Ingen avklaring om pensjon: – I stedet skal mange hundre barnehager seigpines

Tema var altså pensjon, og noe av det spørsmålsstiller Himanshu Gulati (Frp) adresserte overfor kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap), er søknadsordningen som er etablert for private barnehager med høyere pensjonskostnader enn hva tilskuddet dekker:

– I Bergen alene så var det sånn at 82 av 112 private barnehager fikk mindre enn sine faktiske utgifter. Men nå på mandag kom det et brev fra Utdanningsdirektoratet, hvor ikke direktoratet vil bekrefte at barnehager med PBL tariffavtale faller inn under søknadsordningen, sa Gulati.

– Det betyr at 1.700 private barnehager i landet muligens ikke har krav på disse ekstra midlene, selv om de ikke får dekket sine tariffestede pensjonsutgifter.

– Individuell vurdering

– Jeg mener bestemt at det som står i brevet fra Utdanningsdirektoratet er at det er vanskelig å svare generelt på at det skal dekkes, men at det må vurderes i hver enkelt sak. Og det er jo et bilde på hvor komplisert dette finansieringssystemet er, svarte Brenna.

– Representanten og undertegnede er helt enige om at vi må ha en finansiering av våre barnehager som sikrer god nok bemanning, som sikrer kompetanse og kvalitet, og som selvfølgelig også gjør det mulig å inngå pensjonsavtaler på en måte man er trygg på at man har dekning for, fortsatte hun.

– Nettopp det at disse tilskuddene er både upresise og ikke nødvendigvis helt riktig innrettet, gjør behovet stort for å ha et helhetlig system på plass som er mer moderne og i tråd med barnehagenes behov. Det nye systemet vil regjeringen legge fram i løpet av inneværende år. Det ser jeg fram til. Og målet er at vi får en bedre finansiering av private barnehager i fremtiden, sa statsråden.

Mer enn halvparten

Per nå er situasjonen den at mer enn halvparten av PBLs medlemsbarnehager ikke fikk dekket sine pensjonskostnader i 2022 gjennom sjablongen i driftstilskuddet, ifølge tall fra arbeidsgiver- og interesseorganisasjonen selv.

Årsaken er nedjusteringen av pensjonspåslaget med virkning fra samme år.

Alternativet for mange barnehager, har derfor vært å søke sine respektive kommuner om kostnadsdekning for pensjonsutgifter ut over det som dekkes gjennom sjablongen. I tråd med hva som ble kommunisert fra politisk hold da pensjonskuttet ble vedtatt høsten 2021.

Overfor Stortinget har statsråd Brenna tidligere uttalt følgende:

«Før var det kun en liten andel av barnehagene som ble omfattet av søknadsordningen. Etter at påslaget ble redusert er det flere barnehager som må søke om å få dekket sine pensjonsutgifter. Jeg er opptatt av at vi skal ha en ordning som sikrer at barnehager som har krav på å få dekket sine utgifter ikke skal bli hindret av et for komplisert regelverk.»

Kommuner gir avslag

Men mange kommuner har i høst og vinter avslått søknader som PBL har sendt på vegne av medlemsbarnehager, skriver organisasjonen på egne nettsider.

Vurderingen fra en del av kommunene er at PBLs pensjonsavtale er inngått etter 1. januar 2019, og at barnehagene derfor ikke er i posisjon for å søke.

7. oktober 2022 skrev PBL til Kunnskapsdepartementet for å få en avklaring på om barnehager med PBL Barnehagepensjon er omfattet av søknadsordningen.

Saken ble sendt videre til Utdanningsdirektoratet.

I et brev datert 9. januar 2023 gjør Utdanningsdirektoratet det klart at det ikke vil komme en slik avklaring. I stedet overlates ansvaret til kommunene.

– Holdes for narr

Administrerende direktør i PBL, Jørn-Tommy Schjelderup, er rystet over at staten ikke vil ta stilling til hvordan et statlig regelverk skal tolkes. Han er sikker på at mange kommuner vil benytte denne åpningen til å avslå pensjonssøknader og mener staten holder sektoren for narr. Det skriver PBL på sine nettsider.

– Denne saken kunne vært raskt avklart for lenge siden. I stedet skal mange hundre barnehager seigpines og ikke vite om de får sine pensjonskostnader dekket, og når de eventuelt vil få det, uttaler Schjelderup.

Han mener politikerne har sviktet når de har vedtatt et kutt på 600 millioner kroner i tilskuddene til private barnehager uten å sørge for en søknadsordning som fungerer etter intensjonene.

Dette til tross for at Hurdalsplattformen signaliserer at regjeringen ønsker å innføre krav om at ansatte i private barnehager skal ha lønns- og arbeidsvilkår på linje med ansatte i offentlige barnehager.

– Regjeringen har sviktet totalt og har ført den private delen av barnehagesektoren bak lyset. Blir dette stående, vil mange private barnehager settes ut av stand til fortsatt å tilby sine ansatte lønns- og pensjonsvilkår på linje med kommunene.

Ber om hastemøte

Datogrensen på 1. januar 2019 er satt for å hindre barnehager i å inngå unødvendig dyre pensjonsavtaler og deretter sende regningen til kommunen.

PBL har imidlertid hatt pensjonsavtale med fagforeningene i sektoren siden 1997, og Schjelderup mener det vil være et stort paradoks dersom justeringen som ble forhandlet fram med Fagforbundet, Utdanningsforbundet og Delta, og som trådte i kraft 1. januar 2020, skal frata syv av ti private barnehager retten til å få sine pensjonskostnader dekket.

PBL ser barnehagenes usikre anledning til å få pensjonsutgiftene dekket som et brudd på lovfestet rett til økonomisk likeverdig behandling.

– Nå ber vi om et hastemøte med statsråden. Hvis ikke det fører frem, blir vi nødt til å vurdere rettslige skritt, sier Schjelderup til pbl.no.

Her er spørsmålet Gulati stilte under spørretimen onsdag, og i Stortingets videoarkiv vil hele ordvekslingen med kunnskapsministeren bli gjort tilgjengelig.