– Naturlig å se nærmere på pensjon
Tonje Brenna (Ap) mener vurderingene regjeringen gjorde da de nedjusterte pensjonspåslaget står seg godt. Men vil se på hvordan private barnehager blir kompensert for pensjonsutgifter, nå som finansieringssystemet gjennomgås.
Det vakte sterke protester da Stortinget kuttet
pensjonstilskuddet til private barnehager med flere hundre millioner kroner fra
og med året 2022. Et kutt initiert av forrige regjering, og forsterket av
sittende regjering.
Fikk ikke dekket kostnader
Tallmateriale som PBL (Private Barnehagers Landsforbund) har lagt fram for fjoråret, viser at mer enn halvparten av medlemsbarnehagene ikke fikk dekket sine pensjonsutgifter gjennom de nye sjablongsatsene som gjaldt i 2022.
Nærmere bestemt viste estimatene at 835 av 1560 barnehager i 208 kommuner måtte søke sine hjemkommuner om å få overskytende kostnader dekket.
Av ulike årsaker er det er langt fra alle som får slik kostnadsdekning, slik ordningen i dag er innrettet:
- Kommunens pensjonsutgifter danner «tak». En øvre grense som senkes dersom kommunen betaler deler av egne pensjonsutgifter med premiefond.
- Søknadsordningen gjelder pensjonsavtaler inngått før 1.1.2019. Selv om PBL-barnehagene har felles tariffavtale som regulerer pensjon, har Utdanningsdirektoratet avklart at det er opp til kommunene å gjøre individuelle tolkninger av pensjonsavtalens alder for hver barnehage som søker.
– Mer effektiv bruk
Barnehage.no har skrevet flere artikler om temaet, og er blant kildene Abid Raja (V) viser til når han spør kunnskapsminister Tonje Brenna om følgende:
«Hvor stor andel private barnehager har høyere pensjonsutgifter enn pensjonspåslaget i dag, og hva gjør regjeringen for å sikre at private barnehager med høyere kostnader enn pensjonspåslaget får dekning for disse?»
Svaret fra statsråden er omfattende. Det sier blant annet at nedjusteringen i pensjonstilskuddet fra 13 til 10 prosent av kommunenes lønnsutgifter ble gjort «for å sikre mer effektiv bruk av fellesskapets midler».
Hun peker også på at søknadene for tilskuddsåret 2022 tar utgangspunkt i regnskapstall for 2020, og at det i 2020 ble gjort store endringer i pensjonsordningene til både kommunale barnehager og mange private barnehager. Endringer som gjorde at kostnadsforskjellen mellom offentlige og private barnehager var unormalt lav dette året.
Venter på høstens tall
Brenna skriver at endelige regnskapstall for 2022 vil foreligge høsten 2023, og at «vi først da vil få et fullstendig grunnlag for å vurdere hvor godt sektoren fikk dekket sine utgifter dette året».
Samtidig beskriver hun problemet som midlertidig, noe hun forklarer slik:
«I 2021 har kommunenes pensjonsutgifter økt betydelig, og er tilbake på «trendnivå» der pensjonsutgiftene per årsverk i kommunale barnehager igjen er nesten dobbelt så høye som i private barnehager. Dette innebærer at den øvre grensen for å få dekket pensjonsutgifter gjennom søknadsordningen vil være betydelig høyere for private barnehager for tilskuddsåret 2023.»
Ifølge statsråden viser også regnskapene til de private barnehagene i 2021 at deres pensjonsutgifter har gått ned sammenliknet med 2020, noe som kan innebære at færre private barnehager vil benytte seg av søknadsordningen i år enn i fjor.
– Jeg mener vurderingene regjeringen gjorde da vi nedjusterte påslaget står seg godt.
– Følger med
Brenna poengterer at departementet følger med på hvordan søknadsordningen fungerer og har dialog med aktørene i sektoren, og nevner blant annet at man tydeliggjort hva som kreves av dokumentasjonsgrunnlag.
Når det gjelder pensjonsavtalen til PBL-barnehagene, som Oslo med flere har hevdet er for ny til å falle inn under søknadsordningen, viser hun til Utdanningsdirektoratets svar om at hver kommune må gjøre en konkret vurdering av hver enkelt søknad.
Saken har blitt tatt opp av flere fra opposisjonen på Stortinget, og PBL har reagert kraftig på at man har kuttet tilskuddene «uten å sørge for en søknadsordning som fungerer etter intensjonene.»
Til slutt skriver kunnskapsministeren:
«Som jeg tidligere har varslet vil regjeringen gjennomgå regelverket for finansiering og styring av barnehagesektoren innen utgangen av 2023 og legge fram et helhetlig forslag til regelverksendringer. I dette arbeidet er det naturlig å se nærmere på hvordan private barnehager blir kompensert for pensjonsutgifter.»
Statssekretæren svarer
Barnehage.no har bedt politisk ledelse i kunnskapsdepartementet svare på flere spørsmål til denne saken (se boksen under).
Statssekretær Kjetil Vevle (Ap) svarer:
– De store forskjellene i pensjonsutgifter i kommunale og private barnehager gjør det ekstra viktig å sikre effektiv bruk av fellesskapets midler i tilskuddssystemet for private barnehager. Samtidig ønsker vi at tilskuddssystemet skal gi rom for at private barnehager skal kunne gi ansatte i private barnehager lønns- og arbeidsvilkår på linje med ansatte i offentlig sektor. Disse hensynene må ses i sammenheng. Vurderinger av endringer i tilskuddssystemet og de ulike tilskuddselementene er en del av regjeringens pågående gjennomgang av regelverket for finansiering og styring. Vi vil legge frem et helhetlig forslag til regelverksendringer innen utgangen av 2023.
– Når det gjelder dagens søknadsordning for barnehager med høye pensjonsutgifter, gjelder den for barnehager med pensjonsavtale inngått før 1.1.2019. Utdanningsdirektoratet har angitt noen momenter som kommunen kan bruke i sin vurdering av inngåelsestidspunkt.