Gratis kjernetid-ordningen er utvidet til å bli en nasjonal ordning for barn i alderen 2-5 år fra familier med lav inntekt.
Gratis kjernetid-ordningen er utvidet til å bli en nasjonal ordning for barn i alderen 2-5 år fra familier med lav inntekt.

Gratis kjernetid i barnehagen ga bedre leseferdighet på 8. trinn

Minoritetsspråklige barn som fikk gratis kjernetid i barnehagen, hadde bedre leseferdigheter på 8. trinn enn de som ikke hadde dette tilbudet, viser rapport fra Statistisk sentralbyrå (SSB).

Publisert Sist oppdatert

– Forskningen er tydelig på at gode barnehager gir bedre integrering, bedre språkkunnskaper og en god start for alle barn. Derfor er en av våre viktigste satsinger å få flere barn i barnehagen, sier kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap) i en pressemelding.

Tilbake i 2006 ble det startet opp forsøk med gratis kjernetid i barnehage i utvalgte Oslo-bydeler. Fire- og femåringer i disse bydelene fikk tilbud om 20 timer gratis kjernetid i uken.

Forskere har fulgt utviklingen til elever med innvandrerbakgrunn født i perioden 2004-2007 som hadde tilbud om gratis kjernetid da de var små.

En fersk rapport som ser på mestring på nasjonale prøver i lesing og regning på 8. trinn, viser følgende:

  • De med gratis kjernetid oppnådde bedre mestring på den nasjonale leseprøven enn elever med innvandrerbakgrunn som ikke hadde dette tilbudet (sammenlignet med tidligere årskull fra samme bydeler).
  • Gratis kjernetid ser ut til å ha en større effekt for gutter enn for jenter når det gjelder lesing.
  • Barn i familier med lav inntekt, og hvor mor ikke jobber, ser ut til å ha størst utbytte av gratis kjernetid i barnehagen. For barn fra familier hvor mor ikke jobber har tiltaket hatt en positiv effekt både for lesing og regning.

Forskjeller innad i hovedstaden

Også byråd for oppvekst og kunnskap i Oslo, Sunniva Holmås Eidsvoll (SV), har merket seg den ferske SSB-rapporten.

– Jeg håper regjeringen kommer til å satse på barnehagene, så vi kan få inkludert enda flere i barnehagefelleskapet fra tidlig alder, sier hun til barnehage.no.

– Nå går for første gang over 90 prosent av barna i Oslo i barnehagen. Men forskjellene er fortsatt store i Oslo. I enkelte bydeler går bare litt over halvparten av de yngste barna i barnehagen, mens dekningen er over 95 prosent i andre, sier byråden.

Skal man lykkes med å skape en god skole der alle har like muligheter må man sørge for god kvalitet i barnehagene, understreker hun.

– I Oslo har vi nå blant annet i gang et prosjekt med økt bemanning i levekårsutsatte områder da vi vet det virker inn på barnehagekvaliteten, sier byråden.

Vil at flere skal benytte seg av barnehagetilbudet

Gratis kjernetid-ordningen er videreutviklet til å bli en nasjonal ordning for alle barn i alderen 2-5 år fra familier med lav inntekt.

Fortsatt går færre minoritetsspråklige barn i barnehage. Mens 95 prosent av barna som ikke er minoritetsspråklige går i barnehage, gjelder dette 85 prosent av de minoritetsspråklige. For 1- og 2-åringer er forskjellen større, med henholdsvis 90 prosent mot 70 prosent, skriver Kunnskapsdepartementet i pressemeldingen.

– Flere av de som ikke går i barnehage, er trolig blant de barna som ville hatt mest utbytte av det gode arbeidet med språk og inkludering som gjøres i barnehagene. Med flere barn i barnehage vil det også bli lettere for foreldrene å delta i arbeidslivet. Derfor vil vi fremover styrke satsingen på barnehage i områder som har utfordringer med integrering, språk og levekår, sier kunnskapsminister Tonje Brenna.

Om rapporten

Høsten 2015 fikk SSB i oppdrag å gjøre en studie som følger barn som hadde tilbud om gratis kjernetid i barnehage.

Utgangpunktet er et forsøk med gratis kjernetid som ble igangsatt i enkelte bydeler i Oslo i 2006. Fire- og femåringer i de utvalgte bydelene fikk tilbud om 20 timer gratis kjernetid i uken. Tiltaket skulle øke deltakelsen i barnehage, bidra til sosialisering og bedre norskkunnskaper blant barn med innvandrerbakgrunn, styrke de barnehageansattes kompetanse i flerkulturell pedagogikk og språkstimulering, og bidra til at kontakten mellom foreldre og barnehage ble bedre.

Forskerne følger barna gjennom grunnskolen. Deres skoleferdigheter måles på 3., 5., 8. og 10. trinn. Resultatene for disse elevene sammenlignes både med resultatene for barn fra samme bydel som gikk i barnehagen før innføring av gratis kjernetid, og med jevnaldrende barn i bydeler som ikke hadde dette tilbudet.

Denne rapporten er den tredje oppfølgingsrapporten og omhandler elevene på 8. trinn. Utgangspunktet for analysene er elevenes resultater på nasjonale prøver i lesing og regning.

Her kan du lese Rapport 1: Oppfølging av barna på tredje trinn og Rapport 2: Oppfølging av barna på femte trinn.

(Kilde: Udir)

Powered by Labrador CMS