10. oktober er verdensdagen for psykisk helse. I Eplehagen
Kanvas-barnehage i Oslo ble dagen markert med et stort smil og en kopp kaffe til
foreldrene ved porten fra klokken 7.
Senere på dagen ble det fellessamling med «Sprell i
jungelen», et opplegg der målet er å skape inkluderende leke- og språkmiljøer
med musikk og moro. På pauserommet var det quiz med premie for personalet, som også
fikk noen hyggelige overraskelser gjennom dagen.
– Å ta vare på vår psykiske helse er viktig både for den
enkelte og for samfunnet rundt oss. Vi som jobber i barnehage har en unik
mulighet til å styrke barns selvfølelse og robusthet, og bidra til å forebygge
psykiske utfordringer før de utvikler seg. Samtidig er det avgjørende at vi
også ivaretar barnehagepersonalets psykiske helse. Arbeidet med små barn er
meningsfullt, men kan også være krevende og derfor trenger de voksne støtte,
anerkjennelse og gode rammer for å kunne stå trygt i rollen sin, sier Lene
Hovdan.
Hun er daglig leder i barnehagen, og har i flere år også
tatt på seg oppdrag som gruppeleder og kursholder ved PIO-pårørendesenteret i
Oslo.
– Spesielt sårbare
En av Hovdans hjertesaker er at barn med psykisk sykdom i
nær familie skal få den støtten de trenger i hverdagen:
– Mange barn som vokser opp som pårørende til foreldre med
psykiske lidelser klarer seg bra. Samtidig viser forskning at denne
gruppen kan leve med flere bekymringer og ha høyere risiko for å utvikle psykiske,
sosiale eller atferdsmessige problemer. De er også i større risiko for å
oppleve konfliktfylte familiesamspill, dårligere foreldrefungering og i verste
fall omsorgssvikt, sier hun.
Små barn er spesielt sårbare når alvorlig sykdom eller
kriser rammer familien, påpeker Hovdan.
– Vanskelige perioder oppstår i alle familier og er en
del av livet. De fleste slike perioder er kortvarige, men når belastningen blir
langvarig eller kronisk, øker risikoen for at barn blir negativt påvirket, sier
hun.
– Det kan for eksempel føre til utfordringer med å knytte
vennskap. Eller plager som vondt i magen, konsentrasjonsvansker eller
søvnproblemer. Noen barn kan isolere seg, mens andre kan være utagerende.
Økt empati kan også være en konsekvens, ifølge Hovdan:
– Barn som er pårørende har ofte en
veldig stor evne til å ta seg av andre. De tar gjerne større ansvar hjemme enn
det som er vanlig for alderen, for eksempel at de rydder og vasker huset. Og de
kan ofte bruke mye krefter på å oppmuntre den som er syk, for eksempel på å
gjøre en forelder som lider av depresjon glad.
– Det er heller ikke uvanlig at disse barn demper sine egne behov, legger hun til.
Har utviklet støttemateriell
Hovdan leies i perioder inn av PIO-senteret for å lede
samtalegrupper for voksne pårørende. Hun har også vært med på å holde
mestringskurs for denne gruppen.
– På grunn av min barnehagebakgrunn har jeg også alltid
hatt et stort fokus på barn og har vært veldig nysgjerrig på hvordan man best
mulig ivaretar barn som er pårørende.
– I samtalegrupper for personer som har vokst opp med
psykisk syke foreldre, har jeg sett hvordan det å leve et liv som pårørende kan
bringe med seg utfordringer inn i voksenlivet, forteller hun.
Selv om det er helsepersonell som har et lovfestet ansvar
for å ivareta barns behov for informasjon og oppfølging når en forelder eller
et søsken rammes av psykisk sykdom, bør også barnehageansatte ha kunnskap om
hvordan de kan støtte barn i slike situasjoner, mener Hovdan.
I 2024 fikk hun innvilget støtte fra PIO-senterets
Sjur-fond til å lage et foredrag om barnehagens rolle når mor eller far er
psykisk syk eller har en ruslidelse.
Senere har hun også utviklet fagheftene «Slik påvirkes
barn som er pårørende» og «Slik snakker du med barn som er pårørende», samt
samtalekort med samme tema – som foreldre, helsepersonell og ansatte i
barnehage og skole kan ta i bruk.
– Helsepersonell opplever gjerne at de ikke har nok
kompetanse på hvordan man snakker med barn. Mens ansatte i barnehage og skole
har mye kompetanse på dette området, men kanskje ikke så mye kompetanse når det
gjelder psykiske lidelser og rus, sier Hovdan.
Mange av landets kommuner, flere store sykehus og en del
barnehager og skoler bruker nå materiellet hun har utviklet.
– Kompleks situasjon
– Hvordan kan barnehagehageansatte støtte
barn som er i en pårørendesituasjon?
– Det er viktig at man har kunnskap om hvordan barn kan bli
påvirket av å være pårørende, og er klar over at det ofte er en kompleks
familiesituasjon. For selv om barnet kan ha én forelder som er frisk og én
forelder som er syk, så kan den friske forelderen også streve og man kan derfor
ha redusert foreldrefunksjon.
Å være pårørende er krevende for både barn og voksne,
minner Hovdan om.
– Den andre forelderen vil kanskje stå i et spenn mellom
den som er syk og barnet, og oppleve at det blir vanskelig å ivareta begge
parter like godt. Kanskje føler man også på et press fra jobben. Man står ofte
i et stort krysspress, og man setter kanskje egne behov til side for å hjelpe
alle andre. Det kan man bli utslitt av, sier hun.
– Det er ofte mye skam knyttet til psykiske lidelser, som
kan gjøre at det er vanskelig å snakke åpent om det. Jeg pleier derfor å sette
av litt tid på foreldremøter til å snakke om psykisk helse, for å ufarliggjøre
temaet, der jeg også beskriver hvordan barnehagen kan støtte familiene om de
skulle havne i en slik situasjon.
Forutsigbarhet
I vanskelige perioder er det viktig at barn har faste
rutiner å forholde seg til, påpeker Hovdan.
– Det er ofte forutsigbarheten som forsvinner når det er
sykdom i familien. Da er det viktig at barnehagen opprettholder gode rutiner og
rammer som gir barnet trygghet. Her blir godt foreldresamarbeid avgjørende. Har
barnet for eksempel behov for å bli levert i barnehagen til samme klokkeslett
hver dag? Kanskje trenger foreldrene ekstra påminnelser ved turdager og
lignende?
– Å skulle huske på sånne endringer i ukestrukturen kan
være krevende når man står midt i en sykdoms- og pårørendesituasjon. Og det kan
være med på å bygge oppunder følelsen av å ikke strekke til hvis man kommer i
barnehagen og ikke har husket turdag eller sommerfest. Kanskje kan barnehagen
sende en ekstra SMS dagen før, som en påminnelse? Det kan virke avlastende,
sier Hovdan.
Tett oppfølging av barnet over tid, er også viktig
understreker hun.
– Barnet kan for eksempel trenger at en ansatt er ekstra
tilgjengelig for dem i de tyngste periodene. Når det er mye som skjer hjemme er
det fint å ha en person i barnehagen – en primærkontakt – som står deg nær.
Gir næring til fantasien
I multisenterstudien Barn
som pårørende fra 2015 ble foreldre spurt om hvilken hjelp
de ønsket at barna deres skulle få når en av barnets nærmeste omsorgpersoner er
syk. Da sto nettopp ekstra hjelp fra barnets lærere eller barnehageansatte øverst
på manges ønskeliste, opplyser Hovdan.
I den samme studien rapporterte barn (8-18 år) av psykisk
syke foreldre lavere livskvalitet enn befolkningen ellers, mens foreldrene trodde
at barnas livskvalitet var bedre enn barna selv beskrev.
Det viser at vi ikke nødvendigvis forstår hvordan barn
egentlig har det, mener barnehagelederen.
– En av utfordringene er at vi voksne ofte identifiserer
oss med andre voksne: Voksne snakker med voksne uten å involvere barna.
Studien fant at barn og ungdom har behov for å snakke om
sin situasjon, men at mange ikke får tilstrekkelig informasjon til å forstå sin
forelders sykdom og konsekvensene av den.
Hovdan mener at åpenhet og alderstilpasset informasjon er
viktig:
– Mange foreldre – og andre voksne rundt barnet – tenker
nok at de ikke vil gjøre barnet bekymret, og forsøker derfor å skjerme det for
informasjon. Da gir man barnets fantasi rom til å danne sin egen forståelse av
det som skjer, og det er ofte mye skumlere enn det som faktisk er tilfellet,
sier hun.
– Barn er sensitive for endringer. De får med seg
bekymrede ansiktsuttrykk eller at mamma og pappa snakker alvorlig på kvelden
når de har lagt seg. Noe av det aller viktigste er derfor at barn får ta del i
det som skjer. Det må være lov å snakke om det og stille spørsmål.
Samarbeid på tvers
Hovdan mener man kan bli enda bedre på å dele kunnskap på
tvers av profesjoner som møter barn i vanskelige situasjoner.
– Vi har litt ulike kompetanser, og jeg tror vi kan dra
mye nytte av hverandre hvis vi er klar over mulighetene i de ulike profesjonene
rundt barna.
– Jeg mener også vi bør ta begrepet pårørende mer i bruk i
barnehagene. Det brukes oftest i helsesektoren, men ikke så ofte i
barnehagesektoren. Det er en viktig forskjell på å være barn til pappa og å
være pårørende til pappa. Når barn lever med foreldre som strever, er de mer
enn bare barn. De er pårørende. Det kan gi dem ansvar, belastning og bekymring,
noe vi må møte med støtte, forståelse og tilpasset omsorg, avslutter Hovdan.
