Private barnehager ber om kompensasjon for høy lønns- og prisvekst

Det er PBL (Private Barnehagers Landsforbund) som tar opp saken.

I et innspill til Stortingets behandling av revidert nasjonalbudsjett, pekes det på følgende:

• Lønns- og prisstigning for 2022 og 2023 samlet, ligger an til å bli to-tre prosentpoeng høyere enn hva regjeringen la til grunn i høst, og hva kommunene har brukt i sin tilmåling av tilskudd til private barnehager.

• PBL har beregnet at samlet driftstilskudd til private barnehager ville ha vært 780 millioner kroner høyere i 2023, dersom riktig lønns- og prisvekst hadde vært benyttet i satsberegningen.

– Fra før vet vi at fire av ti private barnehager gikk med underskudd i 2021, og samlet årsresultat for sektoren var 532 millioner kroner. I en slik situasjon er det liten tvil om at en underfinansiering i denne størrelsesorden vil utfordre mange barnehagers forutsetninger for å levere kvalitet i tråd med nasjonalt lovfestede krav, sier administrerende direktør Jørn-Tommy Schjelderup i PBL i en artikkel på nettsidene til interesse- og arbeidsgiverorganisasjonen.

Milliarder til kommunene

Under presentasjonen av regjeringens forslag til revidert budsjett 11. mai, sto kompensasjon til offentlige virksomheter og andre som mottar penger over statsbudsjettet, høyt på prioriteringslista.

– Målet er å gjøre hverdagen litt bedre for folk. Vi tar ansvar for at kommunene og de som driver grunnleggende velferdstjenester som eldreomsorg, skole, politi og sykehus, blir kompensert for de høye prisene (…), kommenterte finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) under framleggelsen.

For kommunenes del ble oppjusteringen fra en antatt prisvekst på 3,7 prosent i høstens budsjett til 5,2 prosent i revidert budsjett, beregnet å utgjøre om lag 6,9 milliarder kroner.

Da man tok økte skatteinntekter med i regnestykket, ble netto kostnadsvekst anslått til 2,6 milliarder kroner for kommuner og fylkeskommuner. Regjeringen har foreslått 3,2 milliarder i økt rammetilskudd til disse.

Også sykehusene får milliarder mer, i en teknisk justering for å unngå utilsiktet innstramming av budsjettet Stortinget vedtok i desember.

Private barnehager finansieres som kjent ikke over statsbudsjettet, men av kommunene. Beregningen av tilskuddssatser for 2023, ble gjort i høst. Med det lavere prisvekstanslaget som den gang lå til grunn.

Ønsker nye beregninger

Nå ber PBL om at Stortinget, gjennom revidert nasjonalbudsjett, sørger for at kommunene må beregne nye tilskudd til private barnehager for 2023, basert på regjeringens oppdaterte tall.

Det er ikke vanlig. Men det er heller ikke vanlig at anslått prisvekst endres så mye og at utslagene blir så store som nå, når inflasjonen preger alle deler av samfunnet.

PBL minner om at private barnehager leverer en viktig velferdstjeneste til 130.000 barn i halvparten av landets barnehager. I innspillsnotatet heter det at:

«Anmodningen må sees i sammenheng med at regjeringen i revidert nasjonalbudsjett foreslår ekstra midler til annen velferd, og også i sammenheng med oppdaterte tallgrunnlag som viser at en rekordhøy andel private barnehager går i underskudd».

I samme dokument, ber PBL også om Stortingets hjelp til å få Kunnskapsdepartementet med på å avklare at barnehager som følger tariffavtalen PBL har med Fagforbundet, Utdanningsforbundet og Delta, har rett til å få pensjonskostnader dekket etter søknad.

«Om lag 800 barnehager fikk i 2022 et pensjonstilskudd som ikke dekket kostnadene barnehagene hadde til pensjon. Underdekning av pensjonskostnader for så mange barnehager rokker ved barnehagenes forutsetninger for, også i fremtiden, å (…) tilby lønns og arbeidsvilkår minst på linje med det som gjelder for ansatte i offentlige barnehager», skriver PBL.

Er i budsjettforhandlinger

Regjeringspartiene Ap og Sp er nå i forhandlinger med sin foretrukne budsjettpartner SV om revidert nasjonalbudsjett. De har gitt seg selv frist til 3. juni, ifølge NRK.

Finanskomiteen på Stortinget har frist til 9. juni med å levere sin innstilling, før budsjettet skal vedtas i Stortinget 16. juni, opplyser NTB.

LES OGSÅ:

Lavere makspris skulle koste 329 millioner – nå er summen en halv milliard

LES OGSÅ:

PBL forbereder rettslige skritt om pensjon