DEBATT
Mats-Kristian Stokke Presterud er daglig leder i Kidsa Sandgotna, og engasjerer seg i spørsmålet om bemanning i barnehagene.
Illustrasjonsfoto: Getty images/privat
– Kunnskapsministeren virker ikke å bry seg om at stadig færre vil bli barnehagelærer
I statsbudsjettet prioriterer kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap) midler til redusert makspris og etter- og videreutdanning, men kunnskapsministeren virker ikke å bry seg nevneverdig om at færre og færre ikke lengre ønsker å arbeide som barnehagelærer.
- Dette er et innsendt bidrag, og gir uttrykk for skribentens meninger og holdninger. Vil du delta i debatten? Send gjerne inn innlegg hit.
Jeg er kritisk til at kunnskapsministeren ikke virker å ta innover seg at antall søkere til barnehagelærerutdanningen er redusert med 25,6 prosent sammenlignet med fjoråret. At én av tre barnehagelærere de siste 10 årene har forlatt yrket eller at 3 av 10 barnehager mangler barnehagelærere.
Ikke råd til å gamble
Det vi vet om kvalitet i barnehagen er at en ikke kan sikre eller skape høy kvalitet uten tilstrekkelig med barnehagelærere. Vi har ikke råd til å gamble på kvaliteten til små barns kognitive utvikling og læring. For at barnehager skal ha forutsetninger til å oppfylle arbeidet om å ivareta barnas behov for omsorg og lek og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling, så må politikere ta tak i sektorens faktiske problemer.
Hva er hensikten med å styrke etter- og videreutdanning når problemet kan tyde på at flere og flere barnehagelærere ikke lengre ser på yrket sitt som attraktivt? Kan årsaken være at utdanningsinstitusjonene våre ikke lengre er gode nok? For i hvilken grad er en nyutdannet barnehagelærer egentlig rustet til å håndtere de utfordringene de møter i barnehagehverdagen?
Økt bemanning har barnehagesektoren ropt etter i årevis, men kanskje budskapet har blitt forurenset på sin vei.
Budskapet handler om tid. Tiden til å drive bærekraftig pedagogikk. Tid til å møte enkeltbarns behov for omsorg, lek, læring og danning. Tid til å skape en inkluderende barnehage som bidrar til sosial utjevning. Tid til å skape og å bidra til situasjoner hvor barn møter andre og å støtte barnet i hvordan forholde seg til andre menneskers følelser og intensjoner.
I en FAFO-rapport fra 2012 om tidstyver pekes det på at det er ikke mulig for en arbeidstaker eller virksomhet til å eliminere tidstyvene alene. Funnene i rapporten pekte på at bemanningssituasjonen i barnehagene er nøkkelen til å forstå forholdet mellom ressursutnyttelse og kvalitet i barnehagen. Personalressurser knyttet til omorganisering av drift, undersøke om vikar kan skaffes, ta kontakt med vikarbyrå og opplæring av vikarer nevnes som en betydelig tidstyv. I tillegg nevnes den 16 dager lange arbeidsgiver perioden som belastende.
Høyt sykefravær er et vedvarende problem hos barnehager og ifølge organisasjonspsykolog Benedicte Emilie Langseth-Eide er ikke dette et problem som vil løse seg etter at pandemien er over.
Må ha fornøyde foreldre
Barnehagesektoren har gjennomgått omfattende endringer hvor en på relativt kort tid har beveget seg fra at en barnehageplass var et gode forbeholdt få til å bli det desidert største og viktigste velferdsløftet for småbarnsfamiliene. Barnehagen er nå blitt en tjeneste som går med overkapasitet, hvor det er konkurranse og foreldre har valgfrihet. Makten de ansatte før hadde ved at de kunne stenge inngangsdøren under frokost og forvente at foreldrene venter utenfor til måltidet er ferdig, er over.
Om foreldrene ikke er fornøyd, så kan de i dag velge et annet alternativ.
Regjeringen ønsker systematisk å forskjellsbehandle barnehager hvor eierform er kriteriet. Brenna peker blant annet på at det ikke lenger skal lønne seg for barnehager som er en del av et fellesskap, hun mener at barnehager bør være enkeltstående og stå alene.
For meg blir slike utsagn historieløse – barnehagesektoren bestod jo nettopp av en stor mengde enkeltstående barnehageeiere. Som søkte sammen til et fellesskap fordi det ga fordeler som kunnskapsdeling, kvalitetssikring og et verdifullt samarbeid ga nye muligheter. Med dette kom muligheter til å ansette fagansatte, som igjen kunne bidra med høyere kvalitet i barnehagene. Det ga barnehageansatte grunnlag for å bygge broer – fra teori til praksis – fra barnehage til barnehage, som igjen bidro til å utligne kvalitetsforskjeller.
Barnehageeiere, uavhengig av om de er kommunale eller ikke kommunale, trenger nok tilskudd til å kunne satse på kvalitet, utvikle god barnehage, bygninger må vedlikeholdes og utvikles, ansatte må videreutdannes og kurses, det bør utvikles nye systemer for kvalitetssikring og politikerne må vise vilje og evne til å satse.
