Mange har nok stusset på hvor ulikt barnehagene har tolket smittevernreglene for hvordan man kan redusere faren for koronasmitte, skriver Siril Alm.Illustrasjonsfoto: Gettyimages
Nullkost eller fullkost i barnehagen etter korona?
Kan mattilbudet i norske barnehager etter korona føre til enda større sosiale ulikheter? Det mener forsker Siril Alm vi må følge nøye med på.
Dette er et innsendt bidrag, og gir uttrykk for skribentens meninger og holdninger. Vil du delta i debatten? Send gjerne inn innlegg hit.
En rekke kommuner melder at de har droppet mattilbudet i barnehagen som følge av smitteverntiltakene mot covid-19. Andre opprettholder matservering for å redusere smitterisikoen.
Mange har nok stusset på hvor ulikt barnehagene har tolket smittevernreglene for hvordan man kan redusere faren for koronasmitte.
Uavhengig av smittevernsnivå kan mat tilberedes i barnehagen etter vanlige retningslinjer, siden det er påvist at covid-19 smitter via menneskelig kontakt, ikke gjennom mat.
Siril Alm har jobbet som forsker i Nofima siden 2010.Foto: Audun Iversen
Barn skal ikke dele mat og drikke. Ved gult nivå bør barna spise i sine kohorter. Ved felles spiserom, bør kohortene spise til forskjellig tid. Bord og stoler bør vaskes av etter hver gruppe.
Ved rødt nivå gjelder samme anbefalinger, men det er i tillegg presisert at barn ikke kan delta i matlagingen. Man kan ha buffetservering så lenge smitteverntiltak overholdes, og man følger vanlige retningslinjer for matservering gitt av Mattilsynet.
Det viktigste er fortsatt å redusere kontakt mellom mennesker og at barn i barnehager spiser i mindre kohorter.
Argumenter for fullkost eller delkost
Barnehage.no utførte nylig en undersøkelse blant norske kommunale og private barnehager om mattilbudet. Tilbakemeldingen fra barnehagene viser at det er utfordringer knyttet til hvor matboksene skal oppbevares.
De er usikre på om maten kan stå kaldt eller på plassen til barna. De er også bekymret for kontaktsmitte mellom utstyret til barna. Barnehager som går for fullkost, mener det er lettere å ha kontroll med hele smitterekka når det er barnehagen som handler inn, tilbereder og serverer maten selv.
Andre barnehager går for delkost. Da har barna med matpakke til ett måltid, mens resten serveres av barnehagen.
De har argumentert med at de kan øke kvaliteten på det de serverer uten å øke prisen. De kan i større grad jobbe med holdninger til mat, smake på mat barna ikke har smakt før og jobbe med mat som kultur.
Annonse
Argumenter for nullkost
Undersøkelsen viser at mangel på personale for å tilberede måltidene er den vanligste årsaken til at barnehagene har droppet mattilbudet som følge av pandemien. De mener at nullkost, altså at barna tar med all maten sin selv, gir dem mer tid til barna og ekstra renhold.
Matservering og smørelunsj krever tid og praktisk tilrettelegging, som bestilling og mottak av varer, tilberedelse og opprydding. Ansatte som tidligere lagde mat, kan inngå i det pedagogiske personellet. Denne løsningen gjør at barnehagene er mer fleksible og kan dra på tur, siden det er lett å ta med matpakken.
Noen mener at foreldrene pakker sunne og gode matpakker som overgår tilbudet i barnehagen.
En del barnehager sier nå at de vurderer å droppe mattilbudet på permanent basis siden de har gode erfaringer med å gå fra fullkost til nullkost.
Forebygge klasseskiller
Koronapandemien ser altså ut til å ha rokket ved etablert praksis i mange barnehager. Midt i denne debatten bør man ikke glemme hensikten til de nasjonale faglige retningslinjene for mat og måltider i barnehagene, nemlig at måltider i barnehagene kan bidra til å redusere sosiale ulikheter mellom barn.
En rekke studier viser at menneskers kosthold og helse i mange tilfeller reflekterer deres sosialøkonomiske status. Barn til foreldre med lav inntekt og utdannelse har generelt dårligere matvaner enn andre barn.
Matvaner som etableres i barndommen, danner grunnlag for fremtidige matvaner og helse.
Ifølge retningslinjene bør barnehagene tilby mat som hovedsakelig er plantebasert, med grønnsaker, frukt, bær, fullkorn og sjømat. Maten kan være både medbrakt og/eller tilberedt i barnehagen.
Når maten tilberedes av ansatte i barnehagene er det forholdsvis enkelt å kunne tilby samme mat til barna uavhengig av familienes ressurser. Men hvordan kan man sørge for at alle barn får den anbefalte maten når de har hver sin matpakke?
Bekymret for klasseskiller
Barnehageansatte kan nok oppleve dette som en vanskelig problemstilling. Man kan selvfølgelig gi foreldrene råd og veiledning om hvilken mat som bør sendes med barna, men det er jo foreldrene som til syvende og sist lager den.
Ikke alle har økonomi, tid, kunnskap eller motivasjon til å lage sunne og varierte matpakker. Dette er nok spesielt utfordrende for familier med mange barn.
Et annet tankekors er at det er ingen minimum- eller maksgrense for hvor mye barnehagene kan kreve i diettpenger. Undersøkelser viser at kostpenger kan spenne fra omtrent 0 til over 1000 kr i måneden.
Det er ofte private barnehager som krever mest diettpenger. De har ofte ansatt egne kokker som sørger for at barna får god mat. I følge undersøkelsen til barnehage.no er det flest private barnehager som har opprettholdt mattilbudet etter at koronapandemien inntraff. 86 prosent av de private barnehagene har oppretthold mattilbudet, mot 66 prosent av de kommunale barnehagene.
Foreldreutvalget for barnehager er bekymret for at dette kan skape klasseforskjeller mellom barn, siden familier med lav inntekt ikke har råd til å la barna sine gå i barnehager som krever mye diettpenger.
Undersøkelsen som barnehage.no har gjort viser at den vanligste årsaken til at kommunale barnehager dropper mattilbudet skyldes at det er kommunen/eier som har besluttet det. De private oppgir at det er mangel på personale som kan tilberede maten. Resultatene kan derfor antyde at de kommunale barnehagene har mindre myndighet til å avgjøre hva som er best for akkurat deres barnehage. Ingen barnehager er like, og ressursbruken kan være ulik selv i kommunale barnehager. Dette mener jeg kan bidra til at det kan oppstå enda større sosiale forskjeller enn før pandemien.
Manglende kunnskap
I en studie jeg selv har utført, sa en av de matansvarlige i en privat barnehage i Tromsø at de ansatte anså matlaging som en pedagogisk aktivitet.
Hun fortalte at dersom man tar barna med i matlagningen, kan man gi dem en praktisk innføring i hvordan man måler, veier, teller, varmer, skreller og kutter opp mat, i tillegg til å lære seg hygiene.
Selvfølgelig øker man smitterisikoen dersom ti barn lager maten i barnehagen. Men jeg mener at en slik innstilling til barnehagenes måltider kan rettferdiggjøre fullkost eller delkost i barnehagen når vi går tilbake på grønt nivå.
Man bør anse matlaging som en pedagogisk aktivitet på lik linje med å lære barna bokstaver og tall.
Ytringer i media om de ulike tilnærmingene til fullkost eller nullkost vitner bare om enkeltstående barnehagers erfaringer. At noen mener at foreldrene pakker mer ernæringsriktige matpakker enn den maten barnehagen kan tilby, er ikke tilstrekkelig for å fastslå at nullkost gir det beste mattilbudet for barna.
I det hele tatt trenger forskningen å følge med på denne utviklingen, og vi trenger målinger av hvilke alternativer for mattilbud faktisk gir det beste mattilbudet for barnehagebarn, etter korona vel å merke.
