Sykefravær i barnehagen: – Blir en skvis mellom krav og bemanning

– At man ikke har gjort noe med bemanningssituasjonen i barnehagene er for meg en gåte. Det man driver med nå, er brannslukking.

Organisasjonspsykolog Benedicte Emilie Langseth-Eide har nylig gått fra rollen som forsker ved Universitetet i Tromsø til å jobbe med organisasjonspsykologi i sitt eget firma.

– Jeg har lenge jobbet med temaet opp mot ulike organisasjoner, der jeg har hatt mulighet til å omsette forskningen til praksis. Jeg har tro på at hvis vi jobber kunnskapsbasert har vi større sannsynlighet for å kunne løse gåten knyttet til det høye sykefraværet vi har her i Norge.

For: Norge ligger på topp blant OECD-landene når det gjelder sykefravær. Og: Mens det legemeldte sykefraværet generelt blant yrkesaktive i Norge er på 4,3 prosent, er andelen sju prosent blant barnehageansatte, ifølge tall fra NAV (2019). Det tilsvarer 1,6 millioner tapte dagsverk årlig, og koster arbeidsgiver og NAV anslagsvis 2,7 milliarder kroner i året, ifølge KS (barnehagemonitor.no).

– Norge har en av de mest sjenerøse sykeordningene i verden, og sammenligner vi oss med land som har like ordninger som oss, som Nederland og Sveits, er det fortsatt slik at vi har mye høyere sykefravær. Jeg hadde lyst til å finne ut av hvorfor det er slik.

Langseth-Eide er utdannet klinisk psykolog, men skjønte tidlig at det var mer interessant å jobbe med organisasjonspsykologi enn ren terapi.

– Det å kunne gå inn og bidra på arbeidsplassen, slik at flere fungerer og trives godt, oppleves veldig meningsfylt. Det ville jeg bli bedre på. Jeg ville ta en doktorgrad for å kunne forstå fagfeltet og de ulike tilnærmingene til fagfeltet enda bedre.

Komplekst tema

Hun disputerte for ph.d-graden i helsevitenskap med avhandlingen «Come Together: Promoting Work and Well-Being. A study in the framework of the JD-R model» 18. mars.

– Og nå har du funnet løsningen?

– Det er et veldig komplekst tema, og jeg skal ikke påstå å ha funnet nøkkelen. Men jeg kan bidra med noen puslespillbrikker som til nå ikke er forsket så mye på.

I doktorgradsarbeidet har hun undersøkt hva flere tusen ansatte ved universiteter, høyskoler og kommuner mener er viktig for at de skal trives, fungere bra og ha god helse på jobb.

Resultatet er tydelig: Et godt arbeidsmiljø gir engasjerte og friske medarbeidere.

– De virksomhetene som skårer høyt på arbeidsmiljø i forskningen min, har høyt jobbengasjement, god arbeidsrelatert helse og lavere sykefravær.

Samtidig: Hva som er et godt arbeidsmiljø og hvilke faktorer som oppleves som helsefremmende, vil variere mellom ulike arbeidsplasser, yrkesgrupper og individer.

For eksempel kan eiendomsmeglere se fordelen med et visst tidspress, mens sykepleiere opplever det som negativt. I noen miljøer er det å ha et element av konkurranse helt greit, mens hos andre er sosial samhandling avgjørende for at de skal fungere godt, sier hun til hjemmesiden til Uit, som omtalte avhandlingen tidligere i vinter.

Mestring og mening

– Hva med barnehageansatte?

– Generelt kan man si at mange av de samme faktorene gjelder nesten uansett, men de kommer til uttrykk på ulike måter. Dette med å oppleve mestring, å finne mening i arbeidsoppgavene, og å ha tilstrekkelige ressurser til å kunne løse oppgavene er viktig uansett, sier hun, og legger til at hun med ressurser i denne sammenhengen ikke nødvendigvis snakker om penger, men også blant annet tilstrekkelig personale og kompetanse.

Et av funnene i studien er at engasjement spiller en viktig rolle for jobbhelsen og er avgjørende for om det å jobbe mye, oppleves som belastende eller ikke.

– Barnehageansatte skårer for eksempel høyt på å oppleve arbeidsoppgavene som meningsfylte, og de er villige til å gå langt for barnas beste. Noe vi har sett veldig tydelig under pandemien.

Det å finne kollegialt fellesskap, å ha noen å lene seg på og å kunne løse oppgaver sammen er også viktig - kanskje særlig på en arbeidsplass som barnehagen, der oppgavene som skal løses står i kø gjennom hele arbeidsdagen.

– Noe som også ble tydelig i pandemien. Med inndelingen i kohorter ble mye av dette strippet bort.

En annen viktig faktor for godt arbeidsmiljø er å ha nok kompetanse til å kunne løse arbeidsoppgavene.

– Der kan man nok stille spørsmål om, når man stadig får nye krav, om man også samtidig får mulighet til å tilegne seg den kompetansen som trengs.

Ikke nok ressurser

Hun peker på at med høyt sykefravær i barnehagene har man i tillegg til et strukturelt problem i tillegg en lang rekke krav.

– Mitt inntrykk er at det ikke tilføres tilstrekkelig ressurser, og da blir det en skvis mellom krav og bemanning. Da må man først gjøre noe med det strukturelle; som rett og slett handler om å få på plass nok folk. Samtidig er det ikke én løsning som vil passe for alle barnehager. Hvordan man skal jobbe med problematikken i den enkelte barnehage vil man først se når man finner ut hvor skoen trykker. Å skape et godt arbeidsmiljø krever også omfattende og systematisk arbeid over tid.

I arbeidet med avhandlingen har hun studert flere studier om barnehager.

– Det er interessant når man ser på studier av barnehager som kommer godt ut og har lavt sykefravær. Blant annet barnehager som har satset på trepartssamarbeidet, noe som kan fungere. Men også det å satse tungt på det kollegiale fellesskapet, fordi man står overfor så mange umiddelbare situasjoner som skal løses. Det å bygge relasjoner på jobb er viktig over alt, men kanskje spesielt der man må løse oppgaver i samarbeid. Når man da står i en situasjon der man kommer på jobb og nesten ikke vet hvem man skal jobbe sammen med, fordi man har så høyt fravær og så mange ulike vikarer, sier det seg selv at det blir vanskelig å bygge relasjoner.

Langseth-Eide påpeker at det er forsket mye på ulike årsaker til sykefravær, som for eksempel stress. Uten at fraværet går ned av den grunn.

– Historisk har innsatsen i hovedsak hatt fokus på helseforebyggende arbeid, som å redusere stress. Og det er selvsagt viktig, men vi har samtidig ikke lyktes å få ned sykefraværet i noen særlig grad. Det er satset veldig mye på dette, gjennom en lang rekke ulike reformer og tiltak, sier hun, og legger til at hun tror løsningen ligger i å dreie fokus fra å få folk i jobb til å handle om hva vi gjør når folk er på jobb.

– I stedet for å sende ansatte på stressmestringskurs er det kanskje mer hensiktsmessig å finne ut hva som ligger bak stresset. Ved å fokusere så sterkt på å fjerne belastning og stress tilfører man ikke noe positivt, man bare fjerner eller reduserer noe negativt.

Hun forteller at resultatene fra avhandlingen peker på at det er på tide å vri innsatsen fra helseforebyggende tiltak til helsefremmende arbeid.

– Det er gjort mindre forskning på hva som gjør at virksomheter lykkes, sier hun, og viser blant annet til Faktabok om arbeidsmiljø og helse som Statens arbeidsmiljøinstitutt gir ut annet hvert år.

– Mens «helseforebyggende tiltak» var nevnt hele 84 ganger i 2021, var begrepet «helsefremmende» nevnt bare to ganger.

I tillegg til stressmestringskurs, har mange bedrifter innført tiltak der intensjonen er god, men har ikke effekt på arbeidet. På gruppenivå treffer det ikke, sier hun, og viser for eksempel til arbeidsplasser som subsidierer trening eller lar ansatte trene i arbeidstiden.

– Undersøkelser viser at de som benytter seg at disse tiltakene, er de som ville ha trent likevel. Med andre ord, dette er tiltak som koster penger og som rettes mot den friskeste delen av arbeidsstokken.

Hun legger til at et godt arbeidsmiljø ikke må forveksles med et godt sosialt miljø.

– Det sosiale spiller en rolle, men et godt arbeidsmiljø handler om arbeidsoppgavene, det vil si hvordan de ansatte er rigget for å utføre oppgavene og om de opplever mestring.

– Ikke bare et korona-problem

Langseth-Eide har selv barn i barnehage, og har dermed sett på nært hold hvordan sykefraværet har påvirket arbeidshverdagen. Spesielt nå, etter en lang periode der pandemien har tæret på de ansatte.

– Samtidig er det viktig at man ikke tenker at sykefraværet utelukkende har sammenheng med korona. Problematikken er blitt ytterligere belyst, men samtidig vet vi at høyt sykefravær i barnehagene er et problem som har vedvart over tid - og som nå er blitt forsterket. Det er ikke et problem som vil løse seg selv etter at pandemien er over.

Hun sier konsekvensene har vist seg sterkere nettopp i barnehagene, fordi de ansatte har stått i det over lang tid.

– Helt fra barnehagene ble stengt, til de ansatte ble nødt til å jobbe adskilt med kohortinndelingen, til det vi ser nå, med ekstra høyt fravær og mangel på vikarer. Det kommer til å påvirke arbeidsmiljøet. Forskningen på konsekvensene av pandemien er fersk, men det vi har sett til nå viser at det har vært veldig krevende, sier hun.

Samtidig understreker hun at hennes egen barnehage har gjort en strålende innsats.

– Men de står i den samme situasjonen som mange andre: De får ikke tak i vikarer. Det å ha korttidsvikarer er heller ikke heldig, verken for de ansatte eller barna. Bemanningssituasjonen ser kanskje grei ut på papiret, men i virkeligheten fungerer det helt annerledes.

Da den nye IA-avtalen ble inngått i 2019, ble det samtidig bestemt at barnehage er en av sektorene som skal prioriteres spesielt i arbeidet med å få ned sykefraværet. Arbeidet med bransjeprogram barnehage startet høsten 2019, og resulterte blant annet i verktøyene Arbeidsmiljøhjelpen og En bra dag på jobb.

– Som med andre programmer tenker jeg at intensjonen er god, men kanskje hadde det vært mer hensiktsmessig å bruke de pengene på andre tiltak. Samtidig er det vanskelig å si, fordi verktøyene er ganske nye.