– Boltreleken har vi selvfølgelig et ansvar for. Men vi klarer å vise mye mer nå, syns jeg

Det er høst i Trøndelag. Nedbør, og ganske så vått i gresset. På sletta står en gjeng menn i halvsirkel rundt en kar som i klesdrakten skiller seg fra de andre.

Det er Lars Børre Hallem, museumspedagog med bakgrunn fra tidligere Aker barnehage i Verdal. Nå kjent som historieformidler på Stiklestad, hvor han viser fram det rekonstruerte langhuset fra siste del av vikingtida, og arrangerer lekeslag for barn hver sommer – en rekonstruering av norgeshistoriens mest kjente slag.

– Husk, vi er venner

– Nå skal vi leke det som skjedde den gangen. Husk, vi er venner, sier Hallem.

Parallelt med at historien om Olav den hellige spiller seg ut på slagmarken, er den andre halvdelen av deltakerne på samlingen inne med Rune Storli fra DMMH, som gir faglige perspektiver på denne typen lek i barnehagen.

Tidligere har han snakket med barnehage.no om tema som hvorfor boltreleken er verdifull, og hvorfor superhelter og rollelek kan være en gullgruve for pedagogisk arbeid. Og antydet at menn har et ansvar for at denne typen lek løftes fram, fordi de gjerne har erfaring med den fra egen barndom.

Selve slaget er kort og intensivt. Det er over på et par minutter, med samme utfall som for snart tusen år siden.

Praksis, teori og refleksjon

Ellers preges samlingen av sosialt fellesskap og erfaringsutveksling på tvers av barnehagene de om lag 50 deltakerne kommer fra.

På det faglige programmet står også teori og praktisk utprøving med tilføring av enkle materialer i barnehagen for å utforske naturvitenskapelige begreper som skråplan, vektstang og vippepunkt. I tillegg til refleksjon over ulike roller en kan se for seg at ansatte kan møte barna på i utforsking av naturen. Teori, samtale og praktiske oppgaver knyttet til digitale verktøy i barnehagene er også tema denne gang.

Ifølge koordinator for MIB (Menn i barnehagen) Trøndelag, Ingar Arne Aae, er samlingen viktig både fordi menn vil jobbe lenger i barnehagen hvis de møter andre menn i barnehage. Og fordi den gir faglig påfyll som kommer barnehagen til gode.

Seks menn i barnehage

Ifølge SSB utgjorde menn 10,9 prosent av alle ansatte i norske barnehager i 2024. Slik svarer seks av deltakerne på MIB-samlingen om sin opplevelse av å være menn i yrket.

Erik Pedersen, Okstadvegen barnehage, Trondheim

1) – Å være mann i barnehagen betyr at jeg kan være en rollemodell for barna. Videreutvikle opplevelser fra egen barndom. Gi dem det. Vise dem at en mann kan gråte, le, ha det gøy, ha det tøft. At en mann kan være over hele linja, akkurat som kvinner.

2) – Før var det mer stereotypisk det med å få inn mannen, få inn herreleken, få inn boltreleken - få inn den allsidige personen som kan dra høyt og lavt med ungene. Jeg har jobbet 20 år i barnehage, og nå ser man at menn begynner å ta mer det som før har vært mer forbundet med kvinner. Det som går på følelser, og på å bekrefte barns følelser. Boltreleken har vi selvfølgelig et ansvar for at vi viser i barnehagen. Men vi klarer å vise den samtidig som vi klarer å vise mye mer nå, synes jeg. Og vi baker mer inn i boltreleken. Det er ikke lenger bare en lek vi setter i gang og er med på sammen med ungene, men vi tar så mye mer av hele fagspekteret inn i leken enn vi gjorde før.

3) – Vær den du er, og vær stolt av å jobbe i en barnehage. For du utvikler neste generasjon. Du er med på å gi neste generasjon verdier som vi i barnehagen står inne for. Og du viser at det er greit å være mann og ha følelser.

Lennart Krokstadnes, Tollmoen barnehage, Meråker

1) – Det fins en arena for menn i barnehage. Det er mange som vokser opp uten en farsfigur i hjemmet. Jeg ser stor nytte av å være en rollemodell.

2) – Mitt inntrykk er at det er mest menn som utfører den type lek. Men i dag er det flere kvinner som blir med på den typen lek også. På boltrelek og fysisk aktivitet. Det er bra.

3) – Du får ingen arbeidsdag som er lik. Det er noe nytt hver dag, og du får så mye tilbake fra ungene.

– Så det er en anbefaling?

– Det er en anbefaling. Det er en veldig givende jobb, du gir litt av deg selv, men du får så mye mer tilbake. De som har arbeidslivsfag på skolen, må bare prøve. Vi har mange elever fra ungdomsskole som er inne i barnehagen for å bli mer kjent med yrket. Og jeg oppfordrer flere gutter til å hive seg på.

Jonas Lauvsnes Heir, Vinne barnehage, Verdal

1) – Jeg tror fremdeles det betyr veldig mye, jeg, for kvaliteten i barnehagene. Jeg ser at unger responderer veldig forskjellig på kvinner og menn. Og jeg har et inntrykk av at den sosiale kulturen på arbeidsplassen blir annerledes der det er menn. Jeg ser at foreldregruppa, spesielt fedre, setter pris på å møte menn i barnehagen. Mange fedre slapper litt mer av på det de kanskje ikke opplever som sin arena. Det er selvfølgelig veldig mange kvinner som har samme egenskaper som menn med tanke på energi og interesser - som definerer veldig mye av det som foregår i en barnehage. Men vi har mange tradisjonsrike damer i barnehagen også, som kanskje fokuserer mer på omsorg enn hva menn gjør. Jeg tror menn fokuserer på omsorg også, men på en annen måte.

2) – Jeg tror det, for mange. For at man skal klare å rekruttere menn inn i barnehagen, så er man på en måte nødt til å legge litt vekt på de områdene i barnehagene. At du kan utøve akkurat det, når du jobber med unger. Mitt inntrykk er at det er veldig mange menn som ikke er klar over at du kan skape din egen hverdag med de interessene du har. Ungene sjekker fort ut når det kommer en mann i barnehagen, om han er «lekbar». Kanskje henger det sammen med at de har ulike foreldreroller hjemme også, der far tar seg av den fysiske lekinga. Når de kommer i barnehagen er det kanskje det de forventer at menn skal gjøre.

– Er det rom for andre interesser enn boltrelek, idrett og friluftsliv?

– Helt klart. Menn er også forskjellige. Jeg mener ikke at det kun er stereotypiske mannsroller som dominerer i en barnehage. Det barnehageansatte er interessert i, kan det drives pedagogikk på: Er det fotball - så fysisk fostring, lesing - så språkutvikling, håndarbeid - så finmotorikk. Det fins mange forskjellige menn i barnehage også.

3) - Det må være å ha det gøy når du er på jobb. Jeg tror det er med voksne som med unger, at hvis du har det artig, så trives du. Det igjen igangsetter ganske mye av det vi jobber med i barnehagen også. Indremotivasjonen, det å ha lyst til å gjøre ting, lyst til å leke seg - selv om det forventes at voksne leker mindre. De som klarer å leke litt mer, de er veldig gode kolleger.

Joakim Storli, Munkeby gård- og naturbarnehage, Levanger

1) – Det handler om å gi dem som trenger det et mannlig forbilde. Det har vært mye stigma nesten, rundt menn som jobber i barnehage. At det er et kvinneyrke. Det er viktig å få brutt litt med det, og vise at det fins menn som passer i omsorgsyrker. Det gjør oss ikke mindre mannlig.

2) – Det appellerer til mange. Men det er kanskje ikke det som primært appellerer. Det er jo det at man kan gjøre ting som man interesserer seg for sammen med ungene. Man får påvirket hverdagen sin på en helt annen måte i barnehagene enn i mange andre yrker. Jeg er for eksempel veldig interessert i natur og friluftsliv, og har mulighet til å ta den interessen inn i barnehagen og skape den interessen for ungene også. Og jeg er aktiv i Røde Kors i tillegg. Så vi har fått innført ei førstehjelpsuke i barnehagen, der ungene lærer om førstehjelp også. Det handler mye om hva folk er interessert i.

– Er det rom for alle typer interesser blant menn i barnehage?

– Ja, det vil jeg påstå. Absolutt.

3) – Som nyansatt i barnehage; tør å by på deg selv. Våg å bruke egne interesser litt inn sammen med ungene. Enten det er jakt, data eller kunst. Man kan få til ganske mye kult bare ved å bruke det man er interessert i selv.

Odd Hugo Bulling, Majorstuen barnehage, Trondheim

1) – Det med mann i barnehage er mye det samme nå som da jeg gikk i barnehage, tror jeg. Det var menn som lekte med oss, og kvinner som passet på. Også nå opplever jeg at menn er litt mer aktiv i leken. Vi er de voksne som blir litt mer skitten og litt mer svett.

– Du er ikke redd for hva dine kvinnelige kolleger vil si til dette?

– Nei, jeg gjør et lite poeng ut av det. For eksempel, hvis vi er i fjæra, så løfter jeg på steiner og finner krabber med barna. Så står en kollega på land med krysseliste og teller at alle ungene er på plass. Vi har alle ulike ulike oppgaver i løpet av en dag. Alle har forskjellige roller. Noen har mye som må ordnes før de kan lekeslåss litt, eller grave etter mark. Andre kan forsømme de praktiske oppgavene, for heller å prioritere å leke.

2) – Jeg blir ofte spurt om jeg er en sånn friluftsfyr fordi jeg jobber i barnehage. Nei, jeg er ikke det. Jeg er en omsorgsperson først og fremst.

– Er det rom for alle typer interesser for menn i barnehage?

– Ja, det er det. Det er litt mer variert hvilke menn du finner i barnehage i 2025, enn før. Det er fortsatt mange friluftsfolk med kniv i beltet, og dem som spiller i band. Men nå er barnehage mer anerkjent som yrke, profesjon og fag enn før. Det kan egentlig tiltrekke hvem som helst.

3) – Mitt råd til hvem som helst som er ung, er enten IT eller å jobbe med folk. Mye annet kan byttes ut med maskiner eller AI. Men det må alltid gode mennesker til å jobbe med barn. Den indre motivasjonen man har ved å føle og merke konkret at det jeg gjør har stor verdi, betyr mye. Man føler seg veldig viktig av å jobbe i barnehage. 

Gregorio Pena Gonzales, Beitstad barnehage, Steinkjer

1) – Jeg tror ikke det er stor forskjell på mann og kvinne i barnehagen. Som ansatt kan man gjøre en strålende jobb. Likevel er det forskjeller. Menn - det kan være en naturlig eller kulturell årsak - gjør ting annerledes med ungene. Vi ser ting på en annen måte når vi er i kontakt med barna, og det sosiale samspillet mellom barna. Det betyr ikke at det er bedre. Kvinner og menn komplementerer hverandre.

– Som rollemodeller?

– Ja. I 2025 synes jeg det er viktigere enn før, med gode rollemodeller. Som kan være litt «tøffe gutter», men likevel hjertevarm og koselig. Jeg synes vi generelt i samfunnet ser en skremmende utvikling i guttemiljøet, både med tanke på språkbruk og handlinger. Det går på respekt for andre. Jeg synes generasjonene som kommer trenger gode rollemodeller, og det starter i barnehagen.

2) - Ofte. Men da tror jeg det er selvvalgt. Det er et kulturelt tema. Vi menn tiltrekkes til det vi er komfortable med, det vi er sikre på. Det betyr ikke at vi ikke kan gjøre andre oppgaver. For meg er det enklere å ha en friluftslek og jakte bjørn i skogen, enn å sette meg ned og ha et teselskap. Selv om jeg kan være en skikkelig god teselskapsmann på leken. Men jeg tiltrekkes av bjørnejakta i skogen.

3) - For det første: velg riktig. Det er tre ting som er veldig viktig i barnehagen: Hjertevarme, humør og tålmodighet. Har du de tre, kan du ha en kjempe arbeidsplass. Barnehagen er et eventyr. Når du kommer inn døra, vet du ikke hva dagen bringer. Du kan bli sjørøver, prinsesse - alt mulig. Og jobben din har utvikling. Du har et stort ansvar i barnehagen, ikke bare for å passe på, men for å utvikle ungene til å være et godt menneske i framtiden. Du skal lære dem masse, spesielt sosiale regler. Med tålmodighet, godt humør og hjertevarme kommer du langt. Og ikke vær redd for å ta feil. Ungene tar feil hele tida, og lærer av sine feil. Det gjelder ansatte også.