PBL forbereder rettslige skritt om pensjon

Det var i februar i år at Statsforvalteren i Vestfold og Telemark opprettholdt Horten kommunes vedtak om å avslå søknaden om økt pensjonstilskudd fra en privat barnehage i Horten.

Barnehagens pensjonsavtale ble vurdert som inngått etter 1. januar 2019, hvilket medfører at barnehagen ikke får dekket den delen av sine pensjonskostnader som overstiger det nylig nedjusterte sjablongpåslaget på 10 prosent av lønnsutgiftene i kommunale barnehager.

PBL (Private Barnehagers Landsforbund) har reagert sterkt og klaget på vedtaket, som etter interesse- og arbeidsgiverorganisasjonens oppfatning i praksis avskjærer om lag 1.670 barnehager med PBLs barnehagepensjon fra å søke kostnadsdekning gjennom gjeldende søknadsordning.

Har bedt om avklaring

Tall fra organisasjonen selv, viser at halvparten av de private barnehagene ikke fikk dekket pensjonsutgiftene sine i 2022 – og dermed var prisgitt søknadsordningen. Fordi man erfarte at enkelte kommuner avslo søknader mens andre innvilget dem, har PBL flere ganger henvendt seg til Kunnskapsdepartementet med ønske om avklaring fra sentralt hold.

PBL har argumentert med at pensjonsavtalen som omfatter majoriteten av barnehager i privat sektor er del av en felles tariffavtale som strekker seg 25 år tilbake i tid. Som det har vært nødvendig å reforhandle som følge av endringer gjort i Folketrygden og lukking av ytelsespensjonsordningen.

Men at den helt klart bør vurderes som innenfor søknadsordningens rammer, ikke minst av hensyn til hva som er intensjonen bak ordningen.

Utdanningsdirektoratet – som har fått oppgaven med å svare – har imidlertid gjort det klart at kommunen må ta stilling til om avtalen mellom den enkelte barnehage og pensjonsleverandør er inngått før eller etter 1. januar 2019, i sin vurdering av søknad om kostnadsdekning.

Altså ingen felles avklaring for dem med PBLs barnehagepensjon.

I alle fall ikke før nå.

Avfeier krav om ugyldighet

Det som nå har skjedd, er at Kunnskapsdepartementet i brev datert 12. mai avviser PBLs påstand om at vedtaket fra Statsforvalteren i Vestfold og Telemark mangler nødvendig lovhjemmel og er ugyldig.

Brevet er formelt utformet som svar på prosessvarsel, og det står blant annet:

«Kunnskapsdepartementet kan ikke se at det foreligger grunnlag for et slikt krav om ugyldighet».

Med dette stenger departementet alle barnehager med PBLs pensjonsordning ute fra søknadsordningen, skriver PBL på egne nettsider.

I så fall rammes barnehagene av en datogrense som er satt for å hindre at barnehagene inngår unødvendig dyre pensjonsavtaler og deretter sender regningen til det offentlige.

I praksis må barnehageeiere være innenfor 10% av kommunens lønnsutgifter, når det gjelder kostnader til pensjon (ut året 11% for enkeltstående barnehager), for ikke å tape penger på dette området.

I den grad det kan sammenlignes: Kommunale barnehager rapporterte i 2021 en brutto pensjonskostnad på cirka 21 prosent av lønnsgrunnlaget, ifølge det PBL-drevne faktanettstedet Barnehagemonitor.no.

– Rystende forskjell

Der framgår også at 7 av 10 ansatte i private barnehager er omfanget av PBL-pensjonen.

På egne nettsider påpeker PBL at tjenestepensjonsordningen ble endret både i kommunale barnehager og innenfor PBLs tariffområde 1. januar 2020. Og at kommunale barnehager til enhver tid vil få dekket faktiske kostnader til pensjon.

Administrerende direktør Jørn-Tommy Schjelderup i PBL mener det er rystende at departementet velsigner en slik forskjellsbehandling av barnehager.

Han karakteriserer også svaret fra departementet som rystende, og opplyser at PBL allerede har igangsatt et arbeid med sikte på et søksmål.

– Dette er et åpenbart brudd på den lovfestede retten private barnehager har til økonomisk likeverdig behandling. Og det står i skarp kontrast med statsrådens forsøk på å skape ro i sektoren, blant annet da hun på PBLs landsmøte hevdet at hun vil gjøre det lettere å drive private barnehager fremover. Realiteten er at departementet med åpne øyne forsterker forskjellsbehandlingen i sektoren, sier Jørn-Tommy Schjelderup.

Jobber med regelverket

Overfor Stortinget ga kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap) for en måneds tid siden uttrykk for at det er «naturlig å se nærmere på hvordan private barnehager blir kompensert for pensjonsutgifter», når regjeringen skal legge fram et helhetlig forslag til regelverksendringer innen utgangen av 2023.

I Hurdalsplattformen varsles det at regjeringen vil innføre krav om at ansatte i private barnehager skal ha lønns- og arbeidsvilkår på linje med ansatte i offentlige barnehager.

Etter å ha fått spørsmål om hvordan dette passer med en ordning der kommunene avslår kostnadsdekning av pensjonsutgifter som vurderes inngått etter 1.1.2019, svarte statssekretær Kjetil Vevle (Ap) blant annet følgende til Barnehage.no i april:

– De store forskjellene i pensjonsutgifter i kommunale og private barnehager gjør det ekstra viktig å sikre effektiv bruk av fellesskapets midler i tilskuddssystemet for private barnehager. Samtidig ønsker vi at tilskuddssystemet skal gi rom for at private barnehager skal kunne gi ansatte i private barnehager lønns- og arbeidsvilkår på linje med ansatte i offentlig sektor. Disse hensynene må ses i sammenheng. (...)

– Når det gjelder dagens søknadsordning for barnehager med høye pensjonsutgifter, gjelder den for barnehager med pensjonsavtale inngått før 1.1.2019. Utdanningsdirektoratet har angitt noen momenter som kommunen kan bruke i sin vurdering av inngåelsestidspunkt.