KRONIKK

Psykisk helse starter med å bli sett og hørt
Den 10. oktober markeres Verdensdagen for psykisk helse. Denne dagen vil jeg bruke til å løfte frem en sammenheng som ofte blir oversett: Språkutfordringer og psykisk helse, skriver Eli Steinum.
- Dette er et innsendt bidrag, og gir uttrykk for skribentens meninger og holdninger. Vil du delta i debatten? Send gjerne inn innlegg hit.
«Det koster å reparere det som kunne vært forebygget.»
Dette sitatet fra min egen bok Se meg – snakk med meg rommer mye av min erfaring med å vokse opp med sterk hørselsnedsettelse. Hørselstapet preget hele oppveksten, og i mange situasjoner ble kommunikasjon en kamp. Følelsen av å være på utsiden, selv når jeg sto midt i fellesskapet, ble en vanskelig del av hverdagen.
Forskning viser at jeg ikke er alene. I Norge anslås det at 10-15 prosent av barn har forsinket språkutvikling eller språkvansker (Dysleksi Norge). Mange av dem opplever senere både læringsutfordringer og psykiske belastninger. Barn og unge med språkvansker rapporterer oftere om ensomhet, angst og depressive symptomer. Når vi samtidig vet at hele 44 prosent av norske tenåringsjenter sliter med stress og tunge tanker (Ungdata 2022), sier det seg selv at språklige barrierer kan gjøre situasjonen enda tyngre.
«Det var ikke bare hørselen jeg mistet – jeg mistet tryggheten i hvem jeg var.»
Språk er ikke bare ord. Språk er identitet. Det er gjennom språk vi får forklart hvem vi er, hvordan vi har det, og hva vi drømmer om. Når ordene ikke strekker til, vokser avstanden til andre. Fellesskapet føles lengre unna. Med språket vårt oppnår vi en følelse av å høre til. Det er krevende å bruke så mye energi på å late som man forstår, når man egentlig ikke gjør det.
«Språk er nøkkelen til å høre til, til å kunne dele følelser, drømmer og bekymringer.»
Utenforskap er en av de største risikofaktorene for psykisk uhelse. Når barn ikke får det språket de trenger, risikerer vi at de mister noe mye større enn ord, nemlig muligheten til å delta, til å høre til, og ikke minst til livsmestring.
Derfor er tidlig innsats avgjørende. Jeg vet hvor mye det betydde for meg. Uten tidlig innsats hadde jeg ikke hatt de ferdighetene jeg har i dag, verken kognitivt eller sosialt. Jeg fikk god tilrettelegging gjennom døvebarnehage og spesialskole for barn med hørselsnedsettelse. Jeg fikk verktøyene jeg trengte – og opplevde glede, fellesskap og mestring.
La oss bruke Verdensdagen for psykisk helse til å sette lys på at forebygging handler om mer enn å tilby behandling når krisen først er der. Samfunnet må jobbe mer helhetlig og preventivt. Det handler om å bygge bro inn til fellesskapet, også for de som strever med å finne ordene.
Psykisk helse starter med å bli sett og hørt. På denne dagen ønsker jeg å minne oss alle om å se dem som sliter med å delta i fellesskapet på grunn av språk- og kommunikasjonsbarrierer. Først da kan vi bygge et samfunn der forebygging veier like tungt som reparasjon.
«Det koster å reparere det som kunne vært forebygget.»