) og ansatte i kategorien «øvrige ansatte» (2 184 personer) holdes utenfor analysene.

Datagrunnlaget som benyttes kombinerer informasjon om arbeidsforhold fra a-ordningen og utdanningsopplysninger fra Nasjonal Utdanningsdatabase.

Rapporten er finansiert av Kunnskapsdepartementet.

Les rapporten her.

Mer finmasket bilde

I SSBs offisielle statistikk over ansatte i barnehage og skole er det per i dag kun publisert tabeller som grupperer ulike kompetansegrupper i barnehage sammen på et relativt overordnet nivå. I denne rapporten vises et mer finmasket bilde av ulike kompetansegrupper som arbeider rettet mot barna i barnehagene, og den går nærmere inn på kjennetegn ved disse.

I rapporten, som ble publisert denne uken, kommer det blant annet fram at:

  • Ansatte med barnehagelærerutdanning (28 120) og med fagbrev som barne- og ungdomsarbeidere (17 493) utgjør de to klart største gruppene med relevant utdanning. Det er imidlertid ansatte uten direkte relevant utdanning («annen utdanning») som er den største gruppen barnehageansatte med 41 014 personer.
  • Øvrige kompetansegrupper er relativt små. Det er nær 1 100 barnevernspedagoger og ca. 150-300 ansatte i hver av gruppene vernepleier-, sosionomutdanning, relevant fag- og yrkesfaglærerutdanning og spesialpedagogikk.
  • Blant de yngste er det noe vanligere å stå uten relevant utdanning, men i denne aldersgruppen vil det også være en del som er i gang med en barnehagelærerutdanning de ikke ennå har rukket å fullføre.
  • Overvekten av kvinner er markant. I ingen av kompetansegruppene er kvinneandelen lavere enn 87 prosent.
  • Det er langt lavere andel innvandrere blant ansatte med barnehagelærerutdanning enn blant ansatte uten relevant utdanning, nærmere bestemt 4,7 versus 24 prosent.
  • 6,6 prosent av barnehagene har ikke noen ansatte med enten barnehagelærerutdanning eller fagbrev som barne- og ungdomsarbeider. Nær alle barnehagene (98,7 prosent) har én eller flere ansatte som mangler relevant utdanning.
  • Flertallet av de ansatte (66,9 prosent) hadde stillingsprosent på 100 prosent eller mer. Ansatte med førskole-/barnehagelærerutdanning hadde i større grad heltidsarbeid enn de øvrige kompetansegruppene, med 84,2 prosent.

Type barnehager

Rapporten tar også for seg hvilken type barnehage de ulike ansattegruppene jobber i. «Barnehagesektoren i Norge består av både store og små barnehager, offentlige og private barnehager og barnehager i mer eller mindre sentrale strøk», står det i innledning om temaet. Utvalget brukt i rapporten inkluderer både ordinære barnehager og familiebarnehager.

Rapporten viser at:

  • Bruk av ansatte uten relevant utdanning er ikke primært et trekk ved barnehager av en viss størrelse, selv om det er litt vanligere i de minste barnehagene.
  • For ansatte med utdanning som vernepleiere, spesialpedagoger og ansatte med fagbrev som barne- og ungdomsarbeider er det vanligere å arbeide i offentlig barnehage.
  • For sosionomer, grunnskolelærerutdannede og ansatte med relevant fag- og yrkesfaglærerutdanning er det imidlertid vanligere å jobbe i privat barnehage.
  • Private benytter ansatte uten relevant utdanning i litt større grad enn offentlige barnehager.

Arbeidserfaring

Utover formell utdanning er også arbeidserfaring relevant når man ser på om barna følges opp av ansatte med god kjennskap til hverdagen i en barnehage. Mange vil nok mene at det er forskjell om de ansatte som arbeider rettet mot barna har kort eller lang erfaring i barnehagesektoren, og slik arbeidserfaring er gjerne av særlig stor betydning for ansatte som ikke har en utdanning som er direkte relevant for jobben i barnehagen, står det blant annet i rapporten.

Der kommer det fram at:

  • Vel 60 prosent av de ansatte i 2020 har også vært registrert som ansatte i en barnehage i 4. kvartal i hver av de fire årene 2016-2019. Det er vanligst med slik lengre tilknytning til sektoren blant barnehagelærerutdannede og de med fagbrev som barne- og ungdomsarbeider.
  • Halvparten av ansatte med «annen utdanning» har vært ansatte i barnehage i alle av årene 2016-2019. De har altså en praktisk erfaring som strekker seg over flere år.
  • Det er imidlertid 20 prosent, rundt 8 200 ansatte, som både mangler relevant utdanning og ikke har vært ansatt i barnehage i 4. kvartal noen av de siste fire årene før 2020.

Rapporten er en av flere artikler og rapporter bestilt av Kunnskapsdepartementet om utvikling i barnehagesektoren. Tidligere har de blant annet sett på behovet for barnehageplasser i årene som kommer, hvor mange barnehagelærere som forlater yrket, hvor de ferdig utdannete barnehagelærerne bor og effekten av gratis kjernetid i barnehager i Oslo.


Powered by Labrador CMS