SSB: Slik blir behovet for barnehageplasser fremover

Det går fram av en artikkel SSB har gjort på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet. Den har som formål å se på endringer i barnehagestruktur etter barnehageforliket ut fra et geografisk perspektiv.

Forfatternes ønske er å beskrive både utviklingen og nåværende situasjon med et blikk på årene som kommer. Det stilles blant annet spørsmål om det fortsatt er behov for flere barnehageplasser når fødselsraten i Norge har gått ned fra 1,80 barn per kvinne i 2003 til 1,48 i 2020.

Større andel av de yngste

Svaret avhenger av flere ting.

Ikke minst dekningsgraden – altså hvor stor andel av barn i barnehagealder som går i barnehage.

Per 2021 lå dekningsgraden på 93,4 prosent, hvilket er 2,1 prosentpoeng høyere enn i 2016. Dette skyldes særlig at en betydelig større andel av 1-2-åringene i befolkningen går i barnehage nå enn før.

Likevel har det år for år blitt færre barn som går i barnehage siden 2014.

For å beregne framtidig utvikling, viser SSB til tre ulike alternativer for framskrivning:

MMMM = Middels nasjonal vekst for fruktbarhet, levealder, innenlandske flyttinger og netto innvandring. LLLL = Lav nasjonal vekst for samme parametere. Og HHHH = høy nasjonal vekst.

Middels-alternativet

Utgangspunktet som benyttes i artikkelen, er middels-alternativet. Her det ut som behovet for barnehageplasser vil være lavere enn dagens fram til og med 2030. Men så øke igjen og være høyere enn dagens behov til 2040.

Skulle en tatt utgangspunkt i lav-alternativet (LLLL) ville behovet for antall plasser 2040 vært redusert med over 79.000 barnehageplasser. Derimot vil behovet øke med 53.000 barnehageplasser hvis høy-alternativet velges.

En forutsetning for anslagene, er at dekningsgraden for barn i ulike aldersgrupper forblir som i 2021.

Hvis andelen 1-2 åringer i befolkningen som går i barnehage fortsetter å øke fra dagens nivå som er 87 prosent, vil det bli behov for flere barnehageplasser enn det som framgår av de ulike framskrivingsalternativene.