Sanna Johannesson har en sønn på to år i Nordli barnehage. Hun reagerer sterkt på at kommunen vil kutte mattilbudet i barnehagene.
Sanna Johannesson har en sønn på to år i Nordli barnehage. Hun reagerer sterkt på at kommunen vil kutte mattilbudet i barnehagene.

Vil kutte matservering i barnehagene: – Bakstreversk

Barnehage.no har undersøkt om barnehagene er tilbake til å servere mat - eller fremdeles praktiserer matpakke. Det viser seg å variere - men i Lillestrøm kommune vil de innføre matpakke permanent.

Publisert Sist oppdatert

– Alle barn bør få et sunt og godt måltid mat i løpet av barnehagedagen.

Sanna Johannesson har en sønn på to år i Nordli barnehage. Barnehagen ligger på Lørenfallet, det tidligere kommunesenteret i gamle Sørum kommune. Fram til nå har både sønnen og de andre i den kommunale barnehagen fått servert mat hver dag, og varm mat tre ganger i uken.

– Barnehagen har eget kjøkken og kjøkkenpersonell, veldig flinke ansatte som har lagt veldig godt til rette og laget et tilbud som vi foreldre er veldig godt fornøyd med. Men nå skal de altså kutte det ut. Det gjør meg veldig opprørt.

Slutter med matservering

«Kommunedirektørens forslag til budsjett 2021, slutt på matservering i barnehagene». Det var overskriften på brevet som nylig gikk ut til samtlige barnehager og foreldre i Lillestrøm kommune.

Der kommer det kort fortalt fram at mattilbudet i barnehagene har vært ulikt siden Skedsmo, Fet og Sørum ble slått sammen, og gjenoppsto som Lillestrøm kommune 1. januar i år.

Kommunedirektøren legger nå opp til at tilbudet i de 27 barnehagene som kommunen selv eier og driver skal være likt fra 01.01.2021. Månedlige kostpenger foreslås i budsjett 2021 til 61,- kroner måneden og skal dekke melk, frukt, grønnsaker og servering i forbindelse med turer og andre aktiviteter.

Brevet er signert kommunalsjef barnehage, Julie Størksen Hagesæter.

Hun viser også til at tilberedning av mat til opptil 200 barn i de største kommunale barnehagene er komplekst og krevende, og at flere av barnehagene mangler kjøkkenfasiliteter. Kommunedirektøren har heller ikke funnet midler i budsjettet til kokk eller kjøkkenassistent i alle barnehagene, eller midler til nødvendig oppgradering av kjøkken i noen barnehager.

Her er brevet som ble sendt fra kommunen:

– Barnehagematen er så viktig

Beskjeden fikk Johannesson til å sende et debattinnlegg til Romerikes Blad (krever innlogging). De fleste foreldre vil det beste for barna sine, men forutsetningene for å gjøre det beste er ulike. Andelen familier med vedvarende lavinntekt i Norge vokser, skriver hun innledningsvis.

I innlegget påpeker hun den store betydningen måltidene i barnehagen har for blant annet utjevning av sosiale helseforskjeller, og muligheter for et sunt kosthold og fysisk aktivitet i barnehager og skoler.

– Direktøren i Lillestrøm kommune har kommet med forslaget om å ta bort matservering i alle barnehager i kommunen, det motiveres med at tilbudet i kommunen skal harmoniseres. Målet burde være at alle barnehager i kommunen skal få et tilbud med matservering - på lang sikt, skriver hun.

Hun viser både til Nasjonal handlingsplan for bedre kosthold, og til kapittelet om kropp, bevegelse, mat og helse i Rammeplanen.

– Med dette faktagrunnlaget mener jeg at forslaget fra kommunedirektøren i Lillestrøm om å avvikle matservering i barnehagene, et tilbud som sikrer alle barn minst et sunt og næringsrikt måltid om dagen, ikke harmoniserer med Regjeringens Nasjonale retningslinjer for kosthold og helse hos de minste barna, konkluderer hun i innlegget.

Blir trøtte og slitne

– Jeg er sykepleier, og interessert i mat, kosthold og ernæring. Etter min mening er det en viktig del av barns rettigheter å få sunn og god mat i barnehagen. Barna blir så trøtte og slitne når de ikke får ordentlig mat, sier hun til barnehage.no, og fortsetter:

– Det er også så mye forskning som viser nytten av gode måltider i barnehagen. Alt fra det sosiale knyttet til måltidssituasjonen, til det å få smakt på ulik mat og å legge et godt fundament for god helse videre i livet.

Johannesson peker på at det ikke er alle barn som vokser opp i familier med like god økonomi, eller interesse for eller kunnskap om sunn mat. Og at barna tilbringer lange dager i barnehagen.

Vi voksne må fungerer som barns talspersoner og tale deres sak.

Sanna Johannesson

– Jeg er opptatt av barnevelferd og barns rettigheter, og dette synes jeg går på deres rettigheter. Vi voksne må fungerer som barns talspersoner og tale deres sak.

Johannesson er svensk, og vokste opp med varme måltider både i barnehagen og i skolen.

– Jeg vet hvor stor betydning det måltidet hadde. Både sosialt, og det å få muligheten til å spise skikkelig mat. I dag merker jeg det veldig godt på mine egne barn når de ikke har spist ordentlig.

Har spurt barnehagene

I august gjorde barnehage.no en kartlegging av mattilbudet i de kommunale barnehagene etter pandemien. Da svarte 83 av 196 kommuner at de ikke serverte mat som følge av pandemien, mens 90 av 196 svarte at de serverte mat innenfor smittevernveilederens bestemmelser.

Nå har vi spurt barnehagene på nytt.

Denne gangen gikk det ut en spørreundersøkelse til styrere i både private og kommunale barnehager, i perioden mellom 26. november og 7. desember. Vi fikk svar fra i alt 1141 styrere - 959 i private barnehager og 182 i kommunale barnehager.

Barnehagene fikk først spørsmål om de serverte ett eller flere måltider - inkludert frukt, yoghurt eller grønnsaker, før pandemien. Der svarte nesten samtlige av de spurte ja. De fleste av de spurte, nesten halvparten, svarte at de serverte tre måltider om dagen.

Men etter nedstengingen er bildet annerledes. Totalt svarer nå 82,5 prosent ja på det samme spørsmålet:

Barnehagene fikk også spørsmål om hvor mange av måltidene som består av utelukkende frukt, yoghurt eller grønnsaker. Til det svarer omtrent halvparten ingen, og den andre halvparten ett av måltidene.

I alt 17,5 prosent av barnehagene som svarte i undersøkelsen, serverer ikke mat i dag. Det er det flere ulike årsaker til:

Barnehagene fikk også anledning til å selv skrive en forklaring på hvorfor de ikke serverer mat i dag. Her er noen av svarene:

«Både på grunn av smittevern og på grunn av tid av tid. Vi så at matservering tok så mye ressurser at vi ønsket så lenge vi er på gult nivå og fortsette med matpakker, noe foreldrene gikk med på uten en eneste protest.»

«Den tiden det tar å lage i stand til smøremåltid, bruker vi heller på alle tiltak i forhold til smittevern. Vi har ikke en egen matansvarlig, det er personalet som må lage til maten, i tillegg til alle andre ting som skal håndteres vedrørende smittevern. Ønsker heller større voksentetthet, enn maten i disse tider.»

«Personalet har andre oppgaver i forbindelse med renhold, mye sykdom etc. i forbindelse med pandemien. Eier har i samråd med meg bestemt at personalet skal slippe å bruke tid og energi på opprydningen etter måltidene. Det er lettere med matpakker. Vi har til vanlig kjøkkenansvarlig som tilbereder maten, men det er personalet som står for opprydningen.»

Om undersøkelsen

  • Barnehageundersøkelsen er en undersøkelse gjennomført av barnehage.no.
  • Vi har sendt ut en spørreundersøkelse til landets barnehagestyrere. Datasettet inneholder svar fra 1141 stykker.
  • Undersøkelsen ble sendt ut 26. november klokken 15.34 og avsluttet 7. desember klokken 10.34.
  • Totalt har vi fått svar fra 959 private og 182 kommunale barnehager.
  • Utvalget som ligger til grunn for denne artikkelen fremgår under hver graf/tabell.

Opprettholder trolig tilbudet inntil videre

Neste års budsjett i Lillestrøm kommune skal behandles i kommunestyret denne uka. Da skal også saken om å kutte mattilbudet opp. Saken ble behandlet i formannskapet i forrige uke.

– Innstillingen derfra er at tilbudet skal opprettholdes inntil videre, men at saken skal vurderes på nytt av politikerne til neste år, forteller kommunalsjef for barnehage, Julie Størksen Hagesæter, til barnehage.no.

<span class=" italic" data-lab-italic_desktop="italic">Kommunalsjef for barnehage, Julie Størksen Hagesæter, i Lillestrøm kommune.</span>
Kommunalsjef for barnehage, Julie Størksen Hagesæter, i Lillestrøm kommune.

I brevet som ble sendt ut tidligere står det også at politikerne i kommunen ønsket en egen sak om mattilbudet i barnehagene i Lillestrøm. Grunnet pandemien er saken utsatt, og kommunedirektøren vil komme tilbake med en egen sak våren 2021.

– Utgangspunktet etter kommunesammenslåingen er at tilbudet - også i de kommunale barnehagene - skal være likt for alle. Å fjerne mattilbudet i de barnehagene som har det i dag, er ikke noen stor besparelse for kommunen. Det har stort sett vært finansiert av kostpengene fra foreldrene. Utfordringen ligger i kostnadene knyttet til å få på plass kjøkkenfasiliteter i de barnehagene som ikke har det, forklarer Hagesæter.

– Mange av de barnehagene som tidligere lå i Skedsmo kommune, har ikke kjøkkenfasiliteter, og ligger i gamle bygg. Vi har fått noen anslag som tilsier at det vil koste 2-3 millioner kroner å få på pass nye fasiliteter. Samt at skal man ha kjøkken må man også ha areal til det.

Hvis matlaging og servering skal utføres av de som inngår i grunnbemanningen, risikerer vi å drive ulovlig. Det er krevende å lage mat til 200 barn som en pedagogisk aktivitet.

Kommunalsjef for barnehage, Julie Størksen Hagesæter, Lillestrøm kommune

Kommunen har bygget flere nye barnehager den siste tiden - med kjøkken.

– Flere har reagert på det, når vi samtidig ser på å kutte mattilbudet. Men vi er nødt til å bygge for framtiden. Vi ønsker jo å ha et mattilbud i barnehagene våre.

Av de 27 kommunale barnehagene i Lillestrøm, har ni av dem matservering ut over melk, frukt, grønnsaker og servering i forbindelse med turer og andre aktiviteter. Tre av dem har ansatt kjøkkenpersonell, i de øvrige tilberedes og serveres maten av ansatte som er en del av grunnbemanningen.

– Skal man ha matservering vil det også bli behov for å ansette folk. Hvis matlaging og servering skal utføres av de som inngår i grunnbemanningen, risikerer vi å drive ulovlig. Det er krevende å lage mat til 200 barn som en pedagogisk aktivitet.

Hagesæter påpeker også at kommunen har svært mange foreldre som har redusert foreldrebetaling. Men kostpenger ligger ikke under den ordningen. I dag har Lillestrøm tre ulike priser: 60,-, 278,- og 412 kroner. Nå foreslås det å innføre en felles sats på 61 kroner, som skal dette kostnadene til melk, frukt og grønnsaker, og mat i forbindelse med turer og aktiviteter.

– Dermed kan det å innføre kostpenger i de barnehagene som tidligere ikke har hatt det, slå feil ut.

Kommunalsjefen har fått med seg at mange har diskutert matpakke kontra matservering i tiden etter nedstengingen.

– Matpakke eller ei er en kompleks sak, og akkurat nå er det mange som setter ord på det, sier hun.

Powered by Labrador CMS