DEBATT
«Regjeringen styrker bemanningen i barnehagen»
«Bedre bemanning og høyere kompetanse går hånd i hånd» skriver statssekretær i Kunnskapsdepartementet, Halvard Hølleland (Ap).
- Dette er et innsendt bidrag, og gir uttrykk for skribentens meninger og holdninger. Vil du delta i debatten? Send gjerne inn innlegg hit.
Kristina Konradsen, fagleder i Eventyrskogen barnehage, mener kunnskapsminister Tonje Brenna «ikke har fått med seg at barnehageansatte mest av alt har behov for å være flere på jobb gjennom hele dagen». Det er en underlig påstand. For det første skal det godt gjøres å være utdanningspolitiker i dag uten å ha fått med seg hvor viktig det er med nok ansatte på jobb i barnehagen. For det andre vet vi at de ansatte er avgjørende både for å gi et godt pedagogisk tilbud og for at hvert enkelt barn skal bli sett.
Barnehageloven stiller krav om at bemanningen må være tilstrekkelig slik at personalet kan drive en tilfredsstillende pedagogisk virksomhet. Det gjelder i hele barnehagens åpningstid. I tillegg har vi bemanningsnormen. Den ble innført av Solberg-regjeringen, men uten at de borgerlige partiene la inn økt statlig finansiering. Dette nevner ikke Konradsen i innlegget, men manglende finansiering er selvfølgelig en vesentlig forklaring på at mange barnehageansatte ikke opplever at bemanningen er tilfredsstillende.
Vil stille krav til vikarbruk og stedlig leder
Da Ap/Sp-regjeringen i fjor høst gjorde endringer i Solberg-regjeringens forslag til statsbudsjett for 2022, la vi inn 2 milliarder kroner mer til kommunene enn hva de borgerlige foreslo. Disse pengene var eksplisitt begrunnet med kostnader til økt grunnbemanning i barnehagene. Regjeringen har med andre ord forbedret finansieringen av bemanningsnormen, og det er gledelig å se at kommunene nå styrker bemanningen i barnehagen og sikrer at bemanningsnormen gjelder større deler av dagen. Økte barnehagebudsjetter i kommunen vil etter hvert også føre til økte budsjetter for de private barnehagene.
Regjeringen arbeider med å forbedre bemanningsnormen på andre måter også. Vi vil blant annet stille krav til vikarbruk og stedlig leder, samt gjennomgå oppgaver som tar ansatte bort fra barna. Som kunnskapsminister Tonje Brenna fortalte tidligere denne uken, øker vi også kompetansen i barnehagen. I 2023-budsjettet foreslår vi både å styrke barnehagelærerutdanningen, etterutdanningstilbudet og videreutdanningstilbudet. Vi setter også av midler til økt bemanning i barnehager i levekårsutsatte områder. Vi prioriterer med andre ord barnehage høyt i et ellers stramt budsjett. Ja, vi har til og med fått kritikk for at vi prioriterer barnehage for høyt.
Ville fjernet muligheten til å utjevne sosiale forskjeller
Kristina Konradsen påpeker at det varierer hvor mye kommunene bruker på barnehage, og dermed varierer det også hva de private barnehagene får i tilskudd. Dette er ikke barnehagene alene om. Forskjellene er like store eller større når vi ser på hva kommunene gir i tilskudd i skolen, skolefritidsordningen og eldreomsorgen.
Jeg skjønner godt at Konradsen og andre kan mene at forskjellene i tilskudd er urettferdig, men jeg vet ikke om en statlig tilskuddssats er spesielt mye mer rettferdig. Variasjonen i tilskudd henger tett sammen med at kommunene har ulikt nivå på skatteinntektene, ulik demografi og ulik geografi. I tillegg har vi lokale folkevalgte som gjør ulike lokalpolitiske prioriteringer.
Hadde vi gitt akkurat det samme beløpet per barnehageplass i hele landet, ville vi ikke bare svekket lokaldemokratiet. Vi ville også fjernet muligheten til å utjevne sosiale forskjeller, til å gi ekstra ressurser til barna med de største behovene, til å bruke litt ekstra penger på barnehager i levekårsutsatte områder og til å opprettholde barnehager i distriktene. Det er ikke en sjanse vi bør ta. Regjeringen plan er i stedet å sikre god grunnfinansiering av alle barnehager, samtidig som vi gir ekstra ressurser til barn og barnehager som av ulike årsaker har ekstra behov.