Styrket bemanning i barnehagene: – Nå vil vi se på hva flere hender faktisk vil føre til

Nå vil regjeringen endre regelverket slik at kommunene kan holde dyre enkeltbarnehager utenfor når tilskuddet til de private barnehagene skal beregnes.

I dag er det flere kommuner som ønsker å bevilge ekstra penger til enkeltbarnehager, for eksempel til bedre bemanning og økt kompetanse i barnehager i levekårsutsatte områder. Men den borgerlige regjeringen fjernet muligheten for å la kommuner holde de dyreste barnehagene utenom tilskuddsgrunnlaget. Dagens regelverk gjør det dermed ekstra dyrt og vanskelig å gi ekstra penger til barnehager i levekårsutsatte områder, var noe av begrunnelsen da forslaget ble lagt fram i mai. I juni ble forslaget sendt til høring. Høringsfristen går ut torsdag denne uken, 13. oktober.

– Kjempeskummelt

To dager før fristen går ut er det kommet inn 245 svar, blant annet på spørsmålene: Støtter du forslaget om at kommunen kan holde barnehager som har 20 prosent høyere driftsutgifter enn gjennomsnittet utenfor tilskuddsgrunnlaget? Og: Støtter du forslaget om at kommunen også kan holde barnehager som har driftsutgifter som de private barnehagene ikke har utenfor tilskuddsgrunnlaget?

Et av svarene er fra PBL Lillehammer, som sier blankt nei.

Fordi: Det bryter med likebehandlingsprinsippet og det minsker mangfoldet av ulike barnehager. PBL Lillehammer har 15 barnehager med forskjellig driftsform. Vi ser at våre små enkeltstående barnehager vil være de som rammes hardest av dette, står det i svaret.

– Det er kjempeskummelt. Det er hard kamp om pengene over alt i kommunene, ikke bare i barnehagesektoren. Går dette forslaget gjennom tror jeg det vil gjøre det enklere for kommunene å spare penger, noe som igjen vil gjøre tilskuddssatsene lavere, og at det blir enda tøffere å drive privat barnehage.

Tove-Merete Åsegg Simensen er styrer i Steinrøysa barnehage, som driftes som en ideell stiftelse. Hun frykter dårligere kår for private barnehager generelt, men de små og ideelle barnehagene spesielt.

– Penger barnehagene i dag kunne brukt på å ta inn vikarer, må brukes på høye strømregninger eller andre ting som blir stadig dyrere. Det blir det for kommunene også. Jeg er redd dette vil bli en gyllen mulighet til å spare.

Simensen er også nestleder i PBL Lillehammer, som den siste tiden har jobbet med å påvirke partiprogrammene inn mot kommunevalget neste år. Blant annet for å synliggjøre at styrket bemanning vil påvirke kvaliteten i barnehagene til det bedre.

– Bakgrunnen for at vi gjør det, er at vi ønsker bedre vilkår for barnehagene, uavhengig av om de er private eller kommunale. Det krever at politikerne ser betydningen av å ha gode barnehager.

– Hvorfor er nettopp styrket bemanning et så viktig tema?

– Skal man ha mulighet til å se alle barna, og møte behovene til både barnegruppen og enkeltbarn, trenger vi nok folk. Det er en kjensgjerning at grunnbemanningen ikke er tilstrekkelig gjennom hele dagen. Selv om bemanningsnormen ser bra ut på papiret, er virkeligheten slik at vi er færre folk enn vi skal være nesten alltid, sier Simensen, og fortsetter:

– Hadde man styrket grunnbemanningen ville det for eksempel vært mye enklere med tidlig innsats. Da kunne vi vært der fra dag en.

I forlengelsen av at statsbudsjettet ble presentert før helga, la kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap) fram en revidert versjon av strategien «Kompetanse for fremtidens barnehage» mandag. Hun vil blant annet bruke 120 millioner kroner på å opprette 630 nye videreutdanningsplasser.

– Jeg blir litt matt av regjeringens prioriteringer. Det er selvsagt bra at det satses på økt kompetanse i barnehagene, men det er så utrolig mye god kompetanse i sektoren som man rett og slett ikke får brukt, fordi man er for få og ikke har tid. Jeg skulle ønske politikerne kunne innse at vi trenger flere hender. Men vi får starte med å jobbe for å påvirke lokalpolitikerne, og se om vi får gjort noe for å synliggjøre hvor viktig det er.

Ønsker å teste ut i Skien

Om styrket bemanning kan ha noe å si for kvaliteten i barnehagene, er noe som skal undersøkes i flere kommuner.

Som Skien:

På sist møte i oppvekstutvalget i Skien kommune vedtok politikerne, etter at forslaget ble lagt fram av Ap, Sv, V, Krf og MDG, å velge ut to kommunale og to private barnehager til et forsøksprosjekt med økt bemanning. «Målet er at økt bemanning skal gi lavere utgifter til vikarbruk, mer stabilitet, tettere oppfølging av barna og dermed økt kvalitet», står det blant annet i saksframstillingen.

Roger Hegland (Ap) leder utvalg for oppvekst i Skien kommune, og var den som la fram forslaget. Han forteller at bakgrunnen for ønsket om å teste ut økt bemanning bunner i tilbakemeldinger over tid fra ansatte, foreldre og fagforeninger.

– Det har vært en diskusjon gjennom mange år, både med Fagforbundet, Utdanningsforbundet, foreldre og barnehagene - og også politisk. Det handler om at bemanningsnormen ikke er tilstrekkelig, og at det blir en kamp om hendene. Når man får sykdom, slår det veldig ut, og barnehagene blir veldig sårbare. Nå vil vi se på hva flere hender faktisk vil føre til, sier Hegland til barnehage.no.

Han forteller at sykefraværet i barnehagesektoren tradisjonelt har ligget et sted mellom 10 og 12 prosent, men at det i likhet med de fleste steder i landet fikk en topp i kjølvannet av pandemien.

– Når den totale slitasjen blir stor, blir det en dårlig sirkel. Dette prosjektet kan ha en effekt på den totale belastningen, noe som igjen kan bidra til at folk står lenger i jobben.

Vil ha ned vikarutgiftene

I saksutredningen framgår det også at oppvekstutvalget ønsker at lavere utgifter til vikarer skal inngå i finansieringen av forsøksprosjektet.

I en sak i Klassekampen nylig kommer det fram at norske kommuner i 2021 brukte 782 millioner kroner på innleide vikarer til barnehager og SFO, ifølge tall fra Kommunal Rapports leverandørdatabase.

– Høyt sykefravær betyr også mye penger ut på vikarer. Nå vil vi se på hva flere hender kan bidra til. Kan man rokere mer internt, og løse personalbehovet mer smidig? Noe av bakgrunnen ligger også i ønsket om å få til flere hele stillinger, noe som igjen vil påvirke kvaliteten i barnehagene, sier Roger Hegland.

Han er samtidig klar på at det vil koste.

I disse dager utredes saken administrativt, og skal behandles i oppvekstutvalget 27. oktober, deretter formannskapet og bystyret. Hegland håper forsøksordningen vil få politisk flertall slik at det kan starte opp ved nytt barnehageår i august 2023.

– Jeg tror vi må se på hva vi får igjen på lengre sikt. At dette ikke handler om minuser, men at vi får mange plusser igjen på et senere tidspunkt. Men jeg ser samtidig at det blir veldig dyrt å ha en generell styrking av bemanningen i alle barnehagene. Derfor blir kunnskapen vi får ut av prosjektet særdeles viktig, slik at vi kan ta utgangspunkt i det.

Skal inkludere alle

I innstillingen vises det til lignende forsøk i Stavanger, Bergen og Tønsberg. Bergen har for eksempel satt av 4,5 millioner i barnehageåret 2022/2023, står det i saksutredningen.

Men en ting skiller Skien fra mange andre kommuner: At de velger å kjøre satsingen parallelt i to kommunale og to private barnehager. I dag ligger kommunen litt under snittet når det kommer til tilskudd til de private barnehagene.

– Vi har en 60/40 prosent fordeling av private og kommunale barnehager i kommunen. At vi velger å gjøre det på denne måten, handler om hvordan landskapet ser ut, med en overvekt av private barnehager. Samtidig ser vi ikke på dette som et rent kommunalt prosjekt, men et prosjekt som skal inkludere alle. Hvordan detaljene i det vil se ut til slutt, tør jeg ikke å si.

– Regjeringens forslag om å endre reglene slik at kommunene skal få bedre mulighet til å satse på egne barnehager: Hva tenker du om det?

– Dette er et prosjekt uavhengig av høringen og den pågående diskusjonen. Vi har hatt en dialog og et ønske om å få dette til i mange år, og så har diskusjonen om tilskuddsberegningen kommet litt på siden. Men vi får en oversikt over hele bildet, også hvordan dette vil påvirke tilskuddsnivået, i slutten av oktober.

Hegland understreker at dette i utgangspunktet handler om et bedre tilbud til barna.

– Vi vet at høyt sykefravær påvirker kvaliteten, men trenger mer kunnskap og erfaringer. Nå ser vi fram til å få satt dette i verk, og tror et slikt prøveprosjekt vil kunne gi verdifulle erfaringer i forhold til betydningen for kvaliteten i barnehagene.

Forsker på økt bemanning

Senter for barnehageforskning (SEBUTI) ved USN er akkurat nå omtrent halvveis i et forskningsprosjekt støttet av Utdanningsforbundet på økt bemanning i barnehagene i Tønsberg kommune. Der ble forsøk på økt grunnbemanning i tre barnehager vedtatt gjennomført i barnehageåret 2021/22, og bemanningen ble styrket med en pedagog og en assistent i hver av barnehagene. Det ble senere vedtatt å utvide prosjektet med ett år, og det skal etter planen avsluttes sommeren 2023.

Noen av de foreløpige resultatene skal presenteres under Styrerkonferansen i Oslo i begynnelsen av november. Enn så lenge er bare deler av prosjektet analysert, forteller SEBUTI-leder Karin Hognestad.

– Vi er tidlig i prosjektet, men ser noen tendenser. Som at det blir mer handlingsrom for personalet til å tone seg inn på arbeidsoppgaver som oppstår der og da. Det kan handle om enkeltbarn som behøver støtte, eller man kan dele opp i mindre grupper. Det gir også mer rom for å bruke tid på foreldrene, sier Hognestad, og fortsetter:

– Det gjør også at det er blir lettere å stå i uforutsette situasjoner, når det er flere ansatte å fordele arbeidsoppgavene på. Og det betyr flere kjente fjes på avdelingen, noe som har betydning spesielt for de sårbare barna.

Til nå har prosjektet tilgjengelige resultater fra fokusgruppeintervju med barnehagelærerne. Det er også gjort gruppevise intervju med hele ansattegruppa, i tillegg til individuelle intervju med styrerne i de aktuelle barnehagene. Forskningen er finansiert av Utdanningsforbundet og USN, og er nå innvilget støtte for også neste år.

– Da skal vi gå videre med å se på praksis i barnehagehverdagen. Fra intervjuer med de ansatte skal vi bevege oss inn i barnehagene og se hvordan hverdagen er for barna.

Hognestad forteller at satsingen i Tønsberg har hatt et tydelig mål om å heve kvaliteten for barna i barnehagen. I en kort presentasjon av de foreløpige resultatene for kommunepolitikerne, står det blant annet:

Når det gjelder kvalitet i arbeid med barn erfarer barnehagelærerne at økt bemanning har bidratt til:

• I overgangene til- og innad i barnehagen ble barna raskt trygge og de viste tidlig at de trivdes på ny avdeling
• Barna fant tidlig lekekamerater
• Barna oppleves tryggere og takler bedre endringer i hverdagen. For eksempel ved sykdom i personalet vil det alltid være flere kjente ansatte igjen sammen med barna
• Økt rom for barns medvirkning; mer rom for å følge opp barns innspill og initiativ
• Barna får mer mulighet til å være i lek over tid og fullføre leken
• Det er mer lek på tvers av alder og kjønn
• Det er mer ro og tid på avdelingene, og personalet har tid til å lytte og samtale med barna

Også bedre tid til foreldresamarbeid og bedre muligheter for samarbeid med eksterne instanser trekkes fram som positivt fra barnehagelærernes side.

Mens når det gjelder barnehagelærernes ledelse av personal og ledelse av pedagogisk praksis erfarer de at økt bemanning blant annet har bidratt til større rom for å diskutere sammen med personalet og å se og verdsette hver enkelt ansatt. Det gir opplevelse av mindre stress, mer rom for å avlaste og hjelpe hverandre i og på tvers av avdelinger og større rom for spontanitet, og mulighet til å være i aktiviteter med barn over tid. Og: Opplevelse av større arbeidsglede og å kunne gjøre en bedre jobb.

Ser ikke spesielt på sykefraværet

Både i Skien og i flere andre prosjekter nevnes redusert sykefravær som noe av bakgrunnen for ønsket om å se på styrket bemanning som en løsning. Men det er ikke noe SEBUTI-prosjektet har gått grundig inn på.

– Det vi ser noen tegn til, er en tendens til følelsen av at man får gjort jobben på en bedre måte. At man får utretta mer av det man ønsker å få til i løpet av arbeidshverdagen. Uten at vi har sett konkret på sykefraværet, kan man jo tenke seg til at det fører til lavere belastning - som igjen kan ha en effekt på fraværet.

– Det er flere kommuner som nå tester ut styrket bemanning i barnehagene. Hva tenker du om det?

– Jeg tenker at det er veldig spennende, og noe som barnehagefeltet har etterspurt veldig, i mange år. Det er spesielt spennende at politikerne begynner å se at styrket bemanning kan gi en merverdi.

Hun understreker samtidig betydningen av å følge opp prøveprosjektene med grundig evaluering, eller forskning som i dette tilfellet.

– Vi har forskning som indikerer at flere ansatte ikke er en løsning i seg selv, men må følges opp bevisst og med en tanke om hva man vil oppnå. Det er nødvendig å få mer kunnskap fra barnehager der de har tatt det grepet, for også å kunne utnytte ressursen videre, sier Hognestad.

Følger Oslo-prosjektene

Også forsøket med styrket bemanning i regi av Oslo kommune er gjenstand for forskning. Der er FAFO i gang med følgeevaluering av to ulike forsøk/tiltak i noen utvalgte bydeler og barnehager. De to forsøksordningene er et forsøk med en ekstra ressurspedagog som startet i 2019 og et forsøk med økt grunnbemanning som starter høsten 2021. «Forsøkene er lagt til barnehager i særlig levekårsutsatte områder, og målet er å utjevne sosiale forskjeller gjennom å styrke barnehagetilbudet i disse områdene. Formålet med prosjektet er å frambringe et kunnskapsgrunnlag for videreutvikling av tiltakene og politikkutforming på feltet», står det om prosjektet.

I forrige uke vedtok regjeringen å bevilge ytterligere 45 millioner kroner til økt pedagogtetthet i levekårsutsatte områder, og skal bruke i alt 80 millioner kroner på dette i 2023. Dermed blir forskningen som gjøres i Oslo enda mer relevant.

Prosjektleder er FAFO-forsker Ragnhild Steen Jensen. Hun sier at forskerne er midt i evalueringen og ikke kan formidle noe om resultatene enn så lenge.

Men:

– I Oslo er forsøket lagt til levekårsutsatte områder. Det vil si områder med høy andel lavinntektsfamilier og høy andel fremmedspråklige. Foreløpig undersøker vi hvilke forventninger bydeler og barnehager har til forsøket, sier hun til Barnehage.no.

Trondheim: Vil teste ut i tre år

I Trondheim kommune ble det startet et forsøk med styrket bemanning i elleve kommunale barnehager for halvannet år siden. Nora Finseraas jobber som strategisk rådgiver innen oppvekst i Trondheim kommune, og forteller at prosjektet ble bestilt av politikerne, med mål om å se på om en topping av bemanningen har en effekt på sykefravær og arbeidsmiljø.

– Sykefraværet i de kommunale barnehagene er høyt, og de ønsket å se på om dette vil gi blant annet en reduksjon i vikarbruken, sier hun.

LES OGSÅ:

– Ryker barnehagene, frykter jeg det blir starten på en utvikling som gjør at folk forlater bygda

Fra april i fjor ble det ansatt 11 faste barne- og ungdomsarbeidere for å styrke bemanningen. Nå er prosjektet foreslått videreført i ytterligere halvannet år.

– Litt av bakgrunnen for det er at vi har gjort dette i en pågående pandemi, der belastningen på de ansatte har vært unormalt høy. Vi har også sett at prosjektet har gitt noen veldig spennende utslag som vi har lyst til å undersøke mer.

Finseraas forteller at satsingen ikke følges av forskning, men evalueres underveis. I prosjektperioden har de hatt tett dialog med andre kommuner, som blant andre Tønsberg.

– Hvilke erfaringer har dere gjort dere så langt?

– De ansatte gir tilbakemelding om bedre forutsigbarhet i arbeidshverdagen og mindre stress, og lederne melder at det har tatt bort mye uro fra deres arbeidshverdag. Vi har også hatt tett dialog med samarbeidsutvalgene i barnehagene, som uten tvil ønsker dette velkommen. Foreldrene ser en positiv effekt blant annet i dette med å møte kjente voksne i ytterkant av dagene, og opplever i det hele tatt å bli bedre ivaretatt.

Og ikke minst:

– Vi ser at sykefraværet har gått ned. Det er hovedfokuset i prosjektet, at det er de ansattes tilbakemeldinger som løftes.

Midtveisevalueringen skal legges fram når saken skal behandles politisk i forbindelse med budsjettbehandlingen nå i oktober.

– Vi har ikke hatt tid og kapasitet til å gå grundig inn i tallmaterialet, og et og et halvt år er kort tid. Barnehage er barnehage, og det er mye som skjer. Får vi prosjektperioden forlenget vil det gi oss et bedre grunnlag for å se effekten.

– At regjeringen nå vil endre regelverket slik at kommunene slipper å ta med slike satsinger i tilskuddsberegningen til private barnehager: Hva tror du det vil ha å si for muligheten og viljen til å gjennomføre slike tiltak i kommunene?

LES OGSÅ:

Glad for ekstra pedagogressurs, men kritisk til nye forslag

– Det er vanskelig å svare på, for jeg opplever at kvalitet og arbeidet vi gjør i barnehagene er noe vi gjør uavhengig av om de er privat eller kommunalt eid. Det blir heller ikke sett på som et problem at satsingen går inn i tilskuddsberegningen. Det er ikke det det handler om, sier Finseraas, før hun legger til:

– Men det er jo alltid en stadig avveiing hvor mye satsinger koster, uten at det har hatt hovedfokus i dette prosjektet. Her har det alltid handlet om innsats som går på barnehagekvalitet, og det er man som kommune opptatt av. Ungene selv vet jo ikke om de går i en privat eller kommunal barnehage.

Kommunens oppgave?

I statsbudsjettet for neste år kommer det tydelig fram at regjeringen vil fortsette satsingen på styrket bemanning i levekårsutsatte område. På spørsmål om hvordan man kan sikre at midlene kommer både kommunale og private barnehager til gode, svarer kunnskapsminister Tonje Brenna:

– Pengene fordeles ut fra befolkningen i kommunene. Jeg håper at kommunene jobber godt med alle barnehagene i sitt område, både kommunale og private, for barn er barn og det er ikke viktig om de går i en offentlig eller privat barnehage. Vi må sørge for at ressursene når frem til barna.

Nora Finseraas sier akkurat dette har vært et tema, ikke bare i Trondheim men også i andre kommuner de har hatt dialog med.

– Vi har hatt mange henvendelser fra andre kommuner, og en ting går igjen: Spørsmålet om dette egentlig er noe kommunene skal løse, eller om det er et statlig anliggende. Bemanning i barnehagene kommer uansett til å være et tema fram til vi får flere ansatte på plass.