De 300 millionene Venstre vil omdisponere kan enten brukes til å øke antall årlige opptak, eller til prøveprosjekt i utvalgte kommuner der utfordringene er ekstra store med å sikre barn plass når de trenger det, forklarer partileder Guri Melby.
Foto: Mariell Tverrå Løkås
Går inn for prøveprosjekt med barnehagegaranti for vinterbarna
– Vi vil heller bruke pengene på det enn at sånne som meg skal få 50 kroner mindre å betale i måneden, sier Venstres Guri Melby.
– Norske barn har sterke rettigheter, egentlig, med
lovfestet rett til barnehageplass. Men så fins det noen hull i regelverket. For
barn som er født mellom desember og juni, gjelder retten ikke. Det har jeg selv
opplevd, sier Venstre-leder og tidligere kunnskapsminister Guri Melby.
Med barn født i november og februar, måtte hun finne andre
løsninger for det ene av barna – mens barnehageplass var garantert for det
andre.
– Urettferdig og en felle
At foreldre med vinterbarn må leve med langt større
usikkerhet og økonomisk byrde enn foreldre til sommerbarn, er en urett Venstre
ønsker å rette opp i.
– Det er urettferdig, for det første. For det andre så har
vi sett at det har endt opp med å bli en likestillingsfelle, sier Melby.
I mars publiserte Nav en undersøkelse som viste at særlig andelen
mødre som tar ulønnet permisjon, har økt kraftig etter at fedrekvoten ble
utvidet fra 10 til 15 uker i 2018.
– En av årsakene til at mødre tar ulønnet permisjon etter
endt fødselspermisjon, er at de rett og slett ikke finner andre løsninger, sier
Venstre-lederen.
Vi trenger et lovverk som ikke diskriminerer ut fra når på
året barna er født, slår hun fast.
– Folk må ha frihet til å velge å få barn når det passer dem,
ikke når det passe staten. Vanlige folk har ikke råd til å gå to tredeler av
året uten inntekt. Garantert barnehageplass rett etter endt foreldrepermisjon, uansett
barnets alder, vil føre til at langt færre familier – og kvinner – tvinges ut i
ulønnet permisjon, er budskapet fra Venstre-lederen.
Omdisponering
I partiets alternative statsbudsjett for 2023, som ble
presentert sist uke, er det satt av 300 millioner kroner til prøveprosjekt med
barnehagegaranti.
– Vi vet at det koster ganske mye å skulle garantere plass
til alle. Samtidig vet vi at en del kommuner får til mye allerede. Mitt
inntrykk er at hovedproblemet fins i store byer og i vekstområder. Summen vi nå
har satt av er ment å være en start. Penger som enten kan brukes til å øke
antall årlige opptak, eller til prøveprosjekt i utvalgte kommuner der
utfordringene er ekstra store med å sikre barn plass når de trenger det, sier
Melby.
– Hvor henter dere pengene fra?
– Budsjettet vårt inneholder mange innsparinger og
påplussinger. Men dette er en helt konkret omdisponering av de 329 millioner
kronene regjeringen har foreslått for å gjøre maksprisen i barnehagen 50 kroner
billigere. Vi vil heller bruke de pengene på å sikre plass til flere, enn til å
gjøre det litt billigere for dem som allerede har barnehageplass. Mange av dem
som velger ulønnet permisjon mister kanskje et halvt års inntekt. Vi vil heller
bruke pengene på det enn at sånne som jeg skal få 50 kroner mindre å betale i
måneden.
Milliard-anslag
Spørsmålet er hvor langt man kommer med 300 millioner kroner.
Kunnskapsdepartementet anslår at en utvidelse av retten til
plass fra fylte ett år vil koste om lag 6,6 milliarder, og medføre behov for
rundt 25.000 nye barnehageplasser, skrev kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap) i
forbindelse med stortingsbehandlingen av et representantforslag fra Venstre og
Frp tidligere i år.
– Jeg bestrider egentlig ikke det tallet. Jeg fikk selv de beregningene
da jeg satt i Kunnskapsdepartementet. Det jeg er opptatt av er at vi er nødt
til å starte med å rette opp urettferdigheten, og så får vi se hvor langt vi
kommer. Dette må jo fases inn over tid. Det er ikke sånn at man greier å ha nye
plasser klar over natta, sier Melby – som var kunnskapsminister fra 13. mars
2020 til 14. oktober 2021.
Det hun mener regnestykket ser litt bort fra, er at mange tross
alt får plass, før de har krav på det.
– Tallene tar utgangspunkt i en situasjon der ingen uten
lovfestet rett har plass per i dag. Mange kommuner har også fallende barnetall,
og er ikke nødt til å bygge nye barnehageplasser for å få dette til. Og så er
det relativt få som har mangel på plasser, der det vil kreve utbygging av flere
plasser.
– Hadde mye ugjort
Melbys holdning er at man bør prøve, og så se hvor langt man
kommer. Hun minner om at den lovfestede retten som gjelder i dag, også har
blitt faset inn. Senest til også å omfatte november, noe som kom på plass på tampen
av 2016.
– Men så har det liksom stoppet litt opp. Jeg synes det er
veldig rart hvis kunnskapsministeren synes det er greit at vi har en lov som
diskriminerer såpass kraftig, og som gjør at noen foreldre ikke får et tilbud
av god kvalitet eller lider store økonomiske tap. Da blir det helt feil
prioritering å skru ned prisen for oss som allerede har et tilbud, mener hun.
– Savner du selv å ha kunnskapsministerposten?
– Jeg skulle gjerne fått vært lenger. Det er mye jeg har
lyst til å gjøre, både for barnehage og skole. Jeg skulle gjerne gjort litt mer
enn å håndtere pandemi. Jeg fikk lagt fram en strategi for kvalitet i
barnehagen og startet på arbeidet. Og så synes jeg regjeringen nå gjør en del
feil prioriteringer, som ikke jeg ville gjort. Jeg mener de burde vært
tydeligere på behov for kompetanse og kvalitet, heller enn å drive klappjakt på
private. Dersom kravene til kvalitet var sterke nok, ville det ikke spille noen
rolle hvem som drev barnehagene, og vi kunne sikret mer god kvalitet for de
pengene vi bruker på sektoren, svarer Melby.
MER OM STATSBUDSJETT 2023
Rammet av streiken
Selv har hun for øvrig nylig fått nok en påminnelse om hvor viktig
barnehagen er. Som tredjepart i en streik som berørte mange private barnehager.
– Barnehagen vår var med i første streikeuttak. Etter hvert
ble det stadig flere dager med hjemmebarnehage, og vi så at vi var nødt til å
lage en ordning. Både for barnas del og for at vi skulle komme oss på jobb, var
vi fire familier som samarbeidet om en skiftordning. Vi fikk det til å fungere
på et eller annet vis, men man får ikke mindre respekt for dem som står i den
jobben hver dag av å prøve det, forsikrer Melby – før hun utdyper:
– Det kan være koselig å være hjemme med fire-fem-åringer en
formiddag. Men det er også krevende å gi dem det de trenger. All ære til dem
som gjør jobben hver dag. Jeg er veldig glad for at barnehagen vår nå har åpnet
igjen. Og at min sønn som går siste året får være med på forberedelser til
skolestart, og på adventstid i barnehagen. Det betyr veldig mye. Barnehagen er
en viktig del av barndommen, og når tilbudet faller bort merker man definitivt
store konsekvenser, både for foreldre og ikke minst for ungene.